Christianittene drukner i turister

Ved Inkøberen er det allerede mye folk en tirsdagsmorgen. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Turistene lar seg lokke av det rolige tempoet og alternative opplevelser, men innbyggerne i Christiania har fått nok. – Vi har begynt å gjemme oss, sier Line Bjarnhof som har bodd her i 47 år.
Av 11. mars 2018

CHRISTIANIA, KØBENHAVN (ABC Nyheter): Hvert år besøker omtrent en halv millioner turister Christiania, den fjerde største turistattraksjonen i Danmark. Mange lokkes til Fristaden for å oppleve en alternativ levemåte på nært hold, andre tiltrekkes av «Pusher Street» og de store grøntområdene hvor man kan grille, høre på musikk og ta seg «en blås».

Tidligere gjemte «pusherne» seg bak luker. De ønsket å være anonyme og var livredde for å bli tatt av politiet. Det likte christianittene dårlig. De mente dette skremte både barn og voksne. Nå er kamuflasjen borte og hasjsalget foregår i det åpne igjen.

Redde for politiet

– Ser noen at du tar bilder, kan de finne på å ødelegge kameraet ditt.

«Pusher Street» er det første som møter turister som går inn portene til Christiania. Jeg tar fram kameraet for å ta et oversiktsbilde, men en mann i 30-årene kommer bort for å forklare at her er det strengt fotoforbud.

– Ser noen at du tar bilder, kan de finne på å ødelegge kameraet ditt.

– De er redde for at politiet skal kjenne dem igjen på bilder, forklarer mannen.

Saken fortsetter under

Det første som møter besøkende til Christiania er beryktede «Pusher Street». Tidligere gjemte langerne seg bak luker. Nå foregår alt i det åpne. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Jeg spør om jeg kan få lov til å stille ham noen spørsmål. Mannen er positiv helt til han ser diktafonen min. Da rister han på hodet og trekker seg raskt unna. Hasjbodene i «Pusher Street» minner nesten litt om matvognene som har begynt å dukke opp på Karl Johan. Utvalget i marihuana og hasj er stort og variert.

Men «Pusher Street» gir et litt feilaktig inntrykk av Fristaden. Ja, christianitter er åpenbart glade i å røyke cannabis, men hippiekulturen handler om mer enn det.

Vurderer å stenge én dag i uken

– Før alle turistene kom møttes vi, sa hei og slo av en prat, men sånn er det ikke lenger, sier hun til ABC Nyheter.

Jeg møter Line Bjarnhof ved «Inkøberen», som ligger rett ved en lekeplass i en av Christianias mest fargerike gater. Line har bodd i Christiania i 47 år, siden 1971 da landsbyen ble grunnlagt. Men dette intervjuet skal ikke handle om hennes historie. Det er hun helt tydelig på.

Line Bjarnhof viser fram skiltet hun har laget over det rike dyrelivet i Christiania. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Line mener det er mange grunner til at folk kommer til Christiania. Noen kommer for å se «Pusher Street», andre for å oppleve naturen, kunsten og det alternative. Men hun synes turismen har blitt for voldsom, og at den er i ferd med å rive den lille landsbyen i filler.

– Det er meget forstyrrende. Det er et kjempeproblem. Vi drukner i turister. Vi kan nesten ikke være her selv som landsby. Forestill deg en liten bygd i Norge som er stille og rolig. Plutselig kommer det en million turister i året.

– Før alle turistene kom møttes vi, sa hei og slo av en prat, men sånn er det ikke lenger, sier hun til ABC Nyheter.

Saken fortsetter under

Gatemusikanter spiller jazzmusikk og lager god stemning. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

– Vi bruker utrolig mye penger på å rydde området for søppel. Spesielt langs vannet. 

Line forteller at det ofte kommer ti turistgrupper om dagen med 30 mennesker i hver gruppe, i tillegg til alminnelig besøkende turister og dansker. Da blir det så voldsomt at det ikke går an å sykle i gatene lenger, og det oppleves som veldig stressende. Hun peker ut mot gaten og forteller at det er stappfullt av mennesker her om sommeren.

– Vi har faktisk snakket om å stenge Christiania for turister en dag i måneden. De går jo inn i folks hager og titter gjennom vinduene. Det er et kjempeproblem, gjentar Line.

Føles det som å være på utstilling?

