Fant enorm «hvalkirkegård» på 7000 meters dyp

Langt nede på havbunnen i det sørøstlige Indiahavet har forskere gjort et oppsiktsvekkende funn: 

En enorm ansamling av hvalrester, spredt over et område på rundt 1200 kilometer.

I en ny studie publisert i Nature beskriver forskerne funnet som en «hvalnekropolis» i Diamantina-sonen, et dyphavsområde sør for Broken Ridge og Perth Abyssal Plain. Området ligger på mellom 4616 og 7001 meters dyp. 

Forskerne dokumenterte fem moderne naturlige hvalfall og 476 fossile hvaler. Ifølge studien viser isotopdatering at hvalfall har forekommet i området i minst 5,3 millioner år. 

Døde hvaler blir egne økosystemer

Når en hval dør og synker til havbunnen, kan kadaveret bli starten på et helt eget økosystem. Slike «hvalfall» fungerer som næringsrike oaser i det ellers næringsfattige dyphavet.

Stanset 70 etter «spion-test»

nyheter

I Diamantina-sonen fant forskerne spesialiserte samfunn av blant annet slangestjerner, beinborende marker og muslinger som lever i samspill med kjemiske prosesser i havbunnen.

På de fem aktive hvalfallene ble det registrert 35 ulike makrofauna-taksa, altså dyregrupper større enn 0,5 millimeter. 

Forskerne skriver at mange av artene kan være nye for vitenskapen.

Fant det dypeste aktive hvalfallet

Et av funnene skiller seg særlig ut. På 6789 meters dyp fant forskerne det de beskriver som det dypeste aktive hvalfall-samfunnet som er dokumentert.

Det besto av tre langstrakte ryggvirvler fra en nebbhval. Tidligere var hvalfall hovedsakelig kjent fra grunnere dybder, ofte ned til rundt 4000 meter, ifølge Nature-artikkelen. 

Forskerne mener funnet utvider den kjente dybdegrensen for slike økosystemer med mer enn 2500 meter.

Les også: Hvorfor strander så mange hvaler i Norge akkurat nå?

Kan gi ny kunnskap om nebbhvaler

De fleste hvalrestene forskerne fant, stammer fra nebbhvaler. 

Dette er en gruppe dyptdykkende hvaler som er vanskelige å studere, blant annet fordi de sjelden observeres og ofte først blir kjent gjennom strandinger.

I materialet fant forskerne fossiler fra både nålevende og utdødde arter. Blant funnene er rester som ble knyttet til Andrews’ nebbhval og Layards nebbhval, samt utdødde former som Pterocetus og Izikoziphius. En ny art, Pterocetus diamantinae, beskrives også i studien. 

Ifølge forskerne kan funnet gi et sjeldent innblikk i utviklingshistorien til dyptdykkende hvaler over millioner av år.

Slik kan hvalkirkegården ha oppstått

Forskerne har flere mulige forklaringer på hvorfor nettopp dette området har samlet så mange hvalrester.

Diamantina-sonen har ekstrem dybde, kompleks V-formet topografi og kan ha fungert som et viktig beiteområde for nebbhvaler. Samtidig kan døde hvaler ha blitt ledet og konsentrert på havbunnen av landskapet under vann.

Vi kan ha tatt feil om haier i alle år

nyheter

En annen viktig faktor er svært lav sedimentering. Det betyr at beinrester kan bli liggende eksponert på havbunnen i lang tid, i stedet for raskt å bli dekket av sedimenter. Nature-studien viser til at enkelte rester kan ha vært bevart i opptil 5,3 millioner år. 

Forskerne mener kombinasjonen av nebbhvalenes dykkeatferd, havbunnens topografi, lav sedimentering og tidlig fossilisering kan forklare hvorfor en slik «nekropolis» har oppstått.

Narvik: Fant 46 dyr fra istiden i grotte

Kan finnes flere skjulte hvalkirkegårder

Funnet kan få betydning for forståelsen av både dyphavsøkologi og hvalenes evolusjonshistorie.

Forskerne skriver at hvalfallene i Diamantina-sonen kan ha fungert som en slags «superkorridor» for spesialiserte dyphavsarter. 

Fant Viagra-stoffer i sjokolade

nyheter

Slike hvalfall kan dermed ha bidratt til spredning og utvikling av livsformer som er avhengige av kjemiske prosesser i dyphavet.

Studien åpner for at lignende skjulte hvalkirkegårder kan finnes andre steder i verdenshavene, særlig i områder der nebbhvaler lever og dykker dypt.

Nature-artikkelen peker blant annet på havområder ved Sør-Afrika, Den iberiske halvøy og Crozet- og Kerguelen-øyene som mulige steder med sammenlignbare arkiver på havbunnen.