Dette betyr Nato-toppmøtet i Vilnius

USAs president Joe Biden holdt onsdag tale i Vilnius der han sammenlignet kampen mot å drive Russland ut av Ukraina med frihetskampen i Europa under den kalde krigen. Presidenten lovet at alliansen vil motsette seg russisk aggresjon så lenge det er nødvendig.

– Nato skal aldri svikte Ukraina, sa Joe Biden og kaller kampen mot russisk aggresjon en av verdens sentrale utfordringer.

Det kan virke som at talen er ment for å forberede medlemslandene i Nato på en konfrontasjon som kan vare i årevis, i en tid hvor Nato-alliansen gjennomgår store endringer, skriver New York Times.

Talen til Biden avslutter et todagers toppmøte hvor Natos ledere var samlet i Litauens hovedstad. Her kommer en oppsummering av de viktigste utfallene fra møtet og hva det betyr for europeisk sikkerhet.

Ukrainsk medlemskap

De allierte bestemte tirsdag at Ukraina skal inviteres inn i alliansen når medlemslandene er enige om det, og når vilkårene for dette er møtt, men det ble ikke gitt noen konkrete løfter om dette når dette kan skje.

En rekke land har sagt at Ukraina ikke kan bli medlem av Nato før krigen er over, noe også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har erkjent.

Zelenskyj gjorde et likevel tydelig på sosiale medier at han var skuffet over mangelen på en konkret tidsplan. New York Times skriver at Biden motsatte seg dette kravet fordi det ville risikere å sette USA i direkte konflikt med Russland.

Senere samme dag kom G7-landene med løfter om varige våpenforsendelser til Ukraina som en del av flere sikkerhetsgarantier til landet.

François Heisbourg, fransk forsvarsanalytiker, sier til The New York Times at resultatene fra Vilnius ikke er så «svakt som forventet, men ikke så godt som nødvendig».

– Gitt Tysklands og USAs sterke motstand mot å gi Ukraina en detaljer plan, var uttalelsen omtrent alt som kunne oppnås, sier han.

Likevel er den konseptuelle og politisk kursen satt, understreker Heisbourg.

– Ukraina vil bli medlem av Nato. Dette vil skje, og det er et stort kulturelt skifte i løpet av den siste måneden.

Fjerner MAP-krav og oppretter Ukraina-råd

Ifølge Nato-sjef Jens Stoltenberg står Ukraina nærmere forsvarsalliansen enn noen gang før.

– Jeg ser fram til dagen vi møtes som allierte, sa Stoltenberg til Zelenskyj.

Nato-landene ble tirsdag enige om at Ukraina slipper den såkalte MAP-prosessen (Membership Action Plan). Det betyr en raskere behandling av Ukrainas Nato-søknad når den tid kommer.

Det er også bestemt at det skal opprettes et eget Nato-Ukraina-råd. Første møte var allerede onsdag. – Dette er et forum hvor Nato og Ukraina møtes på like fot, holder krisesamtaler og sammen tar avgjørelser, sa Nato-sjefen.

Svensk Nato-medlemskap

Mandag kveld, dagen før toppmøtet startet, sa Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan ja til at Sverige kan bli medlem i Nato.

Til tross for at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan antydet til at Tyrkias parlament kanskje ikke vil ta opp saken før i oktober, vil denne beslutningen føre til at Østersjøen blir en region som helt og holdent avgrenses av Nato. Dette har stor betydning for særlig nordisk og baltisk sikkerhet, ettersom Natos grense mot Russland utvides og forsvaret i Nord-Europa styrkes betydelig.

Svensk og finsk medlemskap betyr også at alliansen utvider sin tilstedeværelse i Arktis, en region som gradvis blir mer viktig for både Russland og Kina.

Økt støtte til Ukraina

De allierte ble også enige om flere tiltak for å stykre alliansens kollektive forsvarsevne. Dette inkluderer blant annet nye forsvarsplaner som dekker hele alliansens geografiske område, og opprettelsen av et Nato-senter for kritisk undersjøisk infrastruktur.

Medlemslandene i Nato skal i tillegg styrke den økonomisk støtten og gi flere våpenleveranser til Ukraina.

Onsdag sa Stoltenberg på avslutningen av toppmøtet at det ble bestemt at en koalisjon bestående av ti land, inkludert Norge, skal starte opplæringen av ukrainske F-16-piloter etter sommeren.

– Først etter dette vil det tas en beslutning om leveranser av jagerfly, sa Stoltenberg.

Dette har fått Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til å svare med å advare mot en militær opptrapping på grunn av Vestens støtte til Ukraina.

– Russland kan ikke snu ryggen til det faktum at F-16-kampflyene som Vesten har til hensikt å levere til Ukraina, potensielt kan bære atomvåpen, uttaler han.

– Selve kjensgjerningen ved å ha slike systemer i de ukrainske væpnede styrkene er noe vi kommer til å vurdere som en atomtrussel fra Vesten.