– Ja, sånn har vi følt det i mange år. Vi gjemmer oss. Det er ikke hyggelig å være ute i gatene lenger.

Hun er også oppgitt over at turistene forsøpler Christiania.

– Vi bruker utrolig mye penger på å rydde området for søppel. Spesielt langs vannet. 

Ønsker en legalisering

Line tenner stadig på noe som kan minne om en joint. Jeg forteller henne at selgerne i «Pusher Street» truet med å ta fra meg kameraet. Hun sukker oppgitt, men er ikke overrasket.

– Det gjorde de nok, ja. Politiet filmer og ser bilder. Du er sårbar som pusher. De fleste av oss i Christiania går inn for en legalisering. Vi ønsker at cannabis skal spres på en annen måte. Det vil også gjøre at det blir mindre penger å tjene på cannabis, noe som vil gi mindre kriminalitet, mener hun.

Saken fortsetter under

Selv søppelkassene vitner om christianittenes kunstnersjel. Foto: Kathleen Buer / ACB Nyheter

Jeg forteller Line at jeg synes det er litt merkelig at lekeplassen ved «Inkøberen» ligger så nærme «Pusher Street». Mange av naboene til Christiania tar nemlig med seg barna sine for å leke her, og det er bare noen få hundre meter unna den beryktede gaten.

– Barna er ikke i «Pusher Street». De er andre steder. Vi gidder heller ikke gå dit. De er helt autonome.

– Handler christianittene der?

– Nei, det er mest turister. Det er en stor etterspørsel etter hasj og marihuana, og da vil det også alltid være et tilbud. Personlig synes jeg alkohol er mye verre. Det er et kjempeproblem, sier hun og tenner røyken igjen.

Line forteller at christianittene er mot hardere stoffer, og at det ikke er uvanlig at de kjefter på eller kaster ut folk som driver med slikt.

Populært

– Alt dette ville ha gått tapt

– Alt dette ville ha gått tapt om de kastet oss ut.

Hun foreslår at vi går en liten tur langs vannet etter hun har kjøpt noe mer tobakk hos «Inkøberen». Line har i mange år jobbet for å bevare grøntområdene og dyrelivet i Christiania. Her er det observert nemlig over 100 fuglearter, i tillegg til rev, salamander, flaggermus og pinnsvin. Én av årsakene til dette er at christianittene ikke bruker sprøytemidler eller river bort kratt.

Christianittene har i flere år kjempet mot å bli kastet ut av Fristaden. Nye regjeringer har foreslått å selge området til boligutvikling. Boligprisene i området har nemlig steget voldsomt den siste tiden, og landområdet er mye verdt.

– De har ønsket å felle alle trærne og lage kunstige gressplener, sier hun og rister på hodet.

Vi går opp mot innsjøen som er en grønn korridor for trekkfugler.

– Alt dette ville ha gått tapt om de kastet oss ut.

Christianittene har innført en rekke tiltak for å ta vare på dyrelivet. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

For en del år siden begynte Line å drive aktiv opplysning om fugle- og dyrelivet i området. Hun startet også Foreningen for bevaring av Christianas natur for å hindre at staten kommer med bulldoserne sine. Heldigvis ble også fugleeksperter og andre engasjerte i å bevare Københavns «grønne hage», og mer enn 22.000 skrev under på en underskriftskampanje mot å felle skogen.

Ved innsjøen ligger det mange blomsterkranser. Dette er christianittenes minnested. Hver gang en christianitt dør, legger landsbyen ned en krans til minne om den avdøde. Et siste farvel.

Noen meter unna minnestedet ved innsjøen samles turistene om sommeren. Her griller de, røyker cannabis og hører på høy musikk. Line har flere ganger måttet be dem om å dempe musikken. Det er veldig forstyrrende for henne som nærmeste nabo.

Fortsetter under

Her har christianittene lagt ned kranser til minne om dem som har gått bort. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

– Vi har ikke stjålet vårt land

Det hersker ifølge Line mange misforståelser om Christiania, blant annet at de ikke betaler for gass. I realiteten kjøper christianitter flest gass på flaske. Line mener også politikerne og media ofte fremstiller Fristaden i et dårlig lys. At folk i Christiania bare driver med dop og kriminalitet.

– Hva er den aller største misforståelsen?

– Det er at vi har stjålet området. Etter vi flyttet inn på 70-tallet har vi hatt løpende avtaler med staten om premissene for at vi kan bo her. Hvordan kan vi ha stjålet noe når vi har avtale med staten?

