Aktiv
Test: Pulsbelte vs. pulsklokke
Hvor presist måler egentlig pulsklokken på håndleddet under trening? ABC Nyheter har testet håndleddsmåler opp mot pulsbelte. Resultatet viser tydelige forskjeller.
Hva gir mest presis måling av puls under aktivitet? Er håndleddsmåleren tilstrekkelig, eller må man ha pulsbelte for å få presise tall? Det ønsket ABC Nyheter å finne ut av.
Vi testet dette på en løpeøkt med variert tempo. Først ble det jogget like i underkant av fire kilometer i rolig tempo. Deretter ble det løpt fire drag på 1000 meter i høy intensitet. Mellom dragene var det en gå/joggepause på to minutter.
Det ble brukt to Garmin-klokker. Den ene målte puls fra håndleddet, mens den andre klokken var koblet til et pulsbelte. Opplevelsen underveis var at pulsmålerne var relativt like når tempoet var rolig, men når farten skrus opp sliter pulsen fra håndleddet med å henge med.
- Klokken som var koblet til pulsbeltet, viste en gjennomsnittspuls for hele økten på 158 slag i minuttet. Pulsbeltet registrerte en makspuls på 189.
- Klokken som registrerte pulsen fra håndleddet, viste en gjennomsnittspuls for hele økten på 153 slag per minutt. Makspulsen var på 190.
Under ser du pulsgrafene sammenlignet opp mot hverandre. Den røde grafen er viser pulsen fra pulsbeltet, mens den blå grafen er pulsen fra håndleddet.
Som man ser av grafene, er pulsen ganske jevn når man løper rolig. Men når tempoet skrus opp og det er raske endringer i puls, klarer ikke håndleddsmåleren å henge med. Dette kommer spesielt til syne på det andre draget der klokken mente pulsen lenge var på rundt 150 slag i minuttet. Klokken som var koblet til pulsbeltet viste samtidig puls på 180.
Generelt viser begge grafene tydelig når det er pause mellom dragene, men grafen som viser pulsen fra håndleddet er generelt mer«hakkete» gjennom økten.
Professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne hos Norges Idrettshøyskole, Thomas Johansen Losnegard, er ikke overrasket over resultatet.
– Resultatet samsvarer med det vi har sett i andre tester vi har gjort, men man vet ikke helt hvorfor det skjer, sier Losnegard til ABC Nyheter.
– Lite hensiktsmessig
Han forteller at det merkelige med resultatene er at man aldri helt vet når pulsklokken vil være nøyaktig eller ikke.
– Men det er typisk at den faller ut spesielt når pulsen varierer en del, eller når den senker seg eller stiger raskt.
Dette påpeker professoren, som også underviser i treningslære, at gjør det vanskelig å stole på hva som er riktig.
– Hvis den er feil, så er det veldig lite hensiktsmessig å bruke det.
ABC Nyheter har vært i kontakt med Garmin og stilt flere spørsmål om funnene i testen, men har ikke fått noe svar.
Forskjellen ligger i målingene
Mens pulsbeltet måler pulsen fra elektriske signaler den fanger opp fra hjertet, måler pulsklokkene blodgjennomstrømmingen i blodårene dine.
– Hjertet slår ut blod i bølger. Når pulsklokken fanger opp disse bølgene kalkulerer den hva pulsen er.
Professoren forteller at unøyaktigheten til klokken kommer av at det er vanskeligere å prøve å kalkulere når toppene kommer, spesielt når klokken sitter på håndleddet. Her har beltet en fordel fordi det sitter nærmere hjertet.
– Man finner de samme optiske sensorene på overarmsensorer også, og da ser vi at signalene er mye bedre.
Han forklarer at alt fra kulde, hudfarge eller bevegelse også har noe å si.
– Når du løper har du mye bevegelse i håndleddet. Hvis du derimot sitter helt rolig på en ergometersykkel, vil målingene bli riktigere.
Pulsklokken er ikke ubrukelig
Losnegard mener håndleddspulsen fungerer godt til å måle ting som hjertefrekvensvariabilitet i hvile, GPS eller tid, men ikke til trening.
– Så pulsklokken i seg selv er ikke ubrukelig, men å måle pulsen under trening er jeg mye mer skeptisk til.
Selv bruker professoren pulsklokke, men bare for å holde kontroll på tid, fart og lengden han løper.
– Hvis jeg var en ny løper så ville jeg prøvd å trene uten puls og alt mulig annet, og heller lyttet til kroppen. Det får man også mye igjen for på intervaller og i konkurranser. Det er den aller beste måten å lære seg selv og sin kropp å kjenne, avslutter Losnegard.