Personlig økonomi

Samboerkrangel om bolig: 50–50 kan være en felle

Feil avtale kan gi store tap hvis kjærligheten tar slutt. – Mange tror de har «ordnet alt», men forstår ikke hva de har signert, sier advokat Sicilie Tveøy.

– Meglere setter ofte 50–50 som standard, uten at samboerne har noe bevisst forhold til dette, sier Karen Margrethe Bugge (t.v) og Sicilie Tveøy i Advokatfirmaet Hjort.
Silje Sundt Kvadsheim Silje Sundt Kvadsheim Silje Sundt Kvadsheim Finansavisen
Stine Grihamar Stine Grihamar Stine Grihamar Finansavisen
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Boligkonflikter er den største økonomiske fallgruven når samboere går fra hverandre.

– Bil eller møbler er sjelden verdt å ta til retten, men bolig er det, sier Karen Margrethe Bugge i Advokatfirmaet Hjort. 

Hun og kollega Sicilie Tveøy har håndtert en rekke saker om samlivsbrudd.

– Det meste vi får inn med samboere, dreier seg om eierbrøk. Folk krangler om hvem som eier hva, og hvor mye, sier Tveøy. 

– Det handler om hvem som har skutt inn egenkapital, hvem som har pusset opp, og hvem som har nedbetalt gjeld.

50-50-fellen

En gjenganger er at en av partene har gått inn med en større egenkapital, men at boligen er registrert med 50-50 hos Statens Kartverk.

Manglende informasjon fra eiendomsmeglere og banker bidrar til det problemet, mener advokatene.

– Meglere setter ofte 50–50 som standard, uten at samboerne har noe bevisst forhold til dette. Finansieringen avgjør hvem som eier bolig, med mindre man kan påvise at det er inngått en avtale, og den tinglyste eierbrøken kan dermed gi falsk trygghet. Det burde være en selvfølge at kjøpere bevisstgjøres her før de signerer, sier Bugge.

Advokatene peker på at samboere ofte legger til grunn muntlige forståelser av hvem som «eier mest» i boligen, selv om finansieringen sier noe annet.

– Den som har skutt inn mest i egenkapital kan snakke om vårt hus, og mene at han eier 75 prosent, mens den andre som ikke hadde egenkapital mener 50-50 fordi det er det megler skrev på skjøtet og som står tinglyst. Da får man en ubehagelig oppvåkning når forholdet ryker, sier Tveøy.

Når avtalene ikke holder mål

– Men alt løser seg hvis man har skrevet en samboeravtale først?

– Nei, ikke nødvendigvis. Nå ser vi flere eksempler på at par lager svært standardiserte avtaler basert på maler, der avtalene ikke gjenspeiler de faktiske forhold, sier Tveøy.

– Vi møter også par som har skrevet under på en avtale, men ikke vet hva den innebærer. De tror bare de har «ordnet det». Det er først når det blir konflikt, at realiteten går opp for dem.

– Standardmaler kan være en god start, men det er helt nødvendig at avtalen tilpasses det enkelte paret, og det er viktig at begge samboerne forstår hva man skriver under på, sier Bugge.

– Det vi ser er en utfordring ved utforming av slike avtaler er at mange ikke vet hva som er gjeldende rett i utgangspunktet. Dermed vet de heller ikke helt hva de avtaler.

Samboeroppgjør

  • Hver part beholder det de selv har kjøpt og eier, med mindre det er avtalt noe annet.
  • Det skjer ingen deling av verdier skapt under samboerskapet, slik som er lovens utgangspunkt for ektefeller.
  • Skjøte eller kjøpekontrakt er ikke avgjørende for eierforhold til bolig.
  • Finansiering avgjør hvem som eier bolig, med mindre man kan påvise at det er inngått en avtale.
  • Hvis det ikke er avtaleinngåelse fastsettes eierbrøk basert på egenkapital, låneansvar og finansiering av oppgraderinger.
  • Samboere bør ha skriftlig samboeravtale for å unngå konflikter om eierbrøk i bolig.
  • Samboere uten felles barn arver ikke hverandre. Samboere med felles barn får arve med 4G= ca. kr 520 640. Samboere med felles barn har en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo.
  • Samboere bør skriver testament.

Slik jobber advokatene

Når advokatene utformer en samboeravtale, starter de med å kartlegge økonomien: Hva paret eier, inntekter, egenkapital, finansiering av bolig er kjempeviktig å få klarhet i, og de spør om mottatt arv og eventuelle arverettigheter i fremtiden.

– Vi forklarer hva som ville skjedd ved et brudd uten avtale, og gir forslag til løsninger. Ofte blir par overrasket over gjeldende rett, sier Bugge.

Advokatene legger ikke skjul på at slike samtaler kan skape spenning i parforholdet.

– Noen ganger blir stemningen dårlig fordi partene har ulike forventninger. Vi har opplevd at par ikke kommer tilbake, eller at vi må henvise dem til hver sin advokat. Det er ikke nødvendigvis et nederlag, det kan være starten på en mer rettferdig løsning, sier hun.

Gode råd

– Det høres kanskje gammeldags ut, men jeg tror ikke det er så dumt at mor eller far, eller en annen person som har levd en stund er med som rådgiver når unge utformer slike avtaler, sier Tveøy.

Da er det lettere å tenke på ulike scenarier for fremtiden.

– Mange unge og forelskede par oppfatter de røde flaggene som lyserosa, sier Bugge. Da er det greit at en som kjenner deg godt kan si ifra hvis du ikke selv klarer å tenke helt klart.

Må oppdateres

– Det er også viktig å huske på at en samboeravtale ikke varer evig, sier Bugge.

Mye kan endre seg i løpet av få år, og da er det lurt å revidere avtalen eller sette opp en ny en. Advokatene anbefaler at avtalen oppdateres hvert femte år, eller når det skjer store endringer i livssituasjonen.

– Egentlig har en samboeravtale mange likhetstrekk med en forsikring, som man også må se på med jevne mellomrom, sier Bugge.

Et typisk eksempel er når en av partene starter en bedrift som vokser seg stor. Da kan det være aktuelt å revidere samboerkontrakten eller lage en ektepakt hvis paret gifter seg.

– Da er det mange elementer å ta hensyn til, for at begge parter skal sikres. På den ene siden er det kanskje ikke fornuftig at bedriften risikerer å måtte selges i et samlivsbrudd, men det er heller ikke fornuftig at en av partene blir sittende igjen med smuler etter mange år med større innsats på hjemmebane.

Advokatene minner om at et testament er like viktig som en samboeravtale.

– Mange tror de har rettigheter de ikke har. Vi hører historier der søsken til samboeren arver halve boligen, fordi det ikke finnes et testament til fordel for lengstlevende samboer. Det kan få dramatiske konsekvenser for den gjenlevende, sier Tveøy.

finansavisen hus hus og hage livsstil personlig økonomi økonomi bolig
ANBEFALTE ARTIKLER