Får heroin av staten: – Tusen ganger tryggere enn gatedop

Det kan høres selvmotsigende ut: Å behandle heroinavhengighet med heroin.

Likevel er det nettopp det som er hensikten med heroinassistert behandling (HAB). Pasientene får medisinsk heroin under oppsyn av helsepersonell, med tett medisinsk og psykososial oppfølging.

Etter fem år med prøveprosjekt i Oslo og Bergen anbefaler forskerne at tilbudet videreføres. Fra 2027 skal behandlingen bli et permanent tilbud ved de to etablerte klinikkene.

– Det er så mye gevinst i det, sier leder av brukerorganisasjonen ProLAR Nett, Ronny Bjørnestad, til ABC Nyheter.

Men hva er det egentlig som gjør at noen trenger heroin som medisin – og hvilke resultater har man sett?

Les også: – Se etter endringer

For dem som ikke får god nok hjelp av vanlig LAR

Heroinassistert behandling er en del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men er ment for en særlig utsatt gruppe.

Det dreier seg om mennesker med alvorlig og langvarig opioidavhengighet, der ordinær LAR-behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

– Mange av de som er i HAB har hatt flere behandlingsforsøk med metadon eller buprenorfin i LAR uten å nå ønskede behandlingsmål der. Å bli stabilisert i behandling er nødvendig for å oppnå bedring også på andre helseområder, slik som psykisk og somatisk helse. Vi ser at pasientene i HAB rapporterer gradvis bedring i både psykisk og somatisk helse i løpet av behandlingen, sier rusforsker Linda Elise Couëssurel Wüsthoff til ABC Nyheter.

Behandlingen innebærer at pasientene får diacetylmorfin, også kjent som farmasøytisk heroin. Legemiddelet gis under kontrollerte forhold på egne klinikker.

– Mange sier at «dette har reddet livet mitt», sier Wüsthoff.

Ifølge Bjørnestad er det nettopp medisinen som er en viktig grunn til at noen pasienter søker seg til tilbudet.

– Det er den typen medisin som er mest lik den de har vært avhengige av og brukt og misbrukt i mange år, sier han.

Han peker på at LAR de siste årene har fått et bredere utvalg av legemidler, men at flere av alternativene ikke var tilgjengelige da HAB startet opp.

– Den viktigste grunnen er at de da får den medisinen de mener de trenger.

I motsetning til enkelte andre LAR-legemidler får ikke pasientene med seg medisinen hjem. De må møte opp på klinikken for å få dosene sine, men ifølge Bjørnestad er ikke alle pasientene like fornøyde med det.

– Mange brukere har uttrykt at det er litt for rigid, sier Bjørnestad.

Slik fungerer behandlingen

Pasientene møter som hovedregel opp to ganger daglig, sju dager i uken. De får medisinen under tilsyn av helsepersonell og blir observert etter inntaket. Ved klinikkene får de også tilgang til medisinsk og psykososial oppfølging fra blant annet sykepleiere, leger og sosionomer. 

Les også: Nøkkelen til å forstå autisme

Bjørnestad mener den daglige kontakten med helsepersonell er en viktig del av tilbudet.

– De får møte helsepersonell som har gode holdninger. De møter deg hver dag, og blir ganske godt kjent etter hvert, sier han.

Wüsthoff peker også på betydningen av den jevnlige kontakten med behandlingsapparatet. Selv korte møter kan ha en viktig funksjon, mener hun.

– Det er helt essensielt å beholde folk i behandling. Det vet vi er overdoseforebyggende. Selv en liten kontakt med behandlingsapparatet, vil redusere risikoen for overdoser, sier Wüsthoff.

Forskning: Kulde bremser aldring

livsstil

Samtidig mener Bjørnestad at oppfølgingen og sikkerhetsrutinene kan oppleves som omfattende.

– Litt av utfordringen er å prøve å få det litt løsere i kantene. Ja, det er alvorlig og vi skal følge med og være forsiktige, men man kan med fordel løsne opp litt på rigiditeten.

Han forteller at pasienter har gitt tilbakemeldinger om at klinikkene kan oppleves som sterile og sykehuspregede.

– Man blir overvåket konstant mens man er der inne. Det er positivt og litt negativt, for mange kan føle at det er en litt rar setting å være i, sier Bjørnestad.

