Har Høyre glemt hvorfor vi stemte på dem?

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

Jeg har stemt Høyre i over 40 år. Partiet har vært garantisten for ansvarlig økonomi, reformer og et klart blikk mot Europa. Nå ser jeg et parti som er i ferd med å miste denne rollen.

Høyre har et tydelig politisk merkenavn som Europas parti og reformpartiet gjennom institusjoner, men velger det bekvemme hver gang det koster å bruke det.

Høyre velger det som gir minst konflikt, ikke mest omstilling.

På landsmøtet i 2025 vedtok Høyre å arbeide aktivt for EU-medlemskap og rask oppstart av forhandlinger dersom situasjonen tilsier det. 

Høyre har en konsekvent ja-linje til europeisk integrasjon. Arbeiderpartiet har lagt bort sin gamle ja-identitet, mens Senterpartiet og deler av venstresiden er tydelige motstandere. Fremskrittspartiet vil begrense bindingene. 

Høyre kunne vært partiet som sier at «Norge skal av sikkerhets- og økonomiske grunner forankres tettere i Europa, og vi står for den linjen også når det blåser». 

I stedet ble vedtaket raskt tonet ned og omtalt som et grunnlag for diskusjon. Partiet vil ikke gå i front før et klart flertall i befolkningen har dannet seg. Budskapet blir at «Vi velger Europa, men bare hvis alle andre gjør det først».

For et parti som skal være garantist for langsiktige beslutninger, er det et alvorlig faresignal. 

Les også i Finansavisen: Høyre er partert og glemt

Uklar kurs mot Europa gjør det vanskeligere å planlegge investeringer, sikkerhetspolitikk og rammevilkår for norsk næringsliv.

Dette handler om mer enn språk. Det handler om evnen til omstilling og om Høyre er villig til å sende kostbare politiske signaler eller bare billige.

Et standpunkt som holdes gjennom en valgkamp der flertallet sier nei, er et kostbart signal. Velgere og samarbeidspartnere ser at Høyre faktisk mener noe, også når det kan koste stemmer. Slik bygges tillit.

Et standpunkt som forties når det blir ubehagelig, er et billig signal. Man får applaus på landsmøtet, men styrer etter neste måling. For dem som trenger stabile rammer med tanke på etablering og langsiktige investeringer, er forskjellen avgjørende.

Er Høyre et posisjonsparti eller et komfortparti?

Når partiet støtter skipstunnelen på Stad, åpner for samtaler med Arbeiderpartiet om formuesskatten og stiller seg bak Skattekommisjonens begrensede endringer i skatt og offentlig sektor, sier det noe om komfortpartiet.

Høyre velger det som gir minst konflikt, ikke mest omstilling.

Samtidig har Høyre en historisk tradisjon som passer godt for dagens behov, men denne brukes nesten ikke.

Willoch-reformene var strukturelle, gradvise endringer av banker, telekom, handel, boligmarked og reguleringer. Partiet brukte lovverk og forvaltning til å åpne økonomien og øke produktiviteten.

Man får applaus på landsmøtet, men styrer etter neste måling.

Norge skal gjennom krevende omstillinger når vi skal gå fra en olje- og anleggslogikk til en kunnskaps- og teknologibasert tjenesteøkonomi. Det krever reformer i skattesystemet, reguleringer og endringer i offentlig sektor. Det har Høyre historisk vært best på.

Fremskrittspartiet byr på enkeltstående skattekutt, mens Arbeiderpartiet vil ha mer av det samme. Høyre kunne vært partiet som sier at «Vi endrer systemene slik at Norge får mer trygghet, høyere produktivitet og bedre rammevilkår for å bygge og skalere norske bedrifter».

Det er Høyres konkurransefortrinn – politisk og økonomisk.

Det som kan gi Høyre en stigende kurve og stabile rammer for omstilling, er et klart merkenavn og en tydelig, annerledes politikk. 

To linjer peker seg ut: Høyre som Europas parti i Norge og som reformparti gjennom institusjoner.

Til slutt står det igjen ett enkelt, men krevende spørsmål:

Er partiledelsen villig til å stå ved en kostbar politisk linje, med EU-integrasjon og strukturreformer gjennom en hel valgkamp, også når målingene går imot og lekkasjen til Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet fortsatt er reell?

Er svaret ja, kan Høyre igjen bli et parti som betyr noe for Norges økonomi og omstilling. Er svaret nei, blir nye slagord og kampanjer bare pynt på en merkevare som har mistet innholdet sitt.

Velgerne fortjener å vite om Høyre fortsatt vil ta kostnaden ved å være Europas parti og reformpartiet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.