Verden
Anduril-grunnlegger satser 200 millioner dollar på klonede krigshunder
Warhound har hentet 200 millioner dollar for å utvikle genforbedrede tjenestehunder. Men teknologien som skal gjøre hundene friskere, møter klare innvendinger fra veterinærhold.
Kopiere de beste tjenestehundene, endre genene deres og utstyre dem med avansert beskyttelse. Det er planen til amerikanske Warhound, som ble lansert denne uken.
Bak ideen står forsvarsteknologigründer Palmer Luckey og bioteknologigründer Ben Lamm. Målet er å levere hunder til militæret, politiet og redningsetater.
– Menneskets beste venn fortjener menneskets beste teknologi, sier Luckey i selskapets pressemelding.
Les også: 16 år etter oljekatastrofen har livet i dypet ennå ikke kommet tilbake
Får støtte fra amerikansk dyrevernorganisasjon
Warhound har fått med seg American Humane Society. Organisasjonens leder Robin Ganzert fremhever muligheten til å gjøre helse, dyrevelferd og god omsorg til en del av programmet fra starten.
Organisasjonen skal sertifisere treningsprogrammene og bidra til at pensjonerte hunder får nye hjem, ifølge selskapets pressemelding.
Andre amerikanske dyrevernaktører har et langt mer kritisk syn på teknologien. ASPCA krever en pause i forskning på, markedsføring og salg av klonede og bioteknologisk endrede kjæledyr, mens konsekvensene utredes.
Organisasjonen peker på dyrevelferdsproblemer og behovet for innsyn i hvordan både klonene og dyrene som brukes til å produsere dem, behandles.
Vil fjerne sykdom
Warhound argumenterer på sin side for at teknologien kan redusere lidelse.
Selskapet vil bruke bioteknologi fra Colossal Biosciences til å produsere friskere hunder med større sannsynlighet for å klare den krevende treningen.
Ifølge Warhound kommer over 80 prosent av amerikanske militære tjenestehunder fra Europa, og under halvparten av de innkjøpte hundene blir til slutt vurdert som tjenestedyktige.
Les også: Varslet tidenes kraftigste jordskjelv
Kopierer ikke ferdigheter
Kloning av tjenestehunder er heller ikke nytt.
I en sørkoreansk studie fra 2014 undersøkte forskerne sju kloner av en dyktig narkotikahund. De rapporterte at 86 prosent ble valgt ut som søkshunder, mot 30 prosent blant naturlig avlede hunder.
Det gir støtte til at kloning kan bevare nyttige egenskaper. Studien var imidlertid liten og dokumenterer verken gevinstene ved genredigering eller resultatene av produksjon i stor skala.
En genetisk kopi er dessuten ingen ferdigtrent hund. Den britiske veterinærorganisasjonen BSAVA understreker at miljøet påvirker atferden, slik at kloner ikke nødvendigvis oppfører seg som originalen.
Warhounds løfte rommer dermed en reell avveining: Teknologien kan gi friskere og bedre egnede tjenestehunder, men selve produksjonen kan belaste andre dyr.