Ny forskning: Så bra fungerer periodisk faste

Periodisk faste har økt i popularitet de siste årene.

Nå har forskere gått gjennom 22 randomiserte studier for å undersøke effekten.

Resultatene er overraskende.

Det var The Guardian som omtalte studien først.

Økende popularitet: Dette er periodisk faste

Periodisk faste innebærer å veksle mellom perioder der du ikke spiser (faster), og perioder der du spiser (spisevindu).

Tre av de mest populære fastekurene, ifølge Forskning.no, er:

• 16:8-metoden. Også kjent som Time Restricted Eating (TRE), der du faster i 16 timer og spiser innenfor et 8-timersvindu. Du spiser for eksempel mellom klokken 12 og 20, og faster resten av døgnet.
• 5:2-dietten. Også kjent som The Fast Diet, der du spiser normalt fem dager i uken og faster eller begrenser kaloriinntaket til rundt 500–600 kalorier om dagen to andre dager i uken. Da kan ikke de to fastedagene være etter hverandre.
•  24-timers faste. Også kalt Alternate Day Fasting (ADF): Her faster du annenhver dag enten ved ikke å spise eller ved å begrense kaloriinntaket til rundt 25 prosent av ditt normale inntak.

Teorien bak periodisk faste er at det moderne mennesket er formet av sine forfedres evne til å tåle perioder uten mat.

«De som hadde hjerner og kropper som fungerte godt i perioder med faste, var de som overlevde og førte genene sine videre til neste generasjon», skrev hjerneforskeren Mark P. Mattson i boken The Intermittent Fasting Revolution.

Det at du ikke trenger å telle kalorier hver dag eller kutte ut bestemte matvarer, har gjort faste-dietter ekstra enkle å forholde seg til i en travel hverdag. 

Flere forskere og skribenter har bidratt til å gjøre periodisk faste til en trend.

– Faste er blitt ekstremt hot, sa Natasja Bjerre Martinsen, som har studert fenomenet som sosiolog ved Steno Diabetes Center i København, til Forskning.no.

«Det var viktig å klargjøre hva forskningen faktisk viser om fastedietter, gitt deres enorme popularitet og utbredte promotering i mediene», sa Dr. Luis Garegnani, hovedforfatter og leder for Cochrane Associate Centre ved det italienske sykehuset i Buenos Aires i Argentina, til The Guardian.

Les også: Disse varene trender på matbutikken

Langt under meningsfull vektnedgang

I en Cochrane-gjennomgang gikk forskere gjennom 22 randomiserte studier med til sammen 1995 voksne  med overvekt eller fedme. De var fra Europa, Nord-Amerika, Kina, Australia og Sør-Amerika.

Studiene undersøkte ulike former for periodisk faste, som å faste annenhver dag, 5:2-dietten, og tidsbegrenset spising.

I snitt gikk de ned omtrent tre prosent av kroppsvekten. Det er langt under det som ofte brukes som en tommelregel for klinisk meningsfull vektnedgang. Den ligger på rundt fem prosent.

Konklusjonen var at periodisk faste:

• Ikke er bedre for å gå ned i vekt enn tradisjonelle dietter.
• Ikke var bedre enn vanlige råd om å spise litt mindre hver dag.
• Knapt er mer effektivt enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.
• Det var ingen sterk dokumentasjon for at å faste ga bedre livskvalitet enn andre dietter.

Mange av studiene er riktignok kortvarige og av lav kvalitet, noe som gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om mulige fordeler, sier Garegnani.

Les også: Store prisforskjeller: Her er varene tre ganger så dyre

Er periodisk faste bortkastet?

«Periodisk faste er ingen mirakelløsning, men det kan være ett av flere alternativer for vektkontroll», sier Garegnani.

Hva er fibermaxxing – og er det bra for deg?

livsstil

Du går ned i vekt hvis du spiser mindre energi enn du bruker – uansett om du kutter litt hver dag, eller kutter mye noen dager.

Periodisk faste er med andre ord ikke nødvendigvis totalt bortkastet. Noen deltakere i studien gikk ned i vekt, men forskjellen mot andre dietter var altså ikke bedre. 

«Periodisk faste gir trolig resultater som ligner tradisjonelle kostholdsmetoder for vektnedgang. Det ser ikke ut til å være tydelig bedre, men heller ikke dårligere», sier Garegnani.

Periodisk faste kan fortsatt være et verktøy for noen, men den nye gjennomgangen tyder på at den først og fremst er en annen måte å spise litt mindre på, ikke en snarvei. 

Dietten kan være et verktøy for dem som liker tydelige rammer.

Les også: Disse varene gir mest koffein for pengene

Disse bør ikke faste

For noen kan faste være direkte uheldig:

• Gravide og ammende: De trenger tilstrekkelig med næringsstoffer for å støtte barnets utvikling og egen helse.

• Personer med diabetes: Har du diabetes eller bruker medisiner (særlig blodsukkersenkende), kan faste øke risikoen for føling og bør diskuteres med lege.

• Personer med spiseforstyrrelser: Personer med anoreksi eller bulimi bør unngå periodisk faste, da det kan forverre deres forhold til mat og kropp.

• Eldre: Periodisk faste kan være skadelig for eldre, da det kan føre til muskeltap og dermed svekkelse av skjelettet.