Nye forbrukslånsregler fører til avslag på lånesøknader

ARENDAL (ABC Nyheter): – Det har vært 2 prosent nedgang i forbrukslån siste kvartal, men vekst i kredittkort, forteller leder for kommunikasjon Kai Morten Terning i Bank Norwegian til ABC Nyheter.

Denne sommeren kom de første to av etter hvert tre gjeldsregistre. Her registreres usikrede lån, og på denne måten vil långivere kunne få en bedre oversikt over lånesøkernes totale gjeldsbyrde, enn de tidligere har hatt.

Fakta om nye krav til banker som tilbyr forbrukslån

Regjeringen fastsatte 12. februar 2019 en forskrift med krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, inkludert kredittkort.

* Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.

* Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.

* Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som for eksempel kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

* Bankene skal kunne utvise skjønn: Fleksibilitetskvoten i forskriften er 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.

* Kredittkort med ramme under 25.000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.

* Bankene har frist til 15. mai med å tilpasse seg de nye kravene.

* Forskriften er midlertidig og skal gjelde til og med 31. desember 2020.

(Kilde: Regjeringen )

Regjeringen har det siste året strammet inn regler og praksis for forbrukslån. Først i markedsføringen, tidligere i år kom nye krav som begrenset hvem som kan få forbrukslån (se faktaboks) og så ovennevnte gjeldsregistre.

Krever stans: Regjeringen krever stans i uforsvarlige forbrukslån

Tror på tiltakene

Under en debatt om forbrukslån i regi av Finans Norge i Arendal forklarte Gjeldsregisteret at de har i løpet av de snart to månedene tjenesten har vær tilgjengelig, hatt 60.000 søk. Men de er ikke helt fornøyd, for registeret ønsker å få med informasjon om studielån og sikrede lån som boliglån, i tillegg til dagens oversikt over usikrede lån.

– Det er litt tidlig å si hva trekkene er. Vi kan ikke se registeret i bruken ennå. Men uken registeret kom opp fikk vi trykk på kundesenteret. Da spurte forbrukerne om hvor stor rammen deres var, om de kunne avslutte kort som ikke var aktive, forteller Maria Ervik Løvold. Hun er produktdirektør for personmarked i DNB. – Jeg tror tiltakene kommer til å virke.

De siste årene har stadig flere aktører som tilbyr forbrukslån etablert seg i det norske markedet. Det mener Terning i Bank Norwegian også er positivt, fordi det har presset ned renten. Han vil ikke spekulere i om de nye forskriftene fører til at deres konkurrenter på sikt vil avvikle virksomheten.

Les også: 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso

Han viser til at mange bruker forbrukslån til å refinansiere dyre lån gjennom blant annet kredittkort. Samtidig øker inkassotallene som følge av forskriften fra tidligere i lån. Terning viser til at det er veldig få i Norge som har mulighet til en gjeldsordning.

Les også: Nye krav til forbrukslån et skritt i riktig retning

Hjelpe de som får problemer

I en artikkel fra begynnelsen av året skriver Aftenposten at antall inkassosaker er nesten doblet i løpet av åtte år. I 2017 gikk 8 millioner regning til inkasso.

– Det er viktig å se om dette virker slik hensikten er, sier Gry Nergård, tidligere forbrukerombud og nå direktør for forbrukerpolitikk i Finans Norge. – Virker det slik at den lille gruppen som har problemer med å betale tilbake forbrukslånene tas vare på. De aller fleste klarer å betale lånene, men noen få har havnet i vanskelige situasjoner. Spørsmålet er om det hjelper for akkurat denne gruppen. Tiltakene virker fordi de ikke får lån, men hva skjer så med pengebehovene deres? Hvem tar over dette? Og hva med de som har tatt store lån? Kastes de ut?

Noen fakta om forbrukslånskunder

* 60 prosent av lånetagerne er menn mellom 40 og 60 år som eier egen bolig.

* Av 117 utestående forbruksmilliarder, er 45 prosent knyttet til kredittkort.

* På 66 prosent av lånene betales det rente på, altså de betales ikke med en gang.

* 75 prosent av lånene er refinansiering.

Kilde: presentasjon av daglig leder Ådne Skjelstad i Lendo under Arendalsuka

Forbrukertilsynets direktør Elisabeth Lier Haugseth mener hovedansvaret ligger hos bankene. Hun brøt ned den «lille» andelen som misligholder lånene sine.

Alternativer : Anbefaler forbrukslån framfor suppekjøkken

– Om vi bryter ned denne lille prosentandelen er det 350.000 personer som er rammet av problemer knyttet til forbrukslån.

Forbrukertilsynets direktør gjorde det klart at de ikke vil nøle med å slå ned på banker som driver virksomhet i strid med gjeldende regelverk, og de vil gi bøter.

– Det er en forferdelig situasjon for de som er rammet. Da er det viktig å diskutere hvordan disse fanges opp videre. Kanskje bør de