EUs sentralbank i trøbbel i EU-domstolen

Det var en fullstappet sal tirsdag i EU-domstolen i Luxembourg da EUs sentralbank (ECB) og sjefen «Super» Mario Draghi måtte forsvare banken mot anklagene.

En gruppe euroskeptiske politikere og akademikere mener sentralbanken gjør det mulig for både stater og bedrifter å låne penger «gratis» uten risiko, gjennom de såkalte kvantitative lettelsene. Dette skal ødelegge prinsippet om fri konkurranse på markedet.

Da «trykker» sentralbanken (ECB) mer penger ved å kjøpe opp statsobligasjoner og gjeldsbrev fra banker og bedrifter. Risikoen flyttes i stedet over på europeiske skattebetalere, blant annet de tyske, som blir sittende igjen med en stor del av ansvaret dersom noe går galt, mener kritikere, skriver Reuters.

Dermed er sentralbanken er udemokratisk og bryter sitt mandat etter EU-traktaten, mener saksøkerne.

– Straffer pensjoner og driver boligprisvekst

– Programmet krasjer med forbudet mot direkte finansiering fra sentralbanken fordi den tillater aktørene på markedet å handle uten risiko og fjerner incentivet for medlemslandene til å ha en sunn finanspolitikk, sa advokat Hans-Detlef Horn, ifølge Bloomberg.

Horn representerer en gruppe europeiske konservative og reformister fra EU-parlamentet.

Det gjør også EU-parlamentariker og økonomiprofessor Joachim Starbatty, som mener ECB er «uten politisk kontroll» og at den billige kredittinnsprøytingen «setter pensjonene til europeiske borgere i spill og fører til overoppheting av eiendomsmarkedene.» Han sier at økonomiske ubalanser i EU kan ikke repareres med pengetrykking og lik vekslingskurs i alle EU-land.

– Retten burde sette grenser for programmet i fremtiden, slik at ECB ikke fullstendig blir et leketøy for finanspolitikken, sier Friedrich Heinemann, økonom ved det tyske instituttet for økonomisk forskning, ZEW, til Reuters.

19 milliarder om dagen

Saksøkerne har ventet i ett år på få saken opp for retten. To uker før de innledende høringene endelig startet, varslet sentralbanksjef Draghi at programmet skal innskrenkes, og avsluttes i desember 2018.

Som Handelsblatt påpeker, kjøper EUs sentralbank opp gjeld for to milliarder euro - 19 milliarder kroner - hver eneste dag.

I tillegg til banker, er mange store bedrifter bokført hos ECB, blant annet gigantene Shell, Total, Airbus, Bayer, BWM, Daimler, Volkswagen, m.m.

Programmet øker tilgangen på penger, som gjør det blant annet mulig å sette i gang med gigantiske sammenslåinger finansiert med gjeld. Da den franske matgiganten Danone tok over amerikanske WhiteWave, finansierte de hele overtakelsen med et obligasjonslån på 950 milliarder kroner, noe som doblet selskapets samlede gjeld.

Minst 50 gigantiske «gjeld-zombier» i EU

En analyse fra Bank of America advarer om at 50 av eurosonens (land som har adoptert euro) 600 største bedrifter er «zombier» fordi de i realiteten betaler så lite på gjelda de har, at de vil kollapse dersom støtten fra ECB forsvinner. I stedet for å betale ned gjeld, så kan de refinansiere de med ny gjeld. Ikke helt ulikt betale ned kredittkort med et nytt kredittkort, som sett i «Luksusfellen».

Advokatene til EUs sentralbank forsvarer programmet med at det er innenfor ECBs mandag og «i alles interesse». Draghi mener programmet har vært «svært effektivt». Inflasjonen i eurosonen økte fra 1,2 prosent i april til 1,9 prosent i mai, skriver NTB. Dermed har inflasjonen nesten nådd ECBs inflasjonsmål på 2 prosent.