Hva gir billigst oppvarming i vinter – varmepumpe, panelovn eller ved? 

Se regnestykket – velger du riktig, sparer du flere tusen i året. 

Bilde av ved foran utedelen til en luft til luft-varmepumpe. Hva gir billigst oppvarming i vinter – varmepumpe, panelovn eller ved? Med hjelp av fire eksperter har vi regnet på strømutgiftene med varmepumpe, panelovn og vedfyring, og funnet svaret på hvor mange tusen du sparer på å velge riktig oppvarming i vinter.
Med hjelp av fire eksperter har vi regnet på strømutgiftene med varmepumpe, panelovn og vedfyring, og funnet svaret på hvor mange tusen du sparer på å velge riktig oppvarming i vinter.
Cecilie Aasland
Cecilie Aasland Reportasjeleder Livsstil
Publisert Sist oppdatert

Saken har annonselenker som gir ABC Nyheter inntekter.

Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.

I livsstil-seksjonen finner du noen saker med annonselenker. Hvis du kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener ABC Nyheter penger. Disse annonselenkene er koblet på av vår kommersielle avdeling, og de er alltid tydelig merket. Journalister og redaktører er ikke involvert i kommersielle koblinger.

Hvilke produkter ABC Nyheter skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger redaksjonen og ingen andre. Alt vi omtaler av produkter hos ABC Nyheter, gjør vi fordi det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

Når strømprisene stiger og kulda setter inn, er det mange som lurer på hva som egentlig er den billigste måten å varme opp boligen på.

ABC Nyheter har tatt en prat med fire eksperter som regnet ut hva oppvarming med varmepumpe, panelovn og ved koster med dagens strømpris. 

Mens én av oppvarmingsmetodene sparer deg for flere tusen, kan den dyreste koste deg nesten 13.000 kroner mer i året. 

Hvilken type oppvarming bruker nordmenn flest? 

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver hos Huseierne.

Ifølge Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver hos Huseierne, baserer nordmenn mesteparten av oppvarmingen sin på elektrisitet som varmekabler i gulv og panelovner. 

– Vi er opptatt av at det skal være enkelt, både i bruk og når det kommer til vedlikehold. Hun svarer på spørsmålet om hvilke oppvarmingsmetoder som er mest brukt i Norge: 

  1. Elektrisitet som varmekabler i gulv og panelovner
  2. Varmepumper (mest brukt er luft-til-luft-varmepumper)
  3. Vedfyring

Hva bruker mest strøm i huset? 

Trond Paasche, energirådgiver hos Enerconsult, forteller at for en gjennomsnittlig enebolig er forbruket på 25.000 kilowattime (kWh) i året. I gjennomsnitt fordeler det seg slik:

  • Cirka 55 prosent til oppvarming
  • Cirka 20 prosent til varmtvann
  • Resten går til teknisk utstyr, matlaging, tørking av klær osv.
Bilde av utedelen til en luft til luft-varmepumpe utenfor et svartmalt hus en overskyet og grå dag. Hva gir billigst oppvarming i vinter – varmepumpe, panelovn eller ved? Med hjelp av fire eksperter har vi regnet på strømutgiftene med varmepumpe, panelovn og vedfyring, og funnet svaret på hvor mange tusen du sparer på å velge riktig oppvarming i vinter.
For en gjennomsnittlig enebolig er forbruket på 25.000 kilowattime (kWh) i året, og av disse går 55 prosent til oppvarming.

Hva gir billigst strøm til oppvarming?

På spørsmål om hva som er billigst oppvarming i vinter er Paasche klar i sin sak. 

gratis og uforpliktende

Få gode tilbud på varmepumpe

Sammenlign tilbud fra flere leverandører
Gratis tjeneste
Få tilbud her

– Uten tvil luft-til-luft-varmepumper. De nye pumpene har en virkningsgrad (COP) på over 5 i milde perioder, men i snitt regner vi ofte med en COP (effektfaktor) på 3. Det betyr at du får tre ganger så mye varme ut som strøm du bruker. Putter du inn 1 kWh strøm, får du 3 kWh varme.

Trond Paasche, energirådgiver hos Enerconsult.

– Med panelovn får du én til én – 1 kWh strøm gir 1 kWh varme. Strømprisen er dermed lik oppvarmingsprisen med panelovn.

Når det kommer til vedfyring så avhenger sluttsummen av både vedpris og hvordan man fyrer. 

– Dårlig trekk eller «småfyring» gir dårligere virkningsgrad i tillegg til mer sot og fare for pipebrann. 

  • Moderne vedovner utnytter cirka 80 prosent av energien. 
  • Litt eldre, men gode ovner, ligger på cirka 70 prosent. 
  • Ikke-rentbrennende ovner kan ligge helt nede på 50 prosent, forklarer energirådgiveren. 

Se utregning av prisen på oppvarming med de tre alternativene lenger ned i artikkelen!

Les også: Har du skaffet deg Norgespris? Slik får du billigere strømregning med fastprisordningen. 

