Danmark kjøper 226 førerløse tog

Den danske togoperatøren DSB legger inn en bestilling på minst 226 nye, helautomatiske tog til lokal- og regionaltrafikken i København-området. Investeringen er på 30 milliarder danske kroner og inkluderer også vedlikehold. Beløpet tilsvarer 47 milliarder norske kroner.

Slik blir de nye S-togene

Hastighet på opptil 120 km/t

Ett togsett er 56 meter langt og består av fire vogner med seks dører på hver side

Tre togsett kan kjøre sammenkoblet

156 sitteplasser, 16 sykkelplasser og 2 rullestolplasser per togsett

Toget er innredet med fleksrom for sykler og stor bagasje, arbeidsområde med bord til for eksempel PC, samt områder med øvrige passasjerplasser

Rullestolplasser er integrert blant passasjerplassene

En dør med trinnfri adkomst fra plattformen gir enkel tilgang for bevegelseshemmede og rullestolbrukere

Alarmpunkter i toget, som i metroen, og full TV-overvåkning skal gi økt trygghet for de reisende

Gigantbroen åpner om få uker

nyheter

Leverandørene er valgt Siemens (Tyskland) og Stadler (Sveits), og leveransene skal etter planen starte i 2032.

Flere avganger

DSB omtaler satsingen som en investering i fremtidens kollektivtrafikk i hovedstaden, og opplyser at målet med helautomatiske tog er flere avganger og tettere trafikk. På enkelte strekninger blir det 35 prosent flere avganger, og total kapasitet gir plass til ti millioner flere reisende enn i dag.

Planen om førerløs drift på S-banen i København har vært under forberedelse i flere år. På DSBs informasjonssider om prosjektet «Future S-bane» beskrives en gradvis overgang der signal- og styringssystemer må oppgraderes samtidig som dagens tog skal fases ut.

Kommentar: La oss kikke på et par andre tall, BaneNor

Hva betyr førerløs i praksis?

Når DSB sier «førerløs», betyr det at S-banen i København skal bygges om til et fullt automatisk system – altså uten lokfører i førerrommet. 

Siemens opplyser at de skal oppgradere signal- og styringssystemet på hele S-banenettet til det høyeste nivået av togautomatisering, med trinnvis innføring fra 2030 og mål om full automatisering i 2033.

Oppgraderingen bygger videre på  det digitale togstyringssystemet CBTC og krever både utstyr langs sporet og ombordutstyr til 226 nye tog.

Banedanmark melder at infrastrukturen også må sikres bedre, blant annet med barrierer/gjerder langs banen, ved perronger og mellom spor, for å hindre at folk kommer inn på sporet.