Dette er den egentlige klimaverstingen

Når vi snakker om klimaskader i Norge, er det ofte flomstore elver, ras og ødelagte veier som får oppmerksomheten. Men den største klimaverstingen er ofte langt mindre dramatisk å se på: overvann.

I Finans Norges ferske klimarapport heter det at vanninntrenging utenfra og stopp i avløp står for 46 prosent av erstatningene etter vær- og naturskader de siste ti årene. 

Av totalt 42,3 milliarder kroner i utbetalinger er altså nesten halvparten knyttet til vann som ikke finner veien dit det skal – og som i stedet ender i kjellere, boliger og gater.

Les også: Dette var fjorårets mest dramatiske naturhendelser

Ikke det mest dramatiske – men de største kostnadene

Overvann oppstår når kraftig regn treffer harde flater som asfalt, tak og belegningsstein, og vannet ikke rekker å trekke ned i bakken. 

Da presses det videre mot sluk, avløp og lavpunkter som raskt kan bli overbelastet. Resultatet er ofte de samme bildene mange huseiere frykter: vann inn i kjelleren, oversvømte gårdsplasser og kloakk som presses tilbake i rørene.

Rapporten peker samtidig på noe vesentlig: Flom og skred gir gjerne større skader per hendelse, men det er stopp i avløp og vanninntrenging utenfra som samlet sett står for de største erstatningsbeløpene. 

Forklaringen er enkel. Skadene skjer oftere, treffer mange samtidig og blir svært dyre over tid.

Fortetting forverrer

ABC Nyheter har tidligere skrevet om hvordan overvann er blitt et voksende problem i takt med klimaendringer og fortetting. I fjor beskrev SINTEF-forsker Stian Bruaset utviklingen slik:

– Når man får styrtregn, så får du jo flommer. Og det får man også i byområder. Det vi kaller urbane flommer, sier Bruaset.

Han pekte også på at fortetting forverrer situasjonen.

– Systemene som er bygga for å håndtere vannet er gamle. De var ikke designa for så store mengder vann som vi har nå, understreket han.

Det gir et viktig bakteppe for tallene i klimarapporten: Overvann er ikke bare et resultat av mer ekstremnedbør, men også av hvordan vi bygger byer og boligområder.

Vi følger Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Kan også bli et naboproblem

Overvann handler heller ikke bare om skader på egen bolig. Det kan også utløse konflikt og ansvar.

Feil håndtering av overvann kan føre til nabokrangel og i verste fall erstatningsansvar. Anders Leisner, advokat og fagsjef for juridisk medlemsrådgivning i Huseierne, forklarer det slik:

– Huseiere har ansvar for å håndtere overvannet på egen eiendom.

Han advarer også mot konsekvensene dersom vannet ledes videre til andre:

– Etter naboloven kan naboen kreve tiltak hvis overvann fra din eiendom medfører skade eller urimelig ulempe, sier han.

Slår nitrogen-alarm: – Oslofjorden kveles

nyheter

Det nye hverdagsværet

Årsakene bak er sammensatte. Det handler om et nytt hverdagsvær, gamle avløpssystemer, flere tette flater og boliger som i mange tilfeller ikke er tilpasset et våtere klima. 

I klimarapporten pekes det også på at august er måneden der skader knyttet til vanninntrenging utenfra og stopp i avløp er størst, og at styrtregn er vanskelig å varsle presist.

Det er kanskje nettopp derfor dette er den egentlige klimaverstingen.