Overbevist om at verdifull delikatesse skjuler seg i norske skoger

Anne Molia har lett etter trøfler i norske skoger i en årrekke. Underveis har hun vært med på å oppdage arter som tidligere var ukjente for vitenskapen.

Men soppen hun aller helst vil finne, har fortsatt ikke dukket opp.

Sommertrøffelen (Tuber aestivum) er en ettertraktet delikatesse som vokser under bakken. På Gotland i Sverige har den gitt grunnlag for både næringsvirksomhet og turisme.

Så hvorfor skal den ikke finnes i Norge?

– Jeg har fortsatt troen, sier Anne Molia til ABC Nyheter.

Hun var tidligere overingeniør ved Naturhistorisk museum i Oslo. Nå er Molia pensjonist, men fortsetter trøffeljakten på fritiden.

Med seg har hun hunden Lynni, som er spesialtrent til å finne soppene under bakken.

– For å lykkes skal du ha det rette året og en god bikkje. For oss mennesker er dette fullstendig blindebukk, sier hun.

Her tror hun trøffelen finnes

Oslofjordområdet er blant stedene Molia har størst tro på. Her finnes skogsområder med forhold som kan passe sommertrøffelen.

– Du må ha kalkrik grunn, eik eller hassel, lysåpen mark og kontinuitet i skogen, forklarer hun.

Med det siste mener hun at skogen bør få utvikle seg over lang tid uten omfattende inngrep.

Gamle beitemarksskoger og åpne områder med store trær er særlig interessante. Molia trekker også fram vegetasjonen rundt kirker og kirkegårder, samt i hager.

– Slike områder har jeg tro på.

Blåveis kan være en nyttig ledetråd. Planten trives gjerne i kalkrik mark, som også kan gi gode forhold for sommertrøffelen.

Men selv på et tilsynelatende perfekt voksested kan soppen være umulig å oppdage.

På Gotland lever folk av trøfler

Sommertrøffelen ble først dokumentert på Gotland i 1977. Siden har den fått stadig større betydning på den svenske øya.

I dag blir trøfler høstet kommersielt, og både turister og profesjonelle soppsankere deltar i jakten. Det produseres også trær som er tilført trøffelsopp på røttene, for bruk i dyrking.

Molia har selv funnet sommertrøfler på Gotland. Hun kjenner voksestedene og vet hva hun skal se etter når hun leter i Norge.

Men den svenske øya har naturforhold som ikke er like vanlige her hjemme.

– De skal ha det lyst og åpent. Slike steder har vi ikke så mange av i Norge.

At sommertrøffelen finnes i både Sverige og Danmark, gir likevel håp om at den også vokser på denne siden av grensen.

Ifølge Artsdatabanken er arten foreløpig ikke dokumentert som etablert i Norge.

Lynni gjør den vanskelige jobben

De fleste matsopper kan oppdages med øynene. Trøflene lever derimot skjult under jordoverflaten.

Derfor er Molia avhengig av hjelp fra hunden.

Da hun deltok i et forskningsprosjekt om underjordiske sopper, hadde hun en hund som hun beskriver som middels dyktig. Nå har hun overtatt datteren, Lynni.

– Hun er kjempeflink.

Lynni bruker luktesansen til å finne fram til soppene og markerer hvor Molia bør undersøke nærmere.

– Trøffeljakt med hund er en dialog mellom deg og bikkja, kommenterer Molia.

Hun sier det er forholdsvis enkelt å lære opp en trøffelhund. Hunden får en godbit når den finner soppen, mens eieren beholder funnet.

En hund med lite jaktinstinkt kan være en fordel, fordi den ikke så lett blir distrahert av andre dyr i skogen.

I gamle dager ble det brukt griser til trøffeljakt i Frankrike, særlig purker. Enkelte trøfler avgir luktstoffer som minner om stoffer fra hannsvin.

Hundene er imidlertid langt enklere å håndtere.

Dårlig trøffelhøst

Høsten 2026 har ikke vært spesielt god for trøffeljakt i Sør-Norge.

– Det var for tørt i september i Telemark, Østfold og Vestfold, forteller Molia.

Som andre sopper er trøflene avhengige av gunstige værforhold for å danne fruktlegemer. Selve sopporganismen kan leve i jorden i mange år, men det er fruktlegemene trøffeljegerne leter etter.

