Helse

– Bruk sommerferien til å forberede barna dine

Ekspertene råder foresatte å ta grep i sommermånedene for å gjøre skolestart enklere. 

Skolefri kan ha både positiv og negativ effekt på bekymringsfullt skolefravær, alt ettersom hvordan tiden brukes, mener ekspertene.
Publisert Sist oppdatert

Å fokusere på det som gir barnet trygghet og mestringsfølelse trekkes frem som det viktigste. 

Professor ved Universitetet i Agder, Ingrid Lund.

Det sier professor ved Universitet i Agder, Ingrid Lund, om hvordan benytte sommerferien til å forberede barna på skolestart. 

– At barnet får en pause fra det som er vanskelig, er positivt. Ferie gir også mulighet til å styrke selvtilliten uten press og stress rundt u-innfridde forventninger fra både foreldre og lærere. 

Tidligere i år kom Utdanningsdirektoratet med en rapport som peker på bekymringsfullt skolefravær som en stadig økende utfordring. 

Ifølge Udir var fraværet for skoleåret 2024/25 dobbelt så høyt som før Covid-pandemien. I tillegg hadde hver sjette tiendeklassing fraværsutfordringer. Omtrent 12 146 tiendeklassinger i landet hadde 20 fraværsdager eller mer.

Peder Haug er professor på Høgskulen i Volda. Han mener problematikken rundt bekymringsfullt fravær er stadig mer aktuelt, og mener foresatte i stor grad kan bidra. 

Til ABC Nyheter forteller begge om tiltakene som kan bidra til å komme barna i møte. Ut ifra disse rådene kan en dele sommerferiens forberedelser inn i to deler:

Dette er bekymringsfullt skolefravær:

Ifølge Udir er bekymringsfullt fravær et begrep for fravær fra det sosiale og faglige fellesskapet i skolen, som kan gi konsekvenser for elevens sosiale og faglige tilhørighet. Blant forskere er det ikke en utbedt enighet rundt terskelen for hva som kan regnes som bekymringsfullt fravær. I norsk sammenheng brukes også begreper som skolevegring, ufrivillig skolefravær, høyt fravær og skoleekskludering. 

Les også: Norske skolebarn lærer ikke dette – og det bekymrer ekspertene

1. De første ukene

Professor ved Høgskulen i Volda, Peder Haug.

En ordentlig pause fra alt av skolemas kan gjøre svært godt.

 – Å trykke på det stedet det gjør vondest, er ikke alltid det lureste, sier Haug.

Professorene peker på konkrete tiltak det er enkelt å tilrettelegge for i sommerferien.

Sosial samhandling

Å etablerer gode sosiale relasjoner med andre barn er essensielt. Lund trekker frem positiv vennekontakt og lek, også på skoleplassen.

Mestringsfølelsen

Å gjøre ting barnet mestrer bygger selvtillit, og vil være avgjørende i møte med skolen. Haug påpeker at mestringsfølelse også har betydning for selvfølelsen. 

Skolefri kan virke både positivt og negativt, alt ettersom hvor tiden brukes, sier ekspertene. Foto: NTB

2. De siste ukene

Men et avbrekk på to måneder er ikke bare-bare. Dersom barnet blir vant til å unngå det som er vanskelig, kan terskelen for komme tilbake bli høyere. 

Små drypp med skolesnakk kan derfor gjøre godt etter noen uker fri fra alt av "skolemas".

– Et helt skolefritt hode kan gjøre skolestart tyngre, men en ferie med ro og litt planlagt forberedelse kan være en stor fordel. Små samtaler med i begynnelsen av august med fokus på barnets opplevelse og eventuelle løsningsforslag på en skolehverdag kan være lurt, sier Lund. 

Tegnene

Hun understreker at det er vanlig med urolige barn før skolestart. Fellesnevneren ved bekymringsfullt skolefravær er de sterke reaksjonene som gjerne er vedvarende.

Gråt, raseriutbrudd, panikklignende anfall, eller at barnet låser seg. I tillegg bør fysiske plager få alarmklokkene til å ringe: Magesmerter, hodepine, kvalme eller svimmelhet, som ofte forbedres når barnet er borte fra skolen.

– Men hos de fleste barn vil uroen avta etter noen dager eller uker på skolen.