Unngå å fyre for kråkene: Slik fyrer du riktig

– Fyrer du feil, fyrer du i verste fall for kråkene og kaster bort både ved og penger. I tillegg kan du gjøre omgivelsene en bjørnetjeneste, sier Øyvind Skreiberg, sjefsforsker for stasjonær bioenergi ved SINTEF i Trondheim, til ABC Nyheter. 

Dårlig forbrenning kan gi under 50 prosent virkningsgrad, forklarer vedfyringseksperten. Her er de vanligste feilene folk gjør, og rådene som gir deg mer varme for hver kubbe.

Hvordan fyrer man riktig?

– Finnes det en riktig og feil måte å fyre på?

– Ja, det gjør det. Feil fyring og tilsvarende høye utslipp av uforbrente komponenter bidrar til negative konsekvenser for miljø, helse og klima. «Topp-ned-fyring» har dokumentert effekt på forurensning og varmeutnyttelse. Opptenningen blir mer effektiv, utslippene går ned og varmeutbyttet går opp. 

Å tenne opp fra bunnen og aktivere hele vedinnlegget på en gang er en dårlig ide, sier sjefsforskeren.

– Det kan se fint ut at du raskt får flammer som spiser av hele vedinnlegget, men i virkeligheten frigjør du for mye gasser fra veden som ikke får mulighet til å brenne helt ut på grunn av for dårlige forbrenningsbetingelser. Utslippene blir da høye og energiutbyttet lavere.

SINTEF-forskeren forklarer at den riktige måten er å følge bruksanvisningen for ditt spesifikke ildsted, og legger til at det er viktig å sørge for god utbrenning og lave utslipp. Da, forklarer han, får du også mest varme ut av veden og påvirker omgivelsene minst mulig negativt.

Skreiberg forklarer hvordan du får mest varme ut av veden:

• Mest varme får du når du fyrer med tørr ved: Fordamping av vann stjeler energi.
• Når utslippene av uforbrendte komponenter er lave: Disse inneholder kjemisk energi. 
• Når temperaturen inn i pipa ikke er for høy: Som ved hard fyring. 
• Når lufttilførselen inn i ildstedet er kontrollert og ikke for stor: Da varmer du opp for mye overskuddsluft, som også bidrar til lavere forbrenningstemperatur og dermed høyere utslipp.

Video og steg-for-steg: Så enkelt sjekker du om veden er tørr

Feil fyring gir mindre varme

Dårlig forbrenning kan gi under 50 prosent virkningsgrad, mens god forbrenning i dagens moderne ildsteder typisk gir 80 prosent virkningsgrad, ifølge Skreiberg.

– Et moderne ildsted gir, sammenlignet med et gammelt ildsted, høyere energivirkningsgrad, og mye lavere utslipp, med tilsvarende positiv påvirkning på både lommebok og omgivelser.

Ved skikkelig dårlig fyring kan et belegg av sot og tjære raskt bygge seg opp i pipa. 

– Fyrer du jevnt litt for dårlig og i en gammel vedovn så tar det kortere tid. Har du en moderne vedovn og bruker denne riktig så trenger ikke feieren å komme på besøk på langt nær så ofte. 

Han legger til at du selv bør sjekke ovnsrøret som går inn i pipa, og gjerne feie det ved behov. 

– Da får du også mer varme ut til rommet.

Les også: Ikke bjørk: Dette er treslaget som varmer mest

Tegn på at man fyrer feil

– Absolutt, svarer vedeksperten på spørsmål om hvorvidt det finnes tegn på at man fyrer feil. 

– Soting er et tegn på at forbrenningen er dårlig. Litt soting kan være vanskelig å unngå når du tenner opp, men med opptenning fra toppen forsvinner det raskt, og når ovnen er varm skal det ikke sote i det hele tatt. 

Dette sier røyken deg: 

1. Hvis du ser mørk røyk ut av pipa så betyr det at du har utslipp av mange partikler. 
2. Hvis røyken er hvit så er det på grunn av vanndamp som kondenserer. 

– Du kan ikke se på røykgassen at du har utslipp av permanente uforbrente gasser (som ikke kondenserer og danner partikler, som tjære gjør).

Les også: Ny influensa-variant i Norge: – Sprer seg fort.

Dette har veden å si for forbrenningen

Når det kommer til treslag, kan du få like mye varme fra dem alle med riktig fyring. 

– Ulike typer ved har ulik tetthet, og de oppfører seg litt forskjellig i brennkammeret. Men alle treslag fungerer i utgangspunktet like bra som ved, du må bare tilpasse vedinnlegget (volumet) og fyringen til treslaget.

Hva med størrelsen på kubbene – har det noe å si for hvor effektiv forbrenningen blir?

– Størrelsen på vedkubbene har betydning, spesielt ved opptenning, men også når ovnen er god og varm. Alle forbrenningsprosesser fungerer best når forbrenningsbetingelsene ikke varierer eller varierer lite. 

Når du fyrer med ved så er dette langt fra en kontinuerlig eller konstant forbrenningsprosess, sier han og forklarer hvordan du kan gjøre den mer kontinuerlig:

– Ved å komme raskt og godt i gang når du tenner opp, samt ikke legge inn for mye ved eller for store vedkubber når ovnen først er varm. Hyppigere vedinnlegg er bedre enn få og store. Ved opptenning fra toppen skal du legge de minste vedskiene (opptenningsved) på toppen og de største i bunnen av vedinnlegget.

I videoen viser vedforhandler Bjørn Dahl deg hvordan du kan sjekke om veden er tørr. 

Billigere strøm: Se regnestykket – Velger du riktig oppvarming kan det mer enn halvere kostnadene til oppvarming.

Typiske feil når man fyrer

Det er flere klassiske feil, forklarer sjefsforskeren, og kommer med eksempler man gjør: 

• Bruker ved som ikke er tørr
• Tenner opp feil
• Struper igjen på trekken for raskt eller for mye (rundbrenning)
• Eller fyrer for hardt og med tilsvarende høy temperatur inn i pipa. Dette reduserer virkningsgraden og kan føre til pipebrann hvis det er mye brennbart fra tidligere fyringer nederst i pipeløpet.

Oppsummert: Dette må du huske når du fyrer

Alles mareritt: Kraftig økning

livsstil

Først og fremst sier sjefsforskeren at du alltid må følge anbefalingene i ildstedets bruksanvisning, og legger til tre ting det er viktig at du husker på når du fyrer: 

1. Tørr ved
2. Riktig opptenning 
3. Ikke strupe for mye igjen på trekken. Gjør du det for raskt eller for mye får du det han kaller «rundbrenning», og det gjøres gjerne for å få det til å brenne lengst mulig, for eksempel over natta. 

Har du husket å sjekke dette på strømregningen? Glippen som kan koste deg 15.000 kroner