Finland og Sverige: Fra nøytralitet til Nato-medlemskap

4. april 2023 ble Finland medlem av Nato. Nå tyder det meste på at en lang reise nærmer seg slutten, også for Sverige.

De har møtt stor motstand fra Tyrkia, men 10. juli kunne Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, dele nyheten om at Tyrkias president, Receep Erdogan, hadde bestemt seg for at Sverige skulle kunne bli medlem likevel.

Norge vil dermed, etter alt å dømme, få to nye nordiske naboer i Nato. Hva vil det ha å si for forsvarsalliansen?

Fra nøytralitet til Nato

Etter en årrekke med nøytralitet fra begge land, ble Russlands fullskala-invasjon av Ukraina startskuddet for landenes ønske om Nato-medlemskap.

For Finland kan krigen i Ukraina ha brakt tilbake uhyggelige minner. Man skal ikke se lenger tilbake enn til 1939 før man finner sovjeternes invasjon av Finland. Den gang kjempet finnene i tre måneder før de måtte gi tapt for innvansjonsmakten, som tok kontroll over området Karelen.

– Jeg mener beslutningen om et finsk medlemskap i Nato ble tatt 24. februar da Russlands president Vladimir Putin angrep Ukraina. Og beslutningen ble tatt av den finske befolkningen, sa Finlands tidligere statsminister, Alexander Stubb, til NTB i fjor.

Sverige på sin side har flere ganger i nyere tid blitt påminnet om trusselen fra øst.

Sveriges militære skjørhet kom til syne i 2013 da russiske bombefly var i stand til å simulere et angrep på Stockholm. Sverige måtte da be om Nato-hjelp for å avverge dem.

I 2014 skapte rapporter om at en russisk ubåt lå på lur i Stockholms skjærgård frykt blant Sveriges befolkning.

I 2018 mottok hver husholdning hærhefter med tittelen «hvis krise eller krig kommer». Det var første gang disse ble sendt ut siden 1991. Det skriver BBC.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tyrkisk motstand

For Sveriges del har prosessen for å bli Nato-medlem vært mer strabasiøs. De møtte motstand, mest nevneverdig fra Tyrkia.

I utgangspunktet motsatte Tyrkia seg begge landenes søknader. De mente at både Sverige og Finland huset det Tyrkia definerer som terrorister.

Disse flyktningene, definert som terrorister av Tyrkia, var kurdere som blant annet var tilknyttet den kurdiske militante gruppen PKK og Gulen-bevegelsen.

Det var likevel Sverige som ble møtt med mest motstand, da kurdere i større grad har blitt en del av samfunnet og politikken der enn i Finland, skriver BBC.

Kutt i forsvar

Sveriges militære styrke er begrenset siden de i 2010 fjernet verneplikten. De har en militær kapasitet på 57.000 personer og gjeninnførte verneplikten i 2018. Antallet som avtjener førstegangstjeneste vil i 2025 øke fra 6000 til 8000, ifølge BBC.

Finland på sin side har en relativt sterk forsvarstyrke sett opp mot størrelsen på landet. Med sine 5,5 millioner innbyggere har de en estimert krigstidsstyrke på 280.000, og en reservestyrke på 900.000 soldater. Hvert år har de omtrent 21.000 som gjennomfører førstegangstjeneste.

Til sammenligning har Norge i fredstid omtrent 30.000 ansatte i forsvaret inkludert de som gjennomfører førstegangstjeneste. Legger man til heimevernet får man en samlet styrkestruktur på i overkant 70.000 i fredstid, opplyser Forsvarets pressekontor til ABC Nyheter.

9840 skal gjennomføre førstegangstjeneste i 2023, ifølge forsvarets hjemmesider.

Fremover

Både Sverige og Finland ble partnere av forsvarsalliansen i 1994 og begge land har deltatt i Nato-operasjoner etter den kalde krigen.

Forskjellen blir at nå vil landene ha beskyttelse av land som har atomvåpen, gjennom artikkel 5 i Den nordatlantiske traktat som sier at et angrep mot ett av medlemslandene er et angrep mot alle.

I tillegg må landene nå Natos mål om at medlemslandene skal bruke to prosent av BNP på forsvar. Finland har allerede nådd dette målet, mens Sverige har planer for å nå det innen 2026.

Under den kalde krigen hadde Sverige, ifølge BBC, 15.000 soldater utplassert på Gotland. De har i nyere tid bygget opp igjen styrkene på øyen, og håper å bygge opp militæret generelt de neste årene.

Risiko

Russlands president Vladimir Putin mener Nato-utvidelsen er en direkte trussel mot landets sikkerhet. Han hevdet at det var grunnen til at han startet krigen i Ukraina, skriver BBC.

Invasjonen hadde derimot motsatt effekt, og førte til en utvidelse av Natos rekkevidde. Spesielt Finlands medlemskap var et tilbakeslag, som ytterligere utvidet Natos innflytelse over Østersjøen.

I tillegg deler Finland en over 1300 kilometer lang grense med Russland.

Det brakte en advarsel fra Kreml om uspesifiserte «militærtekniske» tiltak som gjengjeldelse. Russlands utenriksdepartement sa at både Sverige og Finland hadde blitt advart om konsekvensene dersom de valgte å bli med.

Hva disse tiltakene vil bestå av er fortsatt vagt. Russland sier de har flyttet taktiske atomvåpen til Hviterussland, og at de kan nå Finland og Sverige, skriver BBC.

Finlands eks-statsminister, Stubb, har på sin side advart om at russiske cyberangrep, desinformasjonskampanjer og sporadiske luftromsbrudd er mer sannsynlig.