Verden

Dette kan Putin tjene på Trumps «avtale»: – Kapasiteten er halvert

Donald Trump hevder at Ukraina og Russland har gått med på en energivåpenhvile. Russland har nok av muligheter til å gjøre vinteren svært krevende for Ukraina, selv uten å angripe energiforsyningen.

Bildet viser en kraftig brann som følge av et ukrainsk angrep mot infratruktur knyttet til russisk oljeproduksjon i Bryansk i 2024. I løpet av de siste årene og månedene har Ukraina intensivert angrepene mot russisk infrastruktur kraftig.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Lørdag kunngjorde USAs president Donald Trump en energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland. Kort tid etterpå sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at dette var ukjent for ham. 

Mandag ettermiddag varsler Kreml at det pågår samtaler mellom Russland og USA, men at de ikke ønsker å kommentere Trumps påstand om «energivåpenhvile», skriver dansk TV 2 og viser til det regimevennlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Skulle Russland og Ukraina inngå en avtale om å avstå fra å angripe infrastruktur knyttet til energi, ville dette hindret Russland i å gjøre som krigsmaskinen gjør når det går mot kaldere tider i Ukraina, nemlig å ramme energisektoren med missiler og droner.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen sier til ABC Nyheter at Russland likevel kan gjøre situasjonen vanskelig for ukrainerne. Samtidig kan det gi Kreml muligheten til å hente seg inn etter omfattende ukrainske angrep.

Russlands president Vladimir Putin og USAs president skaper mer trøbbel for Ukraina.

Rammer Russland hardt: – Kapasiteten er halvert

Ydstebø er en norsk offiser med bred erfaring fra Forsvaret. Nå er han hovedlærer ved seksjon for landmakt på Krigsskolen.

– En våpenhvile for energisektoren ville gitt Russland en mulighet til å reparere raffineneriene sine, der kapasiteten skal være halvert. I tillegg vil Russland kunne eksportere olje, diesel og bensin uten at Ukraina fortsetter å ødelegge utskipningshavnene, sier Ydstebø til ABC Nyheter.

I løpet av de siste månedene har Ukraina angrepet infrastruktur knyttet til russisk olje, gass og energi ved hjelp av droner og kryssermissiler.

– En våpenhvile for energisektoren vil i første omgang bidra til å få opp igjen inntektene på den russiske eksporten, men gjøre at de kan forsyne både de væpnede styrkene og sivilbefolkningen med drivstoff.

Oberstløytnant Palle Ydstebø følger krigen i Ukraina tett. Han har doktorgrad i War Studies fra University og Glasgow og internasjonal erfaring fra Afghanistan, Tyskland og FN-styrken i Sør-Sudan.

Fredag kveld varslet Donald Trump at han har inngått en avtale med sin russiske motpart Vladimir Putin om eksport av russisk diesel. Ifølge Trump skal Russland i henhold til avtalen umiddelbart forsyne USA og verden med 300.000 tonn diesel.

I løpet av november skal Russland eksportere ytterligere 500.000 tonn, og umiddelbart etter én million tonn, ifølge Trump.

Deretter skal Russland, avhengig av tilstanden på landets raffinerier, i løpet av kort tid eksportere ytterligere tre millioner tonn diesel, skrev han på Truth Social fredag.

Avtalen har vekket reaksjoner fra flere hold.

Ydstebø: Russland kan fortsette terrorboming

Skulle Trumps energivåpenhvile bli en realitet, kan Russland altså ikke angripe den ukrainske energisektoren. Det fritar ikke andre eventuelle mål fra den russiske krigsmaskinen.

– Russland kan fortsette med angrep mot resten av samfunnets infrastruktur og med terrorbombingen av sivilbefolkningen. De vil ha nok av muligheter til å gjøre vinteren svært krevende for Ukraina selv uten å angripe energiforsyningen, sier Ydstebø.

– Ukraina vil på sin side miste sine viktigste mål for å ramme den russiske økonomien, legger han til.

Slik så det ut etter et russisk missilangrep mot Kyiv i september.

Lørdag sa Zelenskyj at Ukraina tilbyr seg å stanse angrep mot russiske oljeanlegg, men bare dersom Russland stanser angrepene mot det ukrainske energinettet.

Til tross for Trumps påståtte energivåpenhvile, ble det som omtales som svært viktig utstyr på et energianlegg i Ukraina rammet av russiske angrep i helgen. Det var et anlegg i Kharkiv som ble rammet, opplyser det statlige olje- og gasselskapet Naftogaz.

Angrepet skal ha skjedd kort tid etter at Trump kunngjorde den påståtte energivåpenhvilken som kom i kjølvannet av dieselavtalen mellom Russland og USA.

Støre: – Et negativt signal

Flere stiller seg sterkt kritisk til avtalen mellom Putin og Trump, deriblant Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Sett fra norsk side og de fleste land i Europa, er det å åpne for å kjøpe energi fra Russland, etter at man i flere år har gjort seg uavhengig og sendt et signal om at Russland ikke får muligheten til å finansiere krigen gjennom energisalg, et negativt signal, sier Støre til VG.

Samtidig mener sju amerikanske senatorer, både republikanere og demokrater, at presidentens dieselavtalen med Russland bryter et vedtak i Kongressen. 

Statsminister Jonas Gahr Støre møter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i regjeringens representasjonsbolig i april i år.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas tviler på at Russland kommer til å holde en eventuell energivåpenhvile. Ifølge NTB understreker hun at en eventuell våpenhvile må dekke mer enn bare oljeraffinerier i de to landene, ettersom dette vil være til fordel for Russland, som har langt flere raffinerier enn Ukraina.

– Vi ønsker energivåpenhvilen velkommen når den holder. Vi har ennå ikke sett at Russland vil overholde den, sa Kallas mandag.

Les også: Tyskland tar grep: – Et stort skritt mot å bli kampklare