– Pensjonistene vil ta regningen for den neste finanskrisen

3.244 dager med eventyrlig børsopptur får eksperter ved Verdens økonomiske forum til å rope varsku for en stor korreksjon på børsen, skriver Aftenposten.

En korreksjon som i verste fall kan utløse en finanskrise. Finanskriser kan være både regionale og globale, og har kommet og gått siden pengene ble oppfunnet. Finanskrisen i 2008 og dot-com boblen i 2001, børskrakkene i 1987 og 1974 rammet hele verden, for å nevne noen.

1929-krakket er like kjent som Svartedauden.

Les også: Tysk storbank tror ny finanskrise er under oppseiling

Ved tidligere kriser har sentralbankene kunnet sette ned rentene kraftig for å få liv i økonomien. Problemet er at dag er styringsrentene fortsatt nær null, eller under null, i mange vestlige land, mens sentralbankene har sendt enda mer penger ut i systemet gjennom såkalte kvantitative lettelser.

Professor Kenneth Rogoff mener verden har ikke noen plan for å hanskes med finanskrisen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ingen plan

– Hvis det skulle komme en ny finanskrise, har vi ikke engang en plan A, sier økonomiprofessor Kenneth Rogoff ved Harvard-universitetet til Aftenposten.

– Når noe har gått opp så mye så lenge, er det lett å se for seg et børsfall på 20 prosent, men jeg er usikker på hvor blodig det vil bli for resten av økonomien, sier han til avisen.

Les også: Ekspert varsler ny finanskrise i Norge

Jan Ludvig Andreassen, som overvåker av makroøkonomien i inn-og utland for Eika-gruppen, har vært inne på temaet.

– Har vi en plan, Jan?

– Nei, svarer Andreassen kjapt.

– Vi må jo ha en plan?

– Den klassiske løsningen er å sette ned renta. Det gjorde vi under forrige finanskrise. Når renta går ned, investeres det mer i både bedrifter, aksjer, utleieboliger, overalt hvor det er lettere å hente inn fortjeneste. Alt dette er kjøpt med lånte penger. Når renta går mot null så byr folk nær sagt hva som helst, siden gjelda er lettere å betjene og prisene går til himmels. Store deler av verden har basert seg på at renta går aldri opp igjen, sier Andreassen til ABC Nyheter.

Les også: «Folkets mann mot eliten» vil svekke kontrollen med Wall Street

– Negativ rente hjelper ikke

– Hva med negativ rente?

– Den vil ikke ha så stor effekt. I eurosonen er innskuddsrenta i sentralbanken allerede på - 0,4 prosent. Den beste boliglånsrenta til publikum ligger på 1,2. Bankene må jo overleve de og. Dessuten har folk veldig mye gjeld allerede. Det nærmer seg et metningspunkt der de har så mye i gjeld at de ikke vil ta opp mer lån, uansett hvor lav renta er, slik som mange i Danmark, sier Andreassen.

«Super» Mario Draghi, EUs sentralbanksjef, har holdt rentene nær null uendret siden 2016. Foto: Arne Dedert / AP / NTB scanpix

– I tillegg har sentralbankene satt i gang med kvantitative lettelser. De lager flere penger som de kjøper opp eksisterende gjeldsbrev med, som får bankene til å låne ut enda mer penger.

Hva kan egentlig gå galt?

Tina Fordham, sjefanalytiker for politikk i Citibank sier til Aftenposten at hun blir litt nervøs når hun snakker med investorer for tiden

– Holdningen er litt «Hva kan egentlig gå galt?», noe som er et typisk trekk sent i en oppgangsperiode. Jeg kommer ikke med noe dommedagsscenario. Jeg tror en omfattende makroøkonomisk hendelse må til for å stoppe oppgangen, men risikoen for slike hendelser er også større enn på lenge. Statusen til det internasjonale systemet og muligheten til å samarbeide om å bekjempe trusler, er dypt usikker.

– Vi blir Japan

– Så hva vil skje ved neste finanskrise, Jan?

– Da blir vi Japan, sier Andreassen, som skal snakke om temaet nærmere på Valutaseminaret til samfunnsøkonomene neste uke.

Japanske forretningsmenn ber for velstand i økonomien ved tempelet Kanda Myojin i Tokyo ved starten av det nye året. Foto: Kimimasa Mayama / EPA

– Da må de kvantitative lettelsene utvides og sentralbankene må kjøpe opp enda mer gjeld. I Japan eier sentralbanken halvparten av statsgjelda. Du får en stagnasjon i økonomien og en ny virkelighet. Alt som bør bygges er bygd og Boom-bust-syklusene som skaper finanskrisene blir borte og sentralbanken kommer til å eie mesteparten av gjelda.

– Pensjonistene tar regningen

– Er det ingen som blir nødt til å ta regningen til slutt?

– Vi selv, gjennom våre pensjoner. Disse kommer ikke til å bli inflasjonsjustert. Selv om inflasjonen er lav, la oss si 1 prosent i året, vil vi da miste ti prosent av kjøpekraften over ti år, sier Andreassen.