Nye Norge

Advarer mot flere særnorske klimakrav: – Blir avviklingspolitikk

Regjeringen mener oljenæringen allerede møter svært harde klimakrav. MDG mener konklusjonen bør være den motsatte: Kravene er ikke strenge nok.

Kvitebjørn-plattformen sees som en liten silhuett på havet under dramatiske skyer.
Kvitebjørn-plattformen mot mørke skyer i Nordsjøen utenfor kysten ved Bergen.
Publisert

Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) i Energidepartementet advarer mot å legge nye norske klimakrav på toppen av regelverket olje- og gassnæringen allerede møter.

Mann med briller, blå dress og rødt slips står utendørs med uskarp bybakgrunn.
Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i Energidepartementet advarer mot nye særnorske krav for olje- og gassnæringen.

– Vi må være forsiktige med å ha for mange særnorske fordyrende krav, for da blir det en ren avviklingspolitikk, sa Skjevrak under KonKrafts arrangement på Arendalsuka.

Bakgrunnen er at utslipp fra olje- og gassproduksjonen omfattes både av EUs kvotesystem og den norske CO2-avgiften.

– Vi har jo allerede fra norsk side pålagt olje- og gassnæringa den høyeste CO2-prisen, som jeg vil tro noen næring betaler noe sted i verden. Så det er allerede ganske harde krav, sa statssekretæren.

Les også: «Dramatisk» gass-situasjon i Europa

MDG: – Kravene er ikke strenge nok

Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG) reagerer på uttalelsene.

– Det er ganske merkelig å snakke om for høy CO2-avgift for oljebransjen samme uke som vi har fått vite hvor håpløst bakpå de er med å nå klimamålene sine. Alt tyder jo på at kravene ikke er strenge nok, sier hun til ABC Nyheter.

Frøya Sjursæther står i en tom stortingssal med røde stoler og trepanel.
Frøya Sjursæther avviser at dagens CO2-avgift kan beskrives som en avviklingspolitikk.

KonKrafts nye statusrapport viser at næringen ligger an til å kutte utslippene med rundt 42 prosent innen 2030 dersom planlagte og vedtatte tiltak gjennomføres.

Stortingets mål om 50 prosent reduksjon innen 2030 vil derimot ikke bli nådd. Næringen mener målet tidligst kan nås i 2035.

Sjursæther avviser også at dagens CO2-avgift kan beskrives som en avviklingspolitikk.

– Dessverre tyder ingenting på at CO2-avgiften fungerer som en avviklingspolitikk i dag – tvert imot prøver jo bransjen og stortingsflertallet lete etter mer olje og gass som vil gjøre klimakrisa enda verre.

Utreder CO2-avgiften

Skjevrak argumenterte under arrangementet for at CO2-avgiften etter hvert i større grad kan fungere som en fiskal avgift, fordi mange av tiltakene den opprinnelig skulle utløse allerede er gjennomført.

Han advarte om at ytterligere økninger kan gjøre ellers lønnsomme felt ulønnsomme og føre til raskere nedstenging.

Regjeringen har derfor satt i gang en ekstern utredning av hvilken betydning CO2-avgiften har for blant annet verdiskaping, arbeidsplasser og ressursforvaltning. Utredningen skal etter planen være ferdig i høst.

Sjursæther ønsker på sin side høyere avgift.

– Vi er for stadig økende CO2-avgift, men aller mest trenger vi en plan for utfasingen av olje og gass, så vi ikke går i blinde inn i en tid med stadig fallende gassetterspørsel i Europa og mindre og mindre aktivitet på sokkelen, enten vi vil eller ikke.