Derfor ser punktligheten bedre ut enn hva du opplever

I 2024 var 86 prosent av alle persontog i rute, ifølge BaneNors punktlighetsstatistikk. Men dette tallet speiler bare en liten del av virkeligheten, for i tillegg til punktlighetsstatistikken, finnes det også en reguleritetsstatistikk, som forteller at 6,4 prosent av togene var innstilt på hele eller deler av ruten sin.

Og:

• Togene som ble innstilt, teller ikke i punktlighetsstatistikken, fordi et innstilt tog aldri er forsinket. 
• Tog som er planlagt innstilt, på grunn av oppgraderinger eller vedlikehold, telles ikke i regularitetsstatistikken.

Dette kommer på toppen av de offisielle tallene.

Så hvordan skal passasjerene få oversikt over den totale påliteligheten? Vi utfordret Roger Wold, som er leder for punktlighet og analyse i BaneNor.

Punktlighet og regularitet

– Å benytte punktlighets- og regularitetsstatisk som vi gjør, er en internasjonal standard, og du vil se det samme for eksempel hos Avinor, begynner Wold.

Han erkjenner at det kan være vanskelig for publikum å forstå hele bildet ut fra tallene som blir rapportert.

– Derfor jobber vi nå internt i BaneNor, og i sektoren for øvrig, med å se på nye måter å fremstille dataene på, der vi fanger opp både punktlighet og regularitet. Hvis den blir god nok, kan det bli aktuelt å dele rapporteringen offentlig, men det er komplekst å få til.

Noe som illustrerer utfordringen, er VGs oppsummering om at hvert tredje tog i 2024 var forsinket. Dette er et godt stykke unna 86 prosent punktlighet, som BaneNor rapporterer.

– Vi er ikke enige i premissene for VGs beregning. De regner forsinkelse ett sted på en lang rute som et forsinket tog, mens vi bare måler Oslo S og endestasjon. Hvis et tog er litt forsinket på veien, men senere kjører det inn, er det da forsinket? Å bli enig om slike definisjoner er vanskelig. For å få det helt presist måtte vi trolig vekte tallene med antall passasjer på hver stasjon for å finne ut hvor mange som blir berørt, sier Wold.

Innstillinger og delinnstillinger

Også med reguleritetsstatikken er det noen utfordringer: 

– To tredeler av alle innstillinger er delinnstillinger. Om et tog fra Oslo-Skien er innstilt på siste strekning mellom Porsgrunn og Skien, skal det da regnes som et innstilt tog? Antall passasjerer som berøres av innstillinger er avhengig av hvor på strekningen toget er innstilt, sier Wold.

BaneNor jobber ut fra et krav om 90 prosent punktlighet (definert som mindre enn fire minutter forsinket) og 97 prosent regularitet (at togene går). Alle planlagte innstillinger grunnet vedlikehold og utbygging holdes altså utenom avviksstatistikkene.

– Hvis vi hadde regnet inn planlagte innstillinger, ville regulariteten i 2024 vært 88 prosent, kommenterer Wold.

– Forstår politikerne som styrer bevilgningene hva som ligger bak tallene, og hva som er helhetsbildet?

– Til en viss grad tror jeg det, men folks opplevde punktlighet er uansett ulik, så det er vanskelig å representere befolkningens opplevelse med ett eller to tall. Vi reiser på ulike strekninger til ulike tidspunkter. I rushtiden er for eksempel punktligheten betydelig lavere, da det tar lenger tid å få passasjerene av og på togene, samt at det er flere tog på linjene, noe som øker sannsynligheten for følgeforsinkelser.

Transparens til brukerne

– Hvordan kan dere bidra med mer transparens til passasjerene?

– Tidligere hadde vi en tjeneste i på våre nettsider som het «Mitt tog». Den viste et kakediagram for hver brukers strekning, med andeler tog helt i rute, delvis i rute og innstilt. Tekniske utfordringer gjorde at denne måtte tas ut, men vi jobber med å se på hvordan vi kan kommunisere punktlighet og regularitet på en enda bedre måte til passasjerene via nettsidene og andre kanaler.

– Hvor viktig er punktlighet for kundetilfredsheten?

– Der er det en veldig klar korrelasjon. Punktlige tog gir fornøyde kunder.

Jobber med forbedringer

Roger Wolds avdeling jobber ikke bare med statistikk, men også proaktivt med å spille inn forslag til forbedringer, basert på hva de avdekker i datagrunnlaget.

– Det kan være små grep som i det lange løp betyr litt for statistikken. På Dovrebanen oppdaget vi at et skilt med varsel om redusert hastighet var plassert litt for tidlig. Ved å flytte det, sparte vi 12 sekunder på hver avgang. Med enkeltspor i store deler av landet, så ser vi at små forsinkelser lett forplanter seg videre til andre tog.

– Et annet eksempel er Høvik, som er en endestasjon. Der brukte vi unødvendig lang tid på å snu togene fordi det ikke var rampe på den ene siden av toget, slik at lokføreren måtte vandre i pukk og snø for å komme til motsatt ende av toget. Dette ble fikset etter samarbeid med togselskapene.

– Kan man stole på norske tog som transportmiddel hvis man skal rekke noe kritisk, som for eksempel et fly?

– Det er jeg programforpliktet til å svare ja på. Over 96 prosent av alle tog som kjøres kommer fram mindre enn ti minutter forsinket, og det er noe man må se opp mot alternativene. På E18 kan en veiberging forsinke deg mye.

Hittil i 2025 har punktlighet- og regularitetstallene begynt å peke i riktig retning etter nedgang de siste årene. Så langt er det offisielle punktlighetstallet 88,5 prosent.

– Vi ser flere lys i tunnelen i årene framover. En økt satsning på vedlikehold og fornyelse, ferdigstillelse av Drammen stasjon nå i høst, og nye lokaltog til neste år vil være elementer som vil bidra til en mer punktlig jernbane de neste årene, avslutter Wold.