Sædskandalen vokser: Myndighetene innrømmer kontrollsvikt

Den danske sædskandalen har tatt en ny vending:

Styrelsen for Patientsikkerhed innrømmer at den har unnlatt å inspisere sædbanker i tilfeller der det er oppdaget alvorlig arvelig sykdom hos donorer.

Inspeksjonene er pålagt ved lov, men har likevel ikke blitt gjennomført. Det skriver Danmarks Radio (DR).

Innrømmelsen kommer etter flere avsløringer om sviktende kontroll med danske sædbanker.

Nå har helseminister Ida Auken for tredje gang krevd en redegjørelse fra tilsynsmyndighetene.

– Dette er sterkt kritikkverdig. Derfor har jeg bedt om en grundig redegjørelse, utarbeidet med ekstern juridisk bistand, slik at vi kan få full oversikt over hvor omfattende problemet er, sier helseminister Ida Auken.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Barn arvet alvorlig kreftgen

Bakgrunnen er blant annet saken om en dansk sæddonor som under pseudonymet «Kjeld» har blitt biologisk far til rundt 200 barn i 14 land.

Donoren var uten å vite det bærer av en alvorlig genfeil i TP53-genet, som er forbundet med høy risiko for kreft. Flere av barna har arvet genfeilen.

Feilen ble oppdaget i 2023, men mange av kvinnene som hadde fått barn med donorens sæd, ble først varslet etter at saken ble offentlig kjent i desember 2025.

Når det oppdages alvorlig arvelig sykdom hos en donor etter at sæden er solgt, skal tilsynsmyndighetene inspisere sædbanken. Det skjedde ikke i denne saken.

Først etter gjentatte spørsmål fra DR gikk myndighetene gjennom hvordan de hadde fulgt opp slike sykdomsfunn. I brevet til helseministeren erkjenner de at de lovpålagte inspeksjonene har uteblitt.

Myndighetene understreker samtidig at de har gjennomført andre kontrolltiltak.

Vet ikke om donorene er brukt i Norge

Danske European Sperm Bank leverer også donorsæd til norske fertilitetsklinikker.

I september ble det kjent at sædbanken var politianmeldt etter å ha solgt sæd fra 81 donorer til flere danske kvinner enn loven tillater. Enkelte donorer var brukt til opptil 30 kvinner, mens grensen i Danmark er tolv.

Da ABC Nyheter undersøkte saken, kunne ikke Helsedirektoratet svare på om noen av de 81 donorene også var brukt ved norske klinikker.

– Vi vet ikke om noen av de 81 donorene er brukt i Norge. Norske klinikker har avtaler med sædbanker i Danmark som skal sikre at en donor ikke kan brukes til mer enn seks familier i Norge, sa spesialrådgiver Anne Forus i Helsedirektoratet til ABC Nyheter.

Hun bekreftet at norske myndigheter ikke selv kontrollerer dette direkte.

Alle sæddonorer som brukes i Norge, skal registreres i det sentrale egg- og sæddonorregisteret. Dersom en donor allerede er registrert, får en annen klinikk varsel når den forsøker å registrere samme donor.

Selve grensen på seks familier skal imidlertid sikres gjennom avtalene mellom klinikkene og sædbankene.

Helsedirektoratet hadde på det tidspunktet ikke mottatt noe varsel om saken fra danske myndigheter. Direktoratet hadde heller ikke kontaktet sædbanken eller norske klinikker.

Bare tre kontroller dokumentert

Den siste innrømmelsen føyer seg inn i rekken av avsløringer om manglende tilsyn i Danmark.

Tidligere har Styrelsen for Patientsikkerhed forsikret at den gjennomførte stikkprøvekontroller av hvor mange barn som ble født ved hjelp av samme donor.

Ble blind – ekspert advarer

livsstil

Men da DR ba om dokumentasjon fra European Sperm Bank, kunne myndighetene ikke legge fram bevis for at kontrollene var utført.

I en redegjørelse fra 25. september kom det fram at stikkprøvekontroll av barnetall bare var dokumentert ved tre inspeksjoner av sædbanker siden 2013.

Nå viser det seg at myndighetene heller ikke har fulgt reglene for inspeksjoner når alvorlige arvelige sykdommer er blitt oppdaget.

Helseministeren vil ha klarhet i om den manglende kontrollen har fått konsekvenser for pasientsikkerheten, og en ny redegjørelse skal være klar innen utgangen av januar 2027.

Sykdommene fortsetter å øke

livsstil

Norge vil ha internasjonal grense

En donor kan brukes i flere land, selv om hvert enkelt land har egne begrensninger.

– Det finnes ikke en felles europeisk eller internasjonal grense for hvor mange familier en donor kan gi opphav til, og Norge har derfor sammen med andre land tatt initiativ overfor CDBIO for å få fastsatt en slik grense, opplyste Forus tidligere til ABC Nyheter.

CDBIO er Europarådets styringskomité for biomedisin og helse.

Norge deltar også i et arbeid i EU-kommisjonen om problemstillingen.