Hvor mye koster oppvarming med ved?

Ifølge Simen Gjølsjø, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), avdeling for treteknologi, avhenger svaret av flere faktorer:

  • Vedpris
  • Kvalitet og fuktighet på veden
  • Hvordan du fyrer 
  • Hvor effektiv ovnen din er
Simen Gjølsjø, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), avdeling for treteknologi.

– Vi kan ta utgangspunkt i at en vanlig storsekk med bjørk, på 1500 liter, koster rundt 2500 kroner. Den inneholder omtrent 2000 kilowattimer (kWh) energi, men du får ikke utnyttet alt. Med en moderne vedovn kan du regne med å hente ut rundt 75 prosent av denne energien, altså cirka 1500 kWh.

– Det gir en pris på rundt 167 øre per kWh. Har du derimot bedre vedpris, bruker andre treslag eller har en mer effektiv ovn, kan kostnaden bli lavere.

Virkningen avhenger først og fremst av hvor tørr veden er. Tørr bjørkeved med under 20 prosent fuktighet, som er standarden for salg, gir i teorien 4,5 kWh energi per kilo. Men fuktig ved gjør forbrenningen dårligere og reduserer effekten betraktelig, forklarer seniorrådgiveren.

– Du må bruke mye av energien bare på å fordampe vannet i veden. Det gir ikke nok varme til en fullstendig forbrenning.

Også vedovnens alder spiller inn. Ovner som er produsert etter 1998 er pålagt å ha såkalt rentbrennende teknologi, noe som gir langt høyere virkningsgrad enn de fleste eldre modeller.

– Har du en eldre ovn enn det, kan du i verste fall bare utnytte halvparten av energien i veden. 

Les også: Analytiker om Norgespris: – Jeg er ikke i tvil

Avbildet er en tabell med faktisk varmepris/ pris per kWh med de forskjellige oppvarmingsalternativene.
Oversikt med faktisk varmepris/ pris per kWh med de forskjellige oppvarmingsalternativene.

Dette er faktisk varmepris (kWh) på varmepumpe, panelovn og ved

Vi spurte Trond Paasche hva de forskjellige oppvarmingsmetodene koster med dagens strømpris. 

Hva er prisen på strøm i dag?

– Vi bruker Energirapporten som kilde. Den gir et godt bilde av hvordan den reelle strømprisen regnes ut, sier Paasche. 

I rapporten for uke 40 – som dekker østlandssområdet – er spotprisen oppgitt til 47,4 øre per kilowattime. I tillegg til selve strømprisen kommer det flere påslag. 

Norgespris er til sammenlikning 50 øre/kWh gjennom året, mens spotprisen i Sør-Norge normalt er mye høyere om vinteren.

I tillegg til selve strømprisen kommer det flere påslag:

  • Et av dem er nettleien, som i snitt ligger på 35,9 øre. Så kommer elsertifikatet, som skal støtte fornybar energiutvikling. Det ligger på 3,8 prosent, forklarer han.
  • Det er også et standard påslag for administrasjon og innkjøpskostnader, ofte satt til 1 øre. 
  • Forbruksavgiften – også kalt elavgiften – er i dag på 12,53 øre, men den skal etter planen endres fra nyttår.  I dag varierer forbruksavgiften gjennom året, fra rundt 9 øre til over 16 øre. Men fra 1. januar 2026 foreslås det at avgiften skal bli en fast sats på 4,18 øre. Det vil gjøre det enklere for folk å forstå hva de betaler for, sier han.

– Når man legger sammen alt dette – spotpris, nettleie, elsertifikat, påslag og avgifter – havner totalprisen på rundt 125,8 øre per kilowattime. Og da er merverdiavgiften allerede inkludert, forklarer energirådgiveren. 

Hvor mye strøm bruker en luft-til-luft-varmepumpe?

Energirådgiveren hos Enerconsult regner ut prisen for en luft-til-luft-varmepumpe basert på dagens strømpris på 125,8 øre per kWh.

– Som tidligere nevnt gir en moderne varmepumpe omtrent tre ganger så mye varme som strøm den bruker, noe som gir en varmepris på rundt 42 øre per kWh.

Energirådgiveren deler strømprisen på tre og får en faktisk varmepris på omtrent 42 øre per kWh. 

– Mange regner enklere og ganger med 0,3 – og da lander man på rundt 37,7 øre. Altså i praksis rundt 38 øre for hver kWh med varme du får fra varmepumpen.

Hvor mye strøm bruker en panelovn?

Med panelovn vil 1 kWh strøm gi 1 kWh varme. Det vil si at med en panelovn er strømprisen lik oppvarmingsprisen.

– Med dagens strømpris havner man fort på 125–126 øre per kWh, sier han.

Hvor mye koster oppvarming med ved? 

– Hvis vi tar en 40-liters sekk med tørr bjørkeved som veier ca. 15 kg og har 18–19 % fuktighet, har den en brennverdi på ca. 4,3 kWh/kg. Det gir totalt rundt 64,5 kWh energi i sekken, sier energirådgiveren. 