Molia har likevel funnet flere andre underjordiske sopper.

En av dem er rødbrun trøffel (Tuber rufum).

– Den lukter sterkt av trøffel, men er så liten at den blir uinteressant.

Hun har også funnet hagetrøffel (Tuber borchii), en art som dyrkes kommersielt andre steder i Europa.

Ingen av funnene har imidlertid oppfylt drømmen om å finne viltvoksende sommertrøffel i Norge.

Oppdaget nærmere 30 arter

Molia har vært sentral i kartleggingen av underjordiske sopper i Norge.

Gjennom et forskningsprosjekt ved Naturhistorisk museum i Oslo ble det oppdaget nærmere 30 arter som tidligere ikke var registrert her i landet. Fem av dem var også nye for vitenskapen.

Da prosjektperioden tok slutt, ble den organiserte kartleggingen redusert.

– De andre slapp taket da prosjektet var slutt, sier Molia.

Selv fortsatte hun å lete, nå hovedsakelig på hobbybasis.

Hun er fortsatt engasjert i arbeidet med biologisk mangfold, og kjenner ikke til andre i Norge som driver tilsvarende bred kartlegging av underjordiske sopper.

Forsøkte å dyrke trøfler i Hardanger

Mens Molia jobber for finne sommertrøffelen i norsk natur, har andre forsøkt å dyrke den.

I 2019 fortalte NRK om et prosjekt i Ulvik i Hardanger. Gründeren Truls Opdal og samarbeidspartnerne i Nordic Truffle plantet nesten 1000 trær i håp om å kunne høste norske trøfler.

De fleste var hasseltrær med røtter som var tilført trøffelsopp. Trærne ble plantet både utendørs og i veksthus.

Undersøkelser av klima og jordsmonn hadde vist at området kunne være egnet for dyrking.

Men trøffelproduksjon krever tålmodighet. Det kan ta mange år før trærne eventuelt gir avling.

Molia kjenner til forsøkene på Vestlandet. Selv er hun mest interessert i å finne trøfler som har etablert seg naturlig.

– Det blir ikke like gøy å finne noe som har spredd seg fra en plantasje, mener hun.

Les også: Det ukjente gullet i norske skoger

Dyrene sprer trøflene

Trøflene har en spesiell måte å spre seg på.

Mens mange sopper slipper sporene ut i luften, er de underjordiske artene avhengige av dyr som graver dem opp og spiser dem.

Den kraftige lukten fungerer som lokkemiddel. Sporene kan deretter spres gjennom dyrenes avføring.

– De ligger og dufter for å bli spist og fraktet videre til en ny lokalitet, forklarer Molia.

Hun forsøker å tenke som et dyr når hun velger hvor hun skal lete.

Hvor er det lett å ta seg fram? Hvilke stier ville et dyr følge gjennom skogen?

Slike vurderinger kan hjelpe henne med å velge områdene der Lynni skal få arbeide.

En fagartikkel fra Naturhistorisk museum beskriver hvordan blant annet gnagere, ekorn, grevling og hjortedyr kan bidra til spredningen av underjordiske sopper.

Kilopris på 320.000 kroner – vokser vilt i Norge

livsstil

Kan klimaendringene hjelpe?

Molia tror et varmere klima på sikt kan gjøre nye områder i Norge bedre egnet for sommertrøffel.

Arten lever i samspill med røttene til blant annet eik og hassel. Dersom disse treslagene får mulighet til å spre seg nordover, kan soppene som er avhengige av dem, følge etter.

– Etter hvert som hassel og eik trekker seg nordover, vil artene som liker dem, kunne følge med på lasset.

Men utviklingen avhenger av mer enn temperatur. Jordsmonn, nedbør og tilgangen på dyr som sprer soppsporene, spiller også inn.

For tørre somrer og høster kan dessuten gjøre forholdene vanskeligere.

Molia vil derfor ikke spå når sommertrøffelen eventuelt kan bli funnet i Norge.

Hun har lett i mange år uten å lykkes. Likevel fortsetter hun å undersøke de mest lovende områdene, med Lynni som sin viktigste hjelper.

– Jeg har fortsatt troen.