Pillefellen: Legen mener én skjult årsak kan ligge bak mange plager

I sin nye bok Pillefellen har Branæs samlet erfaringer fra egen klinisk praksis, kombinert med forskning, om hvordan mange moderne livsstilssykdommer kan ha en felles biologisk drivkraft.

Han understreker at boken ikke er et opprop mot medisiner generelt.

– Mange medisiner er nødvendige og kan redde liv. Problemet oppstår når vi bruker medisiner til å dempe symptomer og forbedre blodprøver, samtidig som årsakene til sykdommen får stå urørt, sier Branæs.

Hvorfor trenger vi piller når vi følger kostrådene? spør Branæs i boken. Han mener medisinbruken har gått over stokk og stein, og forteller om en legemiddelindustri som bruker mer penger på markedsføring enn på utvikling av nye medisiner.

Dette, mener han, viser seg som en sykere, trøttere og mer avhengig befolkning, med altfor stor tiltro til hva medisiner kan gjøre.

Les også: Disse matvarene bremser fettforbrenningen

Årsaken står urørt

– Vi blir utsatt for en massiv markedsindustri som retter seg mot oss hele tiden, mens vi tror at alt vi gjør er å «kose oss».

– Pillene blir brukt mot symptomer som oppstår som følge av en dårlig livsstil, mener Branæs, og legger til at ny forskning viser at vi har oppfattet feil hva som er dårlig og bra livsstil. 

Så må man ha nye piller for å hanskes med bivirkningene av medisinene man først startet med, og slik fortsetter regla.

– Helsevesenet har i stor grad lært å behandle tallene: blodsukkeret, blodtrykket og det dårlige kolesterolet, LDL. Videre behandler vi symptomer som vekt, fordøyelsesbesvær, smerter og søvnvansker. Men hvis mekanismene som driver sykdommen fortsetter, må vi ofte legge til flere medisiner etter hvert.

Ifølge Branæs kan det bety at pasienten med tiden får behov for stadig flere medisiner mot blodsukkeret, flere mot blodtrykk, flere mot kolesterolet – og ofte medisiner mot sure oppstøt, smerter, søvnplager og andre symptomer i tillegg.

Les også: Ny forskning: Så bra fungerer periodisk faste

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Vi lever og spiser feil

– Vi spiser feil. Vi lever feil. Vi scroller, drikker energidrikker, ignorerer søvnhygiene, drikker alkohol og røyker, og dette gir symptomer og sykdommer.

Han mener dopamin er en fellesfaktor i mye av det vi gjør og putter i oss.

– Så håper vi medisinene skal kunne fikse symptomene vi opplever som følge av den dårlige livsstilen.

Skyldes insulinresistens

Ifølge Branæs er såkalt insulinresistens en av de viktigste drivkreftene bak mange av sykdommene vi i dag behandler med stadig flere medisiner.

– Insulinresistens betyr at kroppens eget insulin virker dårligere. Da må kroppen produsere stadig mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Dette skaper sykdoms- og symptomgivende betennelser i absolutt alle hjørner av kroppen.

– Mange tror alt er normalt så lenge blodsukkeret ligger innenfor referanseområdet. Men kroppen kan kompensere i mange år ved å produsere mer insulin.

Reisen mot diabetes være i gang lenge før blodsukkeret stiger. Dette kan ifølge Branæs vurderes bedre ved å måle C-peptid, en blodprøve alle leger kan rekvirere, kombinert med en grundig samtale om livsstil, aktivitet og søvn.

– Blodprøven C-peptid er en av de viktigste blodprøvene en pasient kan ta, og gir et indirekte mål på hvor mye insulin kroppen produserer. Når C-peptid stiger, kan det være et tegn på at kroppen må jobbe hardere for å holde blodsukkeret normalt.

Overdreven tro på medisiner

Ifølge spesialisten i allmennmedisin er 70–80 prosent av studiene på medisiner produsert av legemiddelindustrien, enten direkte eller indirekte.

Han mener resultatene som presenteres ofte er oppblåst.

– Medisiner blir ofte presentert med de mest imponerende tallene, altså den relative risikoreduksjonen, mens det vi kaller den absolutte effekten ofte er mye mindre.

– Hvis risikoen går fra 4 til 3 prosent med medisin, kan det høres ut som en stor effekt: 25 prosent lavere risiko. Men i praksis betyr det at risikoen bare er redusert med ett prosentpoeng.

Det betyr at 100 personer må ta medisinen for at én skal ha nytte av den. De 99 andre får ikke denne effekten, men kan likevel få bivirkninger.

Hvis risikoen bare går ned med 0,5 prosentpoeng, må 200 personer behandles for at én skal ha nytte.

Ifølge legen forsvarer industrien de lave tallene med at det i verdenssammenheng blir mange.

– Og det kunne vært et greit argument hvis medisinene var bivirkningsfrie.

Branæs mener dette er avgjørende for å forstå moderne medisinbruk.

Dette mener han du bør gjøre

– Husk at problemet starter flere år før blodsukkeret begynner å stige. Man må derfor måle insulinet (C-peptid) for å oppdage det, eller egentlig for å bekrefte det. 

Hvis du har en kombinasjon av en eller flere av symptomer som sure oppstøt, migrene, økende vekt, trøtthet, væske i kroppen og lignende, mener han du kan være ganske sikker på at det har begynt.

– Den viktigste behandlingen av insulinresistens er å redusere det som driver blodsukker og insulin opp, særlig sukker og stivelse, ultraprosessert mat og hyppig småspising. 

Samtidig må man ta tak i søvn, stress, alkohol, nikotin, energidrikker, skjermbruk og stillesitting.

– Når pasienter kutter ned på det som driver blodsukker og insulin, lager mer mat fra bunnen, sover bedre og reduserer alkohol, nikotin, energidrikker og konstant skjermstimulering, ser jeg ofte svært raske endringer. Andre leger som jobber på samme måte, ser det samme.

Ved riktig livsstilsintervensjon mener han mange av disse symptomene forsvinner fort.

– Sure oppstøt kan forsvinne på svært kort tid. Ofte samme døgn. Irritabel tarm og migrene kan bedre seg raskt hos mange og ofte i løpet av få dager. Blodsukkeret kan normaliseres fort, og etter hvert kan blodtrykket falle. Da må medisinene justeres, eller så kan pasienten bli overbehandlet.

Han understreker at ingen bør endre på doser eller slutte med medisiner på egen hånd.

– Dette må gjøres sammen med lege. 

Les også: Slik endrer utseendet seg når du slutter å drikke

– Vi lever i et avhengighetssamfunn

– Når vi instruerer i bedre kost og søvnhygiene, mindre ultraprosessert mat, alkohol og røyk, og ikke minst kontroll på blodsukkeret – selv om man ikke har fått diabetes ennå – så forsvinner den betennelsen i bunnen som driver disse sykdommene.

– Pillefellen handler ikke om å forkaste medisiner. Den handler om å forstå hvorfor vi trenger stadig flere av dem, og hvorfor mange kan trenge færre når årsakene endelig behandles.