Ekstremvær truer jernbanen: – Ikke dimensjonert for dagens klima

– Det er en litt ekkel tanke at klimaendringene påvirker oss såpass mye, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane Nor, til ABC Nyheter.

Sommervarmen har allerede skapt konkrete problemer for både norsk og svensk jernbane.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

– Varmen fører med seg to hovedproblemer: Solslyng og påkjenninger på kontaktledningsanlegget, opplyserer Bråtebæk.

Kontaktledningene over sporet er laget av kobber. Når temperaturen stiger, utvider ledningene seg og blir slakkere. Da kan de bli revet ned.

– Når temperaturen bikker 30 grader, begynner problemene å oppstå. Det ser vi blant annet langs Sørlandsbanen. Vi har hatt noen tilfeller der kontaktledninger er blitt revet ned i sommer, bekrefter Bråtebæk.

Høye temperaturer har dessuten ført til lavere hastighet på deler av Sørlandsbanen, Bergensbanen og Gjøvikbanen, på grunn av fare for solslyng.

Brukte over én milliard

– Norge har en jernbane som går gjennom noe av Europas mest krevende natur- og værforhold. Derfor må vi jobbe målrettet med ulike sikringstiltak på de forskjellige delene av nettet, sier konsernsjef Agnete Johnsgaard-Lewis i Bane Nor, til ABC Nyheter.

I 2025 investerte Bane NOR mer enn én milliard kroner i tiltak som skal gjøre jernbanen mer robust mot ekstremvær.

– Vi investerer i å gjøre jernbanen mer robust mot mer nedbør, flere flomhendelser og et mer krevende klima enn det infrastrukturen opprinnelig ble bygget for, sier Johnsgaard-Lewis.

Setter ned farten

Jernbaneskinnene er laget av stål og utvider seg i varmen. Blir kreftene for store, kan sporet forskyve seg sideveis. Det kalles solslyng.

Der risikoen er størst kan farten bli satt ned når temperaturen stiger.

– Det skjer stort sett på kjente punkter, ofte i ytterkurver. God lokalkunnskap og lang erfaring gjør at vi vet hvor det er nødvendig med ekstra tiltak, sier Bråtebæk.

Et viktig tiltak for å forebygge solslyng er å ha nok pukk rundt og på utsiden av svillene. Pukken holder sporet på plass og gir større motstand når skinnene utvider seg.

Vannet bekymrer mest

Selv om varmen skaper problemer, er vann den klart største bekymringen for Bane Nor.

Styrtregn og flom kan overbelaste gamle grøfter og stikkrenner. Vannet kan finne nye løp, vaske ut masser under sporet, svekke jernbanefyllinger og brufundamenter eller utløse ras og skred.

Store deler av jernbanenettet ble bygget for mer enn 100 år siden. Mange strekninger går gjennom dalfører, langs elver eller under bratte fjellsider.

– For 100 år siden var klimaet veldig annerledes. Den største endringen handler om vann. Det regner mer intenst, og det kan komme svært mye vann på én gang, sier Bråtebæk.

– Jernbanen er mange steder ikke dimensjonert for dagens klima. Derfor styrker vi dreneringen og skifter ut stikkrenner, slik at vann fra sideterrenget blir ledet gjennom fyllingene og under jernbanen.

Dersom stikkrennene er for små, kan vannet demmes opp på den ene siden av sporet. Trykket kan da presse ut fyllingen eller vaske bort massene jernbanen ligger på.

Slår alarm: Kan bli tidenes varmeste

nyheter

Sikring av fjell

Investeringene i 2025 gikk blant annet til større stikkrenner, bedre grøfter og drenering, erosjonssikring og sikring av fyllinger, bruer og fjellsider. Flere tiltak er dimensjonert for å tåle en 200-årsflom.

Bane Nor bruker kameraer, sensorer og automatiske varslingssystemer. Digitale analyseverktøy og KI skal bidra til å oppdage svakheter før de fører til driftsstans.

Bråtebæk trekker fram fjellsikring og større stikkrenner som noe av det viktigste selskapet gjør.

