Ekspert analyserte Kong Haralds ikoniske tale: – Den var nokså radikal

1.september 2016 sto kong Harald foran 1500 gjester i Slottsparken og stilte et tilsynelatende enkelt spørsmål:

Hva er Norge?

Svaret begynte med fjell, fjorder, vidder og skjærgård, midnattssol og mørketid. Ord mange ville brukt til å beskrive landet vårt. Så skiftet kongen spor.

– Men Norge er fremfor alt mennesker.

Deretter fulgte oppramsingen som skulle gjøre talen til en av de mest minneverdige i kong Haralds 35 år på tronen.

Nordmenn var innvandrere fra Afghanistan, Pakistan, Polen, Somalia og Syria. De var rike og fattige, funksjonsfriske og rullestolbrukere, enslige, skilte og barnefamilier.

Så kom formuleringene som gikk Norge – og verden – rundt.

– Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

På dagen ti år senere har talen fått en ny aktualitet. Kong Harald døde fredag 28. august, 89 år gammel. 

Da statsminister Jonas Gahr Støre samme dag skulle oppsummere kongens syn på landet han hadde vært konge for, hentet han nettopp fram ordene fra 2016: «Norge er dere. Norge er oss».

Støre mente de uttrykte noe grunnleggende ved kongens syn: Alle skulle høre til.

Les også: Idretts-Norge hyller «idrettskongen»

– Skjønte at den ville bli husket

Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, analyserte talen sammen med den danske forskeren Marie Lund året etter.

Han forteller til ABC Nyheter at reaksjonene gjorde det tydelig allerede i 2016 at dette ikke kom til å bli husket som en helt vanlig velkomsttale.

– Allerede dagen etter hadde mer enn én million mennesker sett NRKs video. Den ble tekstet på engelsk og omtalt i medier fra Storbritannia til India. Særlig kongens ord om homofile vakte internasjonal oppmerksomhet. Responsen var veldig umiddelbar, så jeg skjønte at den kom til å bli husket, erindrer Tønnesson.

Ifølge Tønnesson var det nettopp disse få setningene som ga talen sprengkraft: Kongen plasserte homofile, ulike religioner og ateister helt eksplisitt innenfor begrepet «nordmenn».

– Den var nokså radikal, sier han.

Mer politisk enn det kunne virke som

En monark søker vanligvis mot det retorikere kaller doxa – forestillinger og verdier som det finnes bred enighet om i samfunnet, forklarer professoren.

I 2016 befant enkelte av kongens formuleringer seg, ifølge Tønnesson, nærmere kanten av dette konsensusområdet. Holdninger til homofili var fortsatt omstridt i deler av befolkningen, og debatten om innvandring og religion var svært betent etter flyktningkrisen året før.

Dermed gjorde kongen mer enn å ramse opp hvem som bodde i Norge.

I analysen fra 2017 skriver Lund og Tønnesson at talen på den ene siden hyller nasjonalfølelsen og verdiene som binder landet sammen. Samtidig argumenterer den indirekte mot en forståelse av nasjonen først og fremst basert på felles historie og kultur, og presenterer et mer mangfoldig alternativ.

– Jeg vil si at den er nokså sterkt politisk, sier Tønnesson i dag.

Det kom også motreaksjoner. Blant annet kritiserte kunsthistoriker Tommy Sørbø kongen for ikke å gi kultur og historie større plass i definisjonen av det norske, mens forfatter Kaj Skagen senere etterlyste den felles historien, litteraturen, religionen og kulturarven.

Det illustrerer et paradoks ved talen, mener Tønnesson: Jo tydeligere den inkluderer enkelte grupper, desto klarere markerer den også hvilke verdier som ikke får plass i fellesskapet den beskriver.

Les også: – Han hadde konkurranseinstinkt til tusen

Kan leses som en unnskyldning

Tønnesson mener talen også kan forstås som en del av en langt lengre norsk historie.

– Det er absolutt rimelig å lese den som en slags indirekte unnskyldning, sier han.

I forskernes analyse kobles talen til grupper som historisk er blitt holdt utenfor: jødene gjennom Grunnlovens jødeparagraf, samene gjennom fornorskingen og tatere som ble utsatt for tvangssterilisering.

Også skammen rundt fattigdom, skilsmisse og homofili blir trukket fram som et bakteppe for kongens systematiske inkludering.

Tønnesson trekker i dag også fram et punkt som lett havner i skyggen av de mest siterte formuleringene.

Kongen nevnte uttrykkelig «funksjonsfriske og rullestolbrukere», samtidig som mennesker med ulike funksjonsnedsettelser var blant gjestene i Slottsparken. Det var betydningsfullt, mener professoren, fordi funksjonshemmede lenge hadde hatt en mindre synlig plass i den offentlige mangfoldsdebatten.

Kongen ga ordene ekstra kraft

Kunne en statsminister sagt omtrent det samme?

Tønnesson tviler på at virkningen ville vært den samme.

Kongen hadde det retorikere kaller en sterk etos: troverdighet og autoritet. Noe fulgte automatisk med rollen som statsoverhode, men mye hadde Harald selv opparbeidet gjennom flere tiår.

– Han hadde den institusjonelle etosen som ligger i kongerollen, men også den han selv hadde bygd opp gjennom tidligere taler og som person, sier Tønnesson.

Den kombinasjonen gjorde det mulig for kongen å si noe som lå nær politiske konfliktlinjer, uten selv å være partipolitiker.

Kong Haralds beste vitser

nyheter

Talen lever videre etter kongens død

Etter dødsfallet er nettopp hagefesttalen blitt hentet fram igjen.

Forfatter Sumaya Jirde Ali skrev i Klassekampen at kong Harald hadde «tenkt på mennesker som meg», og at hun derfor kunne tenke på Norge som sitt hjem. Også i Støres offisielle minnetale fikk ordene fra 2016 en sentral plass.

Det er i seg selv med på å forme ettermælet, påpeker Tønnesson.

Men han advarer samtidig mot å gjøre én tale til hele fortellingen om kong Harald.

Bare noen måneder etter hagefesten la kongen i nyttårstalen langt større vekt på røtter, kulturarv, religiøse tradisjoner og kristen forankring. Tønnesson beskriver det som en tydelig justering av budskapet fra Slottsparken.

Tønnesson mener derfor at måten 2016-talen nå løftes fram på også sier noe om hvordan ettertiden ønsker å huske kongen.

– Ved å betone den talen, og ikke for eksempel nyttårstalen som fulgte, gjør man på en måte kongen veldig liberal, sier han.

Om ti eller femten år tror han bildet kan være mer sammensatt.

Men i disse dager gir ordene kong Harald valgte denne septemberdagen for ti år siden fortsatt gjenklang:

Norge er dere. Norge er oss.