Forsker fant sammenheng mellom håndbevegelser og kognitiv svikt: – Se etter endringer

Flere studier har funnet sammenhenger mellom redusert finmotorikk og kognitiv svikt eller demens.

Det forteller forsker Gro Gujord Tangen ved Nasjonalt senter for aldring og helse til ABC Nyheter.

Men problemer med fingerferdigheten er ikke i seg selv et tegn på kognitiv svikt. For å vurdere om det er grunn til bekymring, må man se på flere forhold.

Ifølge Tangen er det særlig viktig å være oppmerksom på om en person begynner å streve med oppgaver vedkommende tidligere mestret.

Fingrene samarbeidet dårligere

I en studie fra 2026 fant forskere at personer med mild kognitiv svikt hadde større problemer med å kontrollere kraften i fingrene.

Deltakerne hadde blant annet vanskeligere for å fordele kraften mellom fingrene og bruke like mye kraft når de gjentok den samme oppgaven.

Det betyr at fingrene ikke samarbeidet like presist fra gang til gang. Utfordringen handlet ikke nødvendigvis om hvor sterke hendene var, men om hvor godt deltakerne klarte å kontrollere kraften fingrene brukte.

Forskjellene kom altså fram i oppgaver som krevde presis kontroll over fingrene.

Merk at mild kognitiv svikt innebærer at hukommelsen eller andre mentale ferdigheter er mer svekket enn det som er vanlig ved aldring. Det er ikke det samme som demens, og ikke alle med mild kognitiv svikt utvikler demens.

Tangen har selv vært med på lignende forskning og sier at det ikke er helt ukjent at avanserte motoriske funksjoner kan bli påvirket tidlig.

– Hvis du er i ferd med å få kognitiv svikt, kan du også oppleve at du får litt større problemer med finmotorikken.

Hun forklarer at bevegelser vi vanligvis tar for gitt, egentlig krever et svært finjustert og avansert samspill mellom oppmerksomhet og koordinasjon.

Les også: Ny alzheimer-medisin: Stort framskritt

Studie: Dette kan utsette demens i mange år

livsstil

Betyr ikke nødvendigvis kognitiv svikt

Selv om forskning viser en sammenheng mellom håndfunksjon og kognitiv svikt, understreker Tangen at det kan være flere årsaker til at fingerferdigheten blir dårligere.

– Men det å bli litt klønete med fingrene betyr ikke at du er i ferd med å få kognitiv svikt, det kan også skyldes artrose og aldersforandringer.

Hun påpeker også at fingerferdighet alene ikke er nok til å avdekke kognitiv svikt.

– Fingerferdighet i seg selv er jo ikke et utredningsverktøy man bruker for å avdekke kognitiv svikt. Men hvis en person allerede har kognitiv svikt, kan slike endringer passe inn i det bildet vi ser.

Les også: Ny kreftmedisin godkjent: – Fantastisk

Dette er endringen du bør se etter

Svekket hukommelse, dårligere retningssans og problemer med å utføre daglige oppgaver er blant de mer kjente tegnene på kognitiv svikt.

Men ifølge Tangen er det særlig viktig å være oppmerksom på endringer i hvordan en person fungerer i hverdagen.

Det avgjørende er om oppgaver man tidligere mestret uten problemer, gradvis blir vanskeligere å gjennomføre.

– Har du betalt regningene fint i nettbanken før, og nå er det vanskelig, så er det en slik endring, forklarer Tangen.

Det samme kan gjelde dersom man begynner å få problemer med å strikke, spille gitar eller utføre andre aktiviteter man tidligere har behersket godt, uten at det finnes en åpenbar fysisk forklaring.

Global mangel på vaksine: Tor Sundby (85) reagerer

livsstil

Å glemme hvor man har lagt bilnøklene av og til, er som regel ikke grunn til bekymring. Det samme gjelder dersom man innimellom glemmer et navn eller en fødselsdato.

Mer bekymringsfullt kan det være dersom man begynner å glemme hendelser som nettopp har skjedd, som at naboen var på besøk tidligere på dagen eller om man får problemer med å finne fram på steder man tidligere har kjent godt.

Det viktigste er med andre ord ikke enkeltstående glipper eller at man av og til blir litt klønete, men om det har skjedd en tydelig endring i ferdigheter man tidligere har hatt.