Advarer mot konsulentfelle: – Kommuner må leie inn folk for å kontrollere konsulentene

Norske kommuner står foran enorme investeringer i vann, avløp og klimasikring. Samtidig forsvinner viktig ingeniørkompetanse ut av kommunene og over i konsulentmarkedet.

Det gjør kommunene mer avhengige av innleide rådgivere. Men hvem skal konsultere konsulentene hvis kommunene selv mangler fagfolk?

NITO-president Kjetil Lein mener utviklingen er bekymringsfull.

– Vi har kommet i en situasjon der vi må leie inn konsulenter for å ha kontroll på konsulenten. Det er en situasjon kommunene ikke bør være i, sa Lein under framleggelsen av en ny rapport onsdag.

Rapporten er laget av Menon Economics på oppdrag fra NITO. Den viser at ingen norske kommuner oppfyller alle lovpålagte krav til sikkerhet og beredskap i teknisk sektor.

Les også: Drakk giftvann i årevis: – Det forsvinner ikke fra kroppen

Kompetansen flytter ut

Ifølge rapporten falt antallet ingeniører og sivilingeniører med vann- og avløpskompetanse i kommunene med 17 prosent fra 2013 til 2020. I samme periode økte tilsvarende kompetanse i konsulentbransjen.

Lein understreker at han ikke vil snakke ned konsulentbransjen.

– Jeg skal på ingen måte snakke ned konsulentene. Det er en viktig bransje for oss. Men det er et signal når ingeniører og teknologer forlater kommunal sektor for å gå til konsulentbransjen, sa han.

Utfordringen er ikke bare at kommunene kjøper tjenester. Problemet oppstår når de ikke har nok egen kompetanse til å bestille riktig, følge opp prosjektene og vurdere om løsningene faktisk er gode nok.

– Det er viktig at kommunene har egen kompetanse. Hvis man kun bruker konsulenter, kan man ikke begynne å ringe konsulenten som er flere timer unna når krisen oppstår, sa Lein.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

– Handler om folk

Kommunene har ansvar for kritisk infrastruktur som vannforsyning, avløp, arealplanlegging og bygg. Samtidig øker risikoen for flom, skred og overvann som følge av klimaendringene.

Menon-rapporten peker på at kommunene i større grad kjøper tjenester fra konsulenter og entreprenører. Dermed flyttes kompetansebehovet over til en bestiller- og oppfølgingsrolle som fortsatt må sitte internt i kommunen.

Lein mener dette handler om langt mer enn budsjetter.

– Det handler om folk, ikke bare kroner. Ingeniørkompetanse kan være med og redde liv, sa han.

I pressemeldingen fra NITO sier Lein at kommunene må bli mer attraktive arbeidsplasser for ingeniører.

– Ingeniørkompetanse i kommunene kan redde liv. Vi må sørge for at det blir mer attraktivt for ingeniører å jobbe i kommunal teknisk sektor. God lokalberedskap krever folk som kjenner anleggene og lokalsamfunnene, sier Lein.

Breene smelter bort: – Vannkraftverkene må driftes annerledes

nyheter

Små fagmiljøer

Rapporten viser at små kommuner kommer dårligst ut. Her er fagmiljøene ofte små, og én eller få ansatte kan sitte med mye av ansvaret.

– Vi som representerer kommuneingeniører er særlig bekymret over at små kommuner sliter mest. Her er fagmiljøene sårbare, sier Lein.

Menon anbefaler blant annet at bestillerkompetansen i kommunene styrkes. Uten det kan kommunene bli sittende igjen med regningen for store klimatiltak, samtidig som de må kjøpe inn hjelp for å vite om hjelpen de har kjøpt inn, faktisk holder mål.