Slakter pulsklokker: – Totalt sjanseløst

Stoler du på all dataen pulsklokken din gir deg? Det burde du ikke gjøre, mener supermosjonistene Kristian Ulriksen (39) og Morten Dalhaug (32). 

Dalhaug mener feil eller unøyaktige pulsmålinger fra klokken kan føre til at man baserer treningen på feil grunnlag, som igjen gjør at man trener for hardt eller rolig. 

– Jeg har aldri brukt pulsmålinger aktivt i min trening, det som styrer min trening og intensitet er følelsen jeg har og hvor anstrengende det oppleves. Og om det er veldig lett, lett, middels, middels pluss, tungt eller veldig tungt, sier han til ABC Nyheter. 

– Hvis du selv oppdaget at pulsmålingene dine hadde vært feil over en lengre periode, hvordan ville du reagert?

– Det ville vært frustrerende, og det er derfor lurt å basere intensiteten på mer enn bare puls, svarer Dalhaug. 

Lytt til kroppen

Supermosjoniten har som mål å løpe maraton under to timer og 30 minutter og ti kilometer under 32 minutter. Til daglig jobber han fulltid med løping og løpesko hos Torshov Sport. Dalhaug forteller at han kun har informasjon om tider, lengde og fart på pulsklokken sin når han trener, og at han ikke vektlegger puls i særlig stor grad. 

Han anbefaler nye løpere å prøve å trene uten å måle puls. 

– Lytt heller til kroppen. Det får man også mye igjen for både under intervaller og i konkurranser. Det er den aller beste måten å lære seg selv og sin kropp å kjenne.

Kristian Ulriksen mener måling av puls fra håndleddet ikke har noen verdi. 

– For å være helt ærlig, så er det totalt sjanseløst å bry seg om noen parametere, med mindre man bruker et pulsbelte. Alt annet er tett på verdiløst, sier Ulriksen til ABC Nyheter. 

Ulriksen mener ikke bare pulsmåling fra håndleddet er den eneste feilkilden på en pulsklokke. Han trekker frem søvnscore, treningsevne og restitusjonstid. 

– Alt dette blir veldig upresist når dataen som kommer tilbake til klokka er med store variasjoner. For eksempel mener min Garmin-klokke at jeg er i stand til å løpe maraton på to timer og 33 minutter. I april løp jeg maraton på to timer og 23 minutter. 

Ulriksen trekker frem at batteritiden er «ok» og at GPS-en er «rimelig bra» på sin klokke. Når han trener bruker han først og fremst klokka til å se for hvor fort og langt han løper. 

Mener klokka favorisererer økter

Ulriksen advarer også mot å bruke standardiserte treningsprogrammer som er basert på kunstig intelligens. 

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Derfor bør du ikke stole på klokka

livsstil

– De programmene er skinnsykt tunge. Intervallene er ekstremt harde for vanlige folk. Hvis man følger et sånt program, og klokka i tillegg gir feil data, så kan man ende opp med å trene alt man har på hver økt. Hvis du bryr deg om restutisjonstiden på klokka, vil jeg hevde at folk som er godt trent aldri får lov til å trene. 

– Trening og kroppen generelt er utrolig komplekst. Alle som prøver å lage en datamaskin som skal pumpe ut hvordan ting fungerer, de tror jeg til syvende og sist vil mislykkes alle sammen, legger han til. 

Ulriksen trekker også frem at klokkene er veldig glad i enkelte typer treningsøkter. Som å løpe hardt og langt, og å løpe korte intervaller veldig fort. 

– Hvis poenget er å få best mulig tall på klokka, så er det mulig å manipulere. Men løping er fortsatt verdens enkleste idrett, så hvis man ønsker å sjekke om man har fremgang, er det bare å melde seg på et løp. Løping handler om å komme først til mål, ikke om å ha lavest puls eller laktat. 

Store utslag i test

I sommer ønsket ABC Nyheter å finne ut hva som gir de mest presise pulsmålingene – pulsklokke eller pulsbelte. For å finne svaret gjennomførte vi en egen test. Testen viste tydelige forskjeller mellom målingene. Påkoblet både en pulsklokke og et pulsbelte gjennomførte vi en løpeøkt med variert tempo:

• Omtrent fire kilometer i rolig tempo
• 1 000 meter fordelt på fire intervaller med høy intensitet. To minutters gå- eller joggepauser mellom hvert intervall.

Det ble brukt en Garmin-klokke på hvert håndledd. Den ene målte puls fra håndleddet, mens den andre registrerte pulsen via pulsbeltet. Målingene fra de to pulskildene var ganske like i rolig tempo, men ved høy intensitet så det ut til at håndleddsmålingen ble mindre presis. 

Slik ble resultatene fra testen:

• Klokken som målte via pulsbeltet, viste en gjennomsnittspuls på 158 slag per minutt og en makspuls på 189.
• Klokken som målte direkte fra håndleddet, viste en gjennomsnittspuls på 153 slag per minutt og en makspuls på 190.

ABC Nyheter var i kontakt med Garmin i forbindelse med testen og stilte flere spørsmål om funnene vi gjorde, men fikk aldri noe svar. 

Testresultat: ABC Nyheters pulstest

Under ser du pulsgrafene fra pulsklokka og pulsbeltet sammenlignet og opp mot hverandre. Den røde grafen er viser pulsen fra pulsbeltet, mens den blå grafen er pulsen fra håndleddet. 

Som man ser av grafene, er pulsen ganske jevn når man løper rolig. Men når tempoet skrus opp og det er raske endringer i puls, klarer ikke håndleddsmåleren å henge med.

Dette kommer spesielt til syne på det andre draget, hvor klokken mente pulsen lenge var på rundt 150 slag i minuttet. Klokken som var koblet til pulsbeltet viste samtidig puls på 180.