– Tusen ganger tryggere enn «gatedop»

En viktig forskjell mellom heroinassistert behandling og bruk av illegalt heroin er at pasientene får et kontrollert legemiddel i trygge omgivelser.

– Det er tusen ganger tryggere enn «gatedop», sier Wüsthoff.

Hun viser til at pasientene får medisinen under medisinsk oppfølging, med helsepersonell til stede dersom noe skulle skje.

Det betyr likevel ikke at behandlingen er uten risiko. Det har også forekommet nesten-overdoser ved klinikkene. Derfor er observasjon og beredskap en viktig del av tilbudet.

Undersøkte 100.000 kreftpasienter: Tydelige funn

nyheter

Hva vet man om effekten?

I juni 2026 ble den nasjonale evalueringen av prøveprosjektet lagt fram. Forskerne har undersøkt blant annet pasientenes helse, rusmiddelbruk, kriminalitet, livskvalitet og kostnadene ved behandlingen.

Evalueringen viser gradvise forbedringer i blant annet helse, livskvalitet og heroinbruk. Det ble også registrert nedgang i enkelte former for kriminalitet.

Pasienter og pårørende beskrev bedre stabilitet i hverdagen, tryggere tilgang til legemidler og sterkere relasjoner til behandlere.

Forskerne understreker samtidig at resultatene må ses i lys av at dette er en liten gruppe med svært sammensatte utfordringer. Forbedringene var moderate og gradvise for pasientgruppen som helhet.

Et konkret utslag finner forskerne i pasientenes heroinbruk. Blant de 73 pasientene som hadde målinger på begge tidspunktene, gikk gjennomsnittlig antall dager med heroinbruk den siste måneden ned fra 19,9 dager ved behandlingsstart til 10,3 dager ved siste måling.

Også når det gjelder kriminalitet, fant forskerne en positiv utvikling. 29 prosent av deltakerne gikk fra å rapportere at de hadde begått kriminalitet de siste tre månedene, til å ikke lenger rapportere slike handlinger ved siste måling. Åtte prosent gikk motsatt vei.

For Bjørnestad handler flere av gevinstene om at pasientene får mulighet til å bruke mindre tid og penger på å skaffe rusmidler – og mer på vanlige gjøremål.

– De slipper det jaget de hadde før, med å skaffe penger, kjøpe stoff og bruke stoff. Det er mye stress og jag rundt det å være heroinavhengig, sier han.

Han forteller at brukerorganisasjonen har fått tilbakemeldinger om at pasienter får bedre kontroll over hverdagen når de kommer inn i et stabilt behandlingsløp.

– Vi ser at mange får fikset opp i leiligheten sin, kjøpt inn noen nye møbler og ryddet opp i gammelt rot. De får bedre livskvalitet og føler at de har det bedre psykisk og fysisk, sier Bjørnestad.

Han trekker også fram at pasientene får bruke pengene sine på andre ting enn rus.

– Man trenger litt mat og andre ting. I et vanlig liv trenger man de pengene man har til å bruke på vanlige ting.

Skal videreføres – men hvordan?

Evalueringen anbefaler at klinikkene i Oslo og Bergen videreføres. Samtidig peker forskerne på at driften og bemanningen bør gjennomgås for å finne muligheter for effektivisering.

Det er altså ikke bare et spørsmål om behandlingen skal fortsette, men også hvordan den skal organiseres framover.

Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at tilbudet skal bli permanent fra 2027. Det skal i første omgang videreføres ved de eksisterende klinikkene.

Forteller om diagnosen: – Må holde pusten

nyheter

For Bjørnestad er det viktig at tilbudet ikke bare videreføres på papiret, men at det også settes av nok ressurser til å drive det.

– Hvis det koster veldig mye, kan det gå på bekostning av noe annet. Det er jo det de er litt bekymret for i framtiden, sier han.

Han mener samtidig at det kan være mulig å gjøre tilbudet mindre ressurskrevende uten at det går ut over pasientsikkerheten.

Wüsthoff peker på at behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Hun understreker at målet ikke nødvendigvis er det samme for alle. Noen kan ha behov for behandlingen over kortere tid, mens andre trenger den lenger. For enkelte kan HAB også være et steg mot en mer stabil livssituasjon og etter hvert mindre ressurskrevende behandling, slik som ordinær LAR.

– Dette må selvsagt skje i samspill med pasientene, sier hun.

Les også: USA vil gi sårede soldater ketamin på slagmarken