Hvis sekken koster 80 kroner, blir prisen per kWh energi 1,24 kr (124 øre). Med 75 % virkningsgrad ender du opp med 1,65 kr/kWh ut i varme.

– Den billigste vedsekken jeg fant nå var på Coop Obs Bygg, som solgte en sekk for 66 kroner. Da blir prisen 1,36 kr/kWh ved 75 % virkningsgrad.

Dette er resultatet av de tre utregningene:

  • Luft-til-luft-varmepumpe (COP 3): 126 / 3 = ca. 42 øre/kWh (eller ca. 38 øre)
  • Panelovn = ca. 126 øre/kWh
  • Ved (40L sekk til 66 kr) = ca. 136 øre/kWh 

Les også: Strømanalytiker: Slik blir strømprisen i vinter.

Dette koster oppvarming med varmepumpe, panelovn og ved årlig

Vi har laget et veldig forenklet regnestykke for å finne ut omtrent hva hver av de forskjellige oppvarmingsalternativene ville kostet årlig, dersom de var eneste kilde til oppvarming i en bolig. 

Avbildet er en tabell med et veldig forenklet regnestykke for å finne ut omtrent hva hver av de forskjellige oppvarmingsalternativene ville kostet årlig (luft-til-luft-varmepumpe, panelovn og fyre med ved) dersom de var eneste kilde til oppvarming i en bolig.
Dette blir kostnadene for de forskjellige oppvarmingsalternativene årlig.
  • Vi har tatt utgangspunkt i Paasches utregning av dagens strømpris på 125,8 øre per kilowattime.
  • Vi tok utgangspunkt i Paasches tall hvor gjennomsnittlig forbruk for en enebolig i Norge er på 25 000 kWh. 
  • Med i betraktningen hadde vi det at 55 prosent av det årlige forbruket går til oppvarming, noe som betyr en total på 13.750 til oppvarming hvert år (25.000 kWh × 0,55 = 13.750 kWh).

Regnestykket viser at med en varmepumpe vil du kunne spare nesten 13.000 kroner i året med en gjennomsnittlig oppvarmingsforbruk, sammenlignet med ved. 

Lurt med en kombinasjon 

Bilde av Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), som snakker om hva som er billigst oppvarming i vinter.
Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP)

Både Simen Gjølsjø og Trond Paasche legger til at selv om varmepumpen er det  rimeligste alternativet, er det lurt med en kombinasjon av forskjellige oppvarmingsmetoder. 

De nevner også behovet for alternative kilder til oppvarming som et ledd i beredskapen vår og under for eksempel ekstremvær. Eventuelt som et supplement til varmepumpen under de kaldeste periodene i året. 

Dette kommenterer også Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).

– Én ting er hvor lønnsomt det er. En annen ting er om varmepumpa faktisk dekker hele oppvarmingsbehovet.

Lederen forklarer at i små, energieffektive boliger vil en luft-til-luft-varmepumpe kunne varme opp hele huset. 

– Men mange bor i store, trekkfulle hus og lignende. Da hender det at luft-til-luft-varmepumpa kanskje bare dekker deler av huset. Flere med store hus har to eller flere varmepumper, eller bruker panelovner eller vedfyring i tillegg til oppvarming.

Han forteller at om du kjøper en høykvalitets varmepumpe til 30 000 kroner med installasjon og alt inkludert, og strømprisen er på 1,20 kroner per kWh, så er varmepumpa nedbetalt på rundt 5 år, om du har et forbruk på 25 000 kilowattime (kWh) i året .

Bilde av ved og utedelen til en varmepumpe. Vi svarer på hva som gir billigst oppvarming i vinter av varmepumpe, panelovn eller ved.
Simen Gjølsjø anbefaler å kjøpe veden utenom sesong om du vil ha den billigere. Han tipser også om å kjøpe billigere treslag enn bjørk, som ask og eik. To treslag som i tillegg har høyere brennverdi.

Slik sikrer du deg billigere ved

Simen Gjølsjø ved avdeling for treteknologi hos (NIBIO), sier at stor etterspørsel etter trevirke har presset prisene opp, og at det skal mye til for å konkurrere med Norgespris. 

Han legger til at billigst ved får du om du kjøper i storsekk, og at i en storsekk er det omlag 1500 kWh energi. 

– Hvis du kjøper ved i småsekker på bensinstasjonen, så kommer du fort opp i 2-3 kroner per kWh for veden.

Selv om bjørk er dyrt så finnes det billigere treslag med høyere brennverdi. 

– Ask og eik har høyere brennverdi enn bjørk, så man kan spare penger på å kjøpe andre treslag.

Han anbefaler også å kjøpe veden utenom sesong. 

– Det er mange vedprodusenter som selger veden litt billigere tidlig om sommeren. 

Les også: Slik ble trampolinen redningen mot snegler i hagen. 

hus ved hus og hage varmepumpe oppvarming livsstil strøm