– Vi er veldig avhengig av politikerne. De vil ha vårt land fordi det stiger i pris. De glemmer at vi har bygget opp kloakk, internett og elektrisitet i samarbeid med staten, og så vil de plutselig ha oss vekk fordi jorden er så verdifull. Finanskrisen reddet oss. Etter den ble det ikke så attraktivt å bygge hus lenger.

Saken fortsetter under

En fargerik bygning ved innsjøen. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Vi går ned langs en sti ved vannet. Her er huset hennes, og hun skal snart inn og slappe av litt. Hun låser sykkelen før hun går et lite stykke til. Hun forklarer den raskeste veien inn til byen, over vollen forbi hestestallen. Med ett peker hun på noen provisoriske gjerder.

– Disse har vi bygd for å bevare naturen og holde turistene unna vannet. Dyrene er avhengig av at det ikke bare er plen ned mot vannet, sier hun før hun tar farvel.

Har aldri opplevd noe lignende

Ved «Pusher Street» har allerede turistene begynt å samle seg. Noen virker interesserte i å gjøre en god deal med pusherne. De fleste tar bilder av de fargerike veggene og titter nysgjerrig rundt.

Lisa Sommer og Chris Reinfelds er fascinerte av Christiania. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Lisa Sommer fra Østerrike og

Chris Reinfelds fra Canada har reist til København for å treffe venner de ble kjent med på Galapagosøyene.

– Vi er på ferie i København, og synes dette var en destinasjon som hørtes interessant ut. Vi er bare turister og er ikke her for å kjøpe noe, sier Reinfelds.

– Dette er et utrolig kult sted. Jeg liker husene, arkitekturen, kanalene og så er det fint endelig å se sola igjen, sier Sommer som viser til at det var snøstorm dagen før.

Saken fortsetter under

«You are now entering the EU» lyder Christianias siste farvel. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Begge er enige i at Christiania er et helt surrealistisk sted.

– København er en utrolig vakker by, men når du kommer til Christiania ser du levende farger, og det virker nesten som om tiden går saktere her. Jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Reinfelds.

Grunnlagt i 1971

Christiania ble grunnlagt i 1971 av en gruppe fra Christianshavn som brøt ned gjerdene til et nedlagt militærområde for å lage lekeplass til barna sine. Hippier, sosialister og andre som ønsket et alternativt samfunn flyttet inn i de tome boligene.

Christianias målsetting fra 1971

 «Christianias målsætning er at opbygge et selvstyrende samfund, hvor hvert enkelt individ frit kan udfolde sig under ansvar over for fællesskabet. Dette samfund skal økonomisk hvile i sig selv, og den fælles stræben må til stadighed gå ud på at vise, at den psykiske og fysiske forurening kan afværges».

Kilde: Britta Lillesøe, forkvinne for Christianias Kulturforening

Ønsker legalisering

  hristianitter mener hasjforbud gjør mer skade enn nytte. De er for en legalisering av hasj, men slår hardt ned på sterkere stoffer. Christianitter ønsker at hasj og marihuana skal klassifiseres som naturlegemidler.

Bilforbud og kunst

Biler er ikke tillatt i Christiania. Målet med dette er å sikre en stille landsbystemning, hvor barn kan utfolde seg fritt. Christianitter liker å omtale fristaden som et kunstverk i seg selv. Her er mange vegger dekorerte, husene og butikkene er også malt i mange sterke farger. Christiania er en kunstnerby. Ikke bare for «riktige kunstnere», men også folk som utrykker seg kunstnerisk i hverdagen.

Kilde: Lillesøe

Husleie og eiendomssskatt

  • Christianitter betaler husleie, men omtaler det heller som «bruksleie». Dette er et slags kontingent som betales til en felleskasse. Beløpet er 1.200 kroner i måneden.
  • Christianitter betaler eiendomsskatt, men omtaler dette som «kommunalt bidrag».
  •  Christianitter har hatt avtaler med ulike regjeringer om deres rett til å være her siden 1971.
  •  Ifølge christianittene finnes det ingen ulovlige hus i Christiania.

Kilde: Lillesøe

Ankomst

Christiania ligger rett ved Christianshavn. Du kan ta taxi, gå eller ta offentlig transport til inngangen. Valuta er danske kroner.

Populært
Reise