– Det er umulig å sikre hele Norge, men mye av den forebyggende innsatsen går til fjellsidene. Vi bolter fast løse blokker og setter opp nett for å hindre stein i å nå sporet.

Mer regn om vinteren gjør også arbeidet vanskeligere.

– Tidligere hadde vi mer stabile, kalde vintre. Nå regner det også om vinteren. Vekslingen mellom vann, frost og tining tærer mer på infrastrukturen og kan løsne stein, sier Bråtebæk.

Store hendelser rammer hardest

Det er de store enkelthendelsene som har gjort mest skade på regulariteten de siste årene.

Under ekstremværet Hans i august 2023 undergravde flommen et fundament under Randklev bru ved Ringebu. To bruspenn havnet i Gudbrandsdalslågen, og Dovrebanen mistet den gjennomgående forbindelsen mellom Østlandet og Trøndelag.

Først 20. mai 2024, mer enn ni måneder senere, kunne person- og godstog igjen kjøre over brua.

– Det som har ødelagt for regulariteten de siste årene, er de store hendelsene. Randklev bru, som var stengt i ni måneder, er det tydeligste eksemplet, sier Bråtebæk.

– Må passasjerene forberede seg på stadig flere avbrudd som følge av klimaendringene?

– Ikke nødvendigvis. Det positive er at det nå er bred politisk enighet om at vi må ta vare på det vi har. Vedlikehold er høyere prioritert enn tidligere.

Månedskort blir billigere i hele landet til høsten – dette kan bli de nye prisene

nyheter

Tiltakene har redusert skadene

Bane Nor mener erfaringene fra Dovrebanen viser at forebygging virker.

En flom i 2013 førte til rundt 200 skadesteder og 70 feil som stanset trafikken på en del av banen. Etterpå ble dreneringssystemene oppgradert.

Da Hans rammet den samme strekningen ti år senere, var flommen kraftigere. Likevel ble det registrert 14 skadesteder og sju feil som stanset trafikken. Randklev bru ble imidlertid svært alvorlig skadet.

På Bergensbanen falt det 85 millimeter regn på 14 timer ved Flå i september 2025. Veier på begge sider av jernbanen raste ut, mens oppgraderte grøfter, stikkrenner og flomrør bidro til at banen unngikk større skader.

Levanger-skredet: Flere alvorlige brudd hos Bane Nor

Milliardetterslep

Klimatilpasningen skjer samtidig som store deler av jernbanen trenger vanlig vedlikehold og fornyelse.

Bane Nor anslår at jernbaneanlegg for 132,6 milliarder kroner må fornyes i løpet av de neste tolv årene. Kontaktledninger, sporveksler, skredsikring og stikkrenner er blant områdene med stort behov.

Eldre og slitt infrastruktur tåler mindre belastning. Dermed forsterker klimaendringene et vedlikeholdsproblem som allerede finnes.

Les også: Lover største togforbedring på 12 år

Sverige advarer

Norge er ikke alene om å møte nye utfordringer. Sverige har denne sommeren fått merke hvordan høye temperaturer kan ramme togtrafikken.

Minst 12 strekninger ble stengt eller fikk redusert hastighet under varmen i midten av juli. Trafikverket gikk opp i forsterket beredskap på grunn av fare for solkurver og skader på kontaktledningene. Mellom Sunne og Torsby i Värmland ble all togtrafikk stanset, ifølge SVT.

Problemene kom kort tid etter at Sveriges første nasjonale klima- og sårbarhetsanalyse ble lagt fram.

Analysen konkluderer med at skred, styrtregn, oversvømmelser og hetebølger nå er alvorlige trusler mot jernbanen. Et stort vedlikeholdsetterslep og få muligheter til å omdirigere tog gjør systemet ekstra sårbart.

Krasjet i Sverige – får kjøre uten fører i Norge

nyheter

Kan flytte spor inn i tunnel

Bane Nor har så langt ikke hatt en overordnet diskusjon om å flytte eksisterende spor bort fra særlig utsatte områder.

Bråtebæk utelukker likevel ikke at klimaendringene kan gjøre større grep nødvendig.

– Jeg ser ikke bort fra at det i særlig rasutsatte områder kan bli aktuelt å flytte jernbanen inn i tunnel, sier han.