Ap åpner for å revurdere flere fjordkryssinger i fergefri E39-prosjektet

Slik ser Statens vegvesen for seg at en fjordkryssing over Sognefjorden kan se ut. Etaten mener delprosjektet bør realiseres sist av de syv delprosjektene for fergefri E39. Arbeiderpartiet åpner for at delprosjektet ikke blir realisert.
Slik ser Statens vegvesen for seg at en fjordkryssing over Sognefjorden kan se ut. Etaten mener delprosjektet bør realiseres sist av de syv delprosjektene for fergefri E39. Arbeiderpartiet åpner for at delprosjektet ikke blir realisert. Foto: Aas Jakobsen / Vianova / Statens vegvesen

Det var Stoltenberg-regjeringen som først lanserte planen om å gjøre E39 helt fergefri. Nå vil Ap kun binde seg til tre av syv delprosjekter. – Det er ikke prestisje for oss, sier stortingspolitiker Sverre Myrli (Ap).

I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringen en ambisjon om å gjøre E39 mellom Kristiansand og Trondheim helt fergefri ved å bygge syv kostbare fjordkryssinger. Den rødgrønne regjeringen vedtok å bruke 150 milliarder kroner på prosjektet. I dag har prisrammen økt til 340 milliarder kroner. Det første byggeprosjektet som er igangsatt, Rogfast-krysningen over Boknafjorden, er satt på vent på grunn av økte kostnader.

Statens vegvesen omtaler fergefri E39 som ett prosjekt som består av syv delprosjekter. Arbeiderpartiet er opptatt av å presisere at det er snakk om syv forskjellige fjordkryssingsprosjekter som ikke er avhengig av hverandre for å bli realisert.

– Tre av de syv har vi vært med på å støtte i Nasjonal transportplan, og det er krysningene av Boknafjorden (Rogfast), Bjørnafjorden (Hordfast) og Romsdalsfjorden (Møreaksen). De mener vi det er riktig å bygge. Hva som kommer til å skje med de andre, må vi ta i tur og orden når det blir aktuelt, sier stortingspolitiker Sverre Myrli (Ap) til ABC Nyheter.

Han har sittet på Stortinget i 18 år, og har vært medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen i mer enn 10 av dem. Myrli mener det er helt i orden for et parti å endre sine mål og ambisjoner når omstendighetene endrer seg.

– Jeg tror situasjonen nå med enda større oppmerksomhet på klimautslipp, enda større oppmerksomhet på voldsom endring av teknologi, gjør at det har det skjedd mye på de syv årene siden 2013. Derfor er vi villige til å revurdere den planen vi lanserte da, og se om vi kan finne andre løsninger. Det er ikke noe prestisje for oss, sier Myrli.

Artikkelen fortsetter under.

Arbeiderpartiets Sverre Myrli. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Arbeiderpartiets Sverre Myrli. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Milliarder i utgifter i 20-30 år

Statens vegvesen har så langt prioritert de mest lønnsomme prosjektene først. Det inkluderer de tre prosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan, hvor man også har kommet lengst med planleggingen.

– Totalt fergefritt er mulig å få til i 2050, dersom politikerne ønsker det. Men det er krevende å finansiere dette, sier Tore Askeland, som er programleder for E39 i Statens vegvesen.

Onsdag snakket han om hvordan Vegvesenet arbeider med fergefri E39 under transportkonferansen Mobilitet 2020 i Oslo.

– Vi tror det er mulig å få det fergefritt mellom Bergen og Stavanger innen 2031, og mellom Førde og Trondheim innen 2040. Sognefjorden er svært vanskelig å få lønnsom. Den er kostbar og det er få biler som kjører der. Den vil vi prioritere til sist, dersom politikerne ønsker å bygge den.

Statens vegvesen har i sin plan fordelt de syv delprosjektene utover slik at de ikke bygges samtidig. Det gjør at det trengs milliarder av statlige midler til fjordkryssinger årlig fra nå og fram mot 2040/2050 om alle prosjektene skal realiseres. Bompenger kommer i tillegg.

Samtidig har regjeringen og Samferdselsdepartementet varslet at samferdselsbudsjettet vil bli strammere i årene som kommer, etter å ha hatt en enorm vekst siden 2013, og at det derfor blir viktigere å prioritere framover.

– Vi må være ærlige å si at for eksempel krysning av Sognefjorden ser ut til å ligge veldig langt fram i tid, hvis det noen gang blir aktuelt, sier Ap-politiker Sverre Myrli.

Artikkelen fortsetter under.

Video: Her herjes Hareide på kjøretur.

Venstre vil også revurdere fire prosjekter

Myrli understreker at han ikke er prinsipielt for eller imot fjordkryssinger som erstatter fergeforbindelser.

– Jeg er opptatt av å gjøre det som er riktig. Noen steder er det kanskje riktig å bygge fjordkryssinger, andre steder er et utvidet fergetilbud riktig. Noen er prinsipielt veldig for å legge ned alle fergene og bygge fjordkryssinger, mens andre er helt imot å bygge veier og vil beholde alle fergene, sier Myrli.

Han viser til at Rødt, MDG og SV ikke ønsker å realisere noen av de syv prosjektene for et fergefritt E39, mens Høyre og Frp jobber for å få realisert samtlige.

– Jeg mener begge deler er feil. Vi må gjøre det som er mest fornuftig.

Regjeringspartiet Venstre har lagt seg på en lignende linje. I desember sa statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til VG at partiet ønsker å vrake fergefri E39 og heller bruke pengene på å utvikle el-teknologi til ferger og hurtigbåter.

Tirsdag presiserte stortingspolitiker Jon Gunnes (V) under Mobilitet 2020-konferansen at også Venstre ønsker seg de tre samme fjordkryssingsprosjektene som Arbeiderpartiet.

– Rogfast, Hordfast og Møreaksen bør bygges. Der er det såpass mye trafikk, og såpass mye utfordringer i forhold til godstransport og bo- og arbeidsmarkeder at det er viktig å gjennomføre. Venstre sier vi må tenke oss om når det gjelder de fire andre prosjektene, sa Gunnes da han åpnet konferansen.

Artikkelen fortsetter under.

Stortingsrepresentantene Arne Nævra (SV), Bård Hoksrud (Frp) og Sverre Myrli (Ap) i debatt om hvordan samferdselssektoren kan få mer for pengene ved utbygging av nye vei- og jernbaneprosjekter. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Stortingsrepresentantene Arne Nævra (SV), Bård Hoksrud (Frp) og Sverre Myrli (Ap) i debatt om hvordan samferdselssektoren kan få mer for pengene ved utbygging av nye vei- og jernbaneprosjekter. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

SV mener flere er på glid

Stortingspolitiker Arne Nævra (SV), som også sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen, gleder seg over at flere politiske partier er åpne for å skalere ned fergefri E39-prosjektet.

– Jeg har luftet dette med mange politikere, og det er flere som får kalde føtter over at man sitter og bruker millioner på millioner for eksempel på Bjørnafjorden. Man vet at dette kanskje ikke blir noe av, og likevel har vi hittil brukt to milliarder i planleggingskostnader. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er litt på glid, og snart må vi vel tro at Venstre er like frie som Fremskrittspartiet, sier Nævra til ABC Nyheter.

Han omtaler ambisjonen om fergefri E39 som «gigantomani» og «stormannsgalskap».

Leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten (H). Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten (H). Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Leder av Transportkomiteen, Helge Orten (H), er opptatt av å jobbe for å få kostnadene ved fergefri E39 ned. Men selv om de syv delprosjektene er kostbare, mener Høyre-politikeren fra Møre og Romsdal at det er viktig å gjennomføre.

– For oss som bor, jobber og driver næringsliv i regionen, er fjordene med fergeoverganger en flaskehals. Hovedpoenget for å jobbe for fergefri E39 for min del, er å bygge gode og attraktive bo- og arbeidsmarkeder, sa Orten under en debatt om kostnader under Mobilitet 2020-konferansen.

Les flere artikler om ferjefri E39:

Personvernpolicy