Penger

Samme sparebeløp – men én forskjell kan koste deg over 100.000 kroner

To personer investerer 100.000 kroner hver i fond. Etter 30 år kan den ene sitte igjen med over 100.000 kroner mer enn den andre. Forskjellen ligger i noe mange overser når de velger fond.

Når du skal kjøpe fond, kan de mange alternativene virke overveldende. Bør du kjøpe flere forskjellige fond? Hvor mye bør de koste, hvilke markeder bør du investere i. og hvor mye har egentlig historisk avkastning å si?
Publisert Sist oppdatert

Når du skal investere i fond, er det lett å se seg blind på hvor mye pengene kan vokse. Men det er ikke bare avkastningen som avgjør hvor mye du sitter igjen med.

Også prisen du betaler for fondet, kan få stor betydning.

Siviløkonom Marte Bolsø Jøleid fra Økonomisjekken.no sier til ABC Nyheter at kostnader er noe av det første du bør undersøke når du velger aksjefond til langsiktig sparing.

Og forskjellene kan bli store, selv når den årlige prisen bare skiller seg med noen tideler av et prosentpoeng.

Investering fra A til Å

Denne artikkelen er en del av ABC Nyheters serie «Investering fra A til Å», der vi guider deg gjennom det viktigste du bør vite om fond og investering – fra de første sparepengene til du skal ta dem ut.

Les de andre sakene i serien også:

  1. Disse pengene bør du aldri sette i aksjefond

  2. Du trenger ikke kjøpe én eneste aksje for å investere i aksjemarkedet

Så mye kan forskjellen koste deg

Se for deg at to personer investerer 100.000 kroner hver i fond. Begge lar pengene stå i 30 år, og begge fondene gir en tenkt avkastning på 6,5 prosent i året før kostnader.

Infografikk med teksten «To personer. 100.000 kroner. 30 år.» og to blå søylediagrammer.
Den eneste forskjellen er hva fondet koster, men forskjellen i avkastning kan være betydelig.

Den eneste forskjellen er hva fondene koster.

Det ene fondet har en årlig kostnad på 0,20 prosent, mens det andre koster 1 prosent.

Etter kostnader blir den beregnede årlige avkastningen henholdsvis 6,3 og 5,5 prosent.

Etter 30 år ser regnestykket slik ut:

  • Fond med 0,20 prosent årlig kostnad: Omtrent 625.000 kroner.

  • Fond med 1 prosent årlig kostnad: Omtrent 498.000 kroner.

Forskjellen er på rundt 127.000 kroner.

Dette er et forenklet regneeksempel som forutsetter lik avkastning før kostnader hvert år. Beløpene er før eventuell skatt og tar ikke hensyn til inflasjon. Faktisk avkastning vil variere.

Jøleid mener slike forskjeller viser hvorfor kostnadene fortjener oppmerksomhet når man velger fond.

– Mange tenker at det bare er én prosent i året, men det slår ekstremt ut over tid.

Indeksfond eller aktivt forvaltet fond?

Det finnes i hovedsak to måter aksjefond kan forvaltes på: aktivt og passivt. Og også dette valget kan påvirke prisen.

I et aktivt forvaltet fond sitter forvaltere og velger hvilke aksjer fondet skal kjøpe og selge. Målet er gjerne å oppnå høyere avkastning enn markedet fondet sammenlignes med.

Et passivt forvaltet fond, ofte kalt et indeksfond, forsøker i stedet å følge utviklingen til en bestemt aksjeindeks.

Det kan for eksempel være en indeks som følger store selskaper på Oslo Børs, eller en global indeks med selskaper fra flere land.

Fordi indeksfond ikke krever den samme aktive utvelgelsen av aksjer, har de vanligvis lavere kostnader.

Et dyrere fond gir ikke nødvendigvis høyere avkastning. Derfor bør du være bevisst på forskjellen mellom aktivt og passivt forvaltede fond.

Jøleid forklarer at det er en utfordring for aktive fond:

– For at et aktivt forvaltet fond skal gjøre det bedre enn et indeksfond, må det jo ikke bare ha like god avkastning, men høyere avkastning for å veie opp for de høyere kostnadene.

Hun viser til at flere undersøkelser har funnet at spesielt brede aktivt forvaltede fond (som globale fond) ikke klarer å slå sammenlignbare indeksfond over tid.

Et dyrere fond betyr derfor ikke nødvendigvis at du får høyere avkastning.

Hvor mye bør et indeksfond koste?

Ifølge Jøleid finnes det flere globale indeksfond med årlige kostnader rundt 0,20 prosent.

– Men jeg ville nok ikke betalt noe særlig mer enn 0,20–0,30 prosent for et indeksfond.

Hun understreker at det viktigste er å undersøke om du kan finne et rimeligere fond i samme kategori.

Men det er ikke bare prisen på selve fondet du bør undersøke.

Også hvor du kjøper fondet, kan påvirke hva du betaler.

Gebyret du betaler, er todelt; plattformgebyr i tillegg til fondets forvaltningskostnad. Dermed kan det samme fondet koste forskjellig hos ulike banker og fondsplattformer.

Det viktigste er derfor å sammenligne den samlede årlige kostnaden, ikke bare prisen på selve fondet.

Slik finner du det billigste fondet

Prisen på det samme fondet kan variere avhengig av hvor du kjøper det, ifølge Jøleid.

Det skyldes at banker og fondsplattformer tar et eget plattformgebyr i tillegg til fondets forvaltningskostnad.

På Finansportalen kan du sammenligne fond etter blant annet pris, risiko og historisk avkastning. Her er utvalget filtrert på globale indeksfond, med avkastning for de siste fem årene. Fondene er sortert etter laveste årlige pris.

For å finne det rimeligste alternativet anbefaler hun å bruke Forbrukerrådets sammenligningstjeneste Finansportalen.

Der kan du filtrere på blant annet fondstype og kategori, og sammenligne fondenes årlige pris, risiko og historiske avkastning.

Har du allerede bestemt deg for et fond, kan du også undersøke hvilken tilbyder som selger akkurat dette fondet billigst.

Jøleid understreker at det viktigste er å sammenligne den samlede årlige kostnaden, inkludert eventuelle plattformgebyrer.

Flere fond gir ikke nødvendigvis lavere risiko

Det er ikke bare kostnadene du bør se på.

Jøleid forteller at mange tror de automatisk sprer risikoen ved å kjøpe flere forskjellige fond.

– En vanlig misforståelse vi ser, er at folk har skjønt at de skal spre risikoen, og derfor kjøper mange fond.

Hun trekker frem et eksempel der en person investerer i et globalt indeksfond, et USA-fond og et teknologifond.

Selv om det er tre fond, kan investeringene i stor grad være plassert i de samme selskapene.

Globale indeksfond har allerede en betydelig andel amerikanske selskaper, og mange av de største selskapene er innenfor teknologi.

Kjøper du i tillegg et USA-fond og et teknologifond, kan du derfor ende opp med å øke andelen av investeringene dine som er knyttet til nettopp USA og teknologi.

– Ideen var å spre risikoen ved å kjøpe flere fond, men man gjort det motsatte. Hvis du vil spre risikoen mer, må du velge noe det ikke er så mye av i et globalt indeksfond, for eksempel et SMB-fond (små og mellomstore selskaper), et fond for fremvoksende markeder, et Norge-fond eller Norden-fond.

Poenget er at du bør undersøke hva fondene faktisk investerer i, fremfor bare å telle hvor mange fond du eier.

Ikke la deg lure av historisk avkastning

En annen ting mange ser på når de velger fond, er hvor mye fondet har steget tidligere.

Men historisk avkastning forteller ikke nødvendigvis hvilket fond som vil gjøre det best fremover.

Jøleid mener det er vanskelig å forutsi hvilke aktivt forvaltede fond som kommer til å slå markedet over tid.

– Kan man bruke det fondet har gjort i forrige periode, til å forutsi om neste periode blir bra? Svaret på det er nei.

Et fond som har gjort det svært godt de siste årene, trenger altså ikke gjøre det like godt i årene fremover. Hun mener derfor at du bør sammenligne fond med andre fond som investerer i samme marked, eller med en relevant indeks.

Et USA-fond bør for eksempel vurderes opp mot andre USA-fond, ikke mot fond som investerer i helt andre markeder. Da får du et bedre bilde av om fondet faktisk har prestert godt sammenlignet med alternativene.

Dette bør du sjekke før du velger fond

Du trenger ikke velge fondet med høyest historisk avkastning eller eie mange forskjellige fond for å komme i gang, men før du bestemmer deg, bør du særlig undersøke:

Det viktigste er å forstå hva du investerer i, hvilken risiko du tar, og hvor mye du betaler for det.