Inspirasjon
Alanya er tilbake
La deg ikke lure av førsteinntrykket. Bak charter-fasaden har Alanya mer å by på enn de fleste er klar over.
ALANYA, TYRKIA (ABC Nyheter): Lenge lå Alanya i en tornerosesøvn. Byens fascinerende historie piplet bare tidvis til overflaten, som regel i usammenhengende brokker eller som garnityr i turistbrosjyrene.
I det hele tatt ble Alanya oppfattet som en noe søvnig kystby, med en håndfull hoteller og litt fruktdyrking, handel og fiske som inntektskilder.
I nyere tid har byens historiske betydning blitt dekket til av solsenger, alt inkludert-hoteller og kopivareutsalg.
Men her så mye mer. En av Tyrkias største sommerbyer har gradvis omfavnet sin begivenhetsrike fortid, både til glede for innbyggerne selv og ikke minst alle besøkende nordmenn som igjen begynner å vende tilbake.
I basaren
– Mange kommer hit år etter år.
– De oppdaget mange av de andre kvalitetene vi har å by på, mener Sükrü Cimri, en utpreget dynamisk forretningsmann som også jobber frivillig med å tilrettelegge for turismen i byen.
Det er lunsjtid, og vi sitter i byens kommunale basar – Ucuk Halk Pazari – og venter på maten. I forkant har vi vært hos en av fiskehandlerne og kjøpt et par havabborer, som vi ga videre til kokka Hovva (Eva) Turan på restaurant Mercan like ved. Der inviterte hun oss med inn på kjøkkenet, for å vise hvordan fisken ble tilberedt.
– Det er ikke uvanlig å få restaurantene rundt her til å tilberede råvarene du har kjøpt i basaren. Ikke mange besøkende er klar over det, forklarer Sükrü.
Saken fortsetter under
Nettopp å vandre rundt på markedene og basarene er noe av sjarmen med Alanya. I tillegg til sin funksjon som matutsalg er de viktige sosiale knutepunkter, og en nøkkelforbindelse til fortiden. Handelsmarkedene er alle byers mor, den viktigste årsaken til at folk søkte sammen. Slik oppsto de første samfunn, og slik var det også med Alanya – lenge før Alexander den Store inntok byen.
Like bak de kilometerlange strendene går med andre ord livet sin vante gang, uavhengig av turismen som for alvor slo inn over kysten på 1990-tallet. På markedene – både de i friluft og de innendørs – kan du gjøre gode kjøp enten det gjelder alskens ferske grønnsaker, krydder, sko, klær og andre varer. Det viktigste er likevel det sosiale.
Les også:– Mange har tydelig savnet Tyrkia
– Akkurat det å handle på markedene er noe av det hyggeligste du kan gjøre her, som norske Tove Gerd forklarte meg. Sammen med ektemannen Dagfinn har de leilighet her, og ikke utelukkende på grunn av solen.
– Kulturen og menneskene er den store attraksjonen. Og sola, selvsagt, den har nok vært viktig her lenge før den moderne turisten ankom, mener Tove Gerd.
Kleopatras by
Alanya har en rik historie. Den havnet imidlertid ikke i historiske annaler før romerne inntok byen rundt år 70 f.Kr, etter å ha beseiret en diger piratflåte i farvannene like utenfor og skapte fred i området.
Et par tiår senere ga den romerske keiseren Marcus Antonius byen i gave til sin elskerinne – den egyptiske dronningen Kleopatra. Uansett hvor romantisk gaven syntes å være hadde den en praktisk årsak: Området rundt Alanya var viktig for produksjon av tømmer, som dronningen trengte da hun rustet opp sin krigsflåte foran møtet med sin og elskerens nemesis – keiser Augustus.
Fortsatt snakker innbyggerne om Kleopatras strand som om det var i fjor hun steg ned i vannet på stedet som i dag bærer hennes navn. Stranda hun angivelig skal ha badet fra utgjør egentlig bare en liten huk i berget under Alanyaborgen.
Les også: Mobiliserer til Tyrkia-retur for norske solturister
Saken fortsetter under
Navnebruken er siden utvidet til å omfatte strandområdet som strekker seg tre kilometer vestover fra inngangen til de kjente stalaktitt- og stalagmitthulene ved foten av halvøya.
Deres angivelig helbredende effekt var i sin tid starten på turismen i området.
Selv denne sene høstdagen er vannet varmt, og vindene fra vest et behagelig innslag i ettermiddagsheten. Den grove sanden har en rosa farge som skimrer i ettermiddagslyset, og som sikkert også den gang fanget den yndige dronningens oppmerksomhet.
På den andre siden av halvøya som deler byen i to, der Alanya i sin tid oppsto, ligger borgen (Kalesi), Det røde tårnet (Kizil Kule) og skipsverftet (Tersane). Disse omfattende byggverkene ble alle reist i middelalderen, da byen var på sitt mektigste. Dens strategiske beliggenhet ved havet, i ly av Taurusfjellene, fikk Seljuk Sultan Alaeddin Kaykubad I til å dra i gang denne omfattende opprustingen. Således ble Alanya også imperiets vinterhovedstad, en ikke ubetydelig om enn uoffisiell heder som fikk forretningene til å blomstre.
Så kom mongolene, og ingenting ble som før. Da handelsveiene senere endret seg, og det geopolitiske tyngdepunktet beveget seg vestover mot Spania, Portugal og England, svant Alanya hen i historiens blindsone.
Gode tider
Pendelen har etter hvert svingt tilbake i Alanyas favør. På den 70 km lange tyrkiske rivieraen har byen gjenerobret mye av sin posisjon som senter for utviklingen. Turismen utgjør med mer enn ti milliarder kroner i årlig omsetning
den viktigste næringen for byen, og 60 prosent av alle tyrkiareisende nordmenn lander her. Den relativt nye flyplassen Gazipasa bare en halvtimes kjøretur unna har tilskyndet besøket – selv om det de siste to årene har gått trått.
– Vi er blitt avhengige av reiseliv, noe som gjør oss sårbare, innrømmer Sükrü, som sammen med sin finske kone Minna driver et eiendomsselskap som særlig fokuserer på nordiske klienter. For et par år siden åpnet han i tillegg et av byens flotteste hoteller – Sunprime C-Lounge.
Sükrü er lokalpolitisk engasjert, ikke minst for å sikre at Alanya står godt rustet også i dårligere tider. Det sterke sosiale og politiske engasjementet har bidratt til at han de siste par årene har klart å holde hodet over vann.
Det samme gjelder til en viss grad mange av de øvrige aktørene i byens reiseliv, Sükrü tror det skyldes at man i regionen har flere bein å stå på, og vært edruelige i satsingen.
Saken fortsetter under
At mange har fortsatt å komme tross uroen som satte en bråstopp for reisende fra Norge kan skyldes at Alanya er en levende by, med en befolkning som både ser på turismen som en velsignelse, og kommer de besøkende i møte på en måte som gjør at mange får lyst til å komme tilbake uansett.
– Vi har jobbet mye med akkurat det, innrømmer Sükrü
At butikkselgerne ikke er så pågående som andre steder rundt Middelhavet, at det er rent og pent, og at stadig flere behersker andre språk, er opplevelser som merkes direkte. Alanya er rett og slett en behagelig by å bevege seg i, til alle døgnets tider.
Den nye tid
Du merker det spesielt på to områder. På markedene er det vanskelig å skille mellom innbyggere og turistene, og langs strandpromenaden i gamlebyen er det en fin blanding mellom lokale svermere og utenlandske par arm i arm. Det ene utelukker på ingen måte det andre.
– From Norway? Jeg arbeidet der i 16 år, sier plutselig Mürsit Gürgün. Han har overhørt meg.
Pensjonistens ungdommelige smil er smittende, og norsken er ikke så rusten som alderen og årene som har gått siden skulle tilsi. Som sjømann reiste Mürsit på verdenshavene for rederiet Bergesen, og var stasjonert i Oslo. Jeg treffer Mürsit
der han nyter solnedgangen over havna ved den karakteristiske fyrlykten, som ligger ved enden av en lang molo i havnebassenget. Den viser vei til og fra kai for lystbåtenes og de mange gülets (tradisjonelle, små tyrkiske cruisebåter i tre) som har hjemmehavn her.
– En fin tid, nordmenn er redelige og fine å ha med å gjøre, skynder han seg å legge til.
For tiden bor han hos datteren i Alanya. Rundt seg på trappen inn til fyret har Mürsit et par kompiser som han deler litt mat og drikke med, mens de slarver om livets viderverdigheter.
Saken fortsetter under
Idet vi tar farvel kaster solen et blodrødt lys på gamlebyen, som om en halvtime ligger i skyggen av halvøya der byen en gang oppsto. Som en gullforgylt slange snor den ytre forskansningen til den karakteristiske borgen seg opp til toppen av høyden, der innbyggerne i sin tid var på vakt etter fiender som lurte i farvannene rundt.
Den tiden er heldigvis forbi. Det eneste som kan rokke ved idyllen er de millioner av gjester som snart strømmer inn over strendene.
– Neppe, mener Sükrü Cimrin.
Ifølge ham bidrar vi til et nytt og fruktbart kapittel i Alanyas historie, med innbyggernes helhjertede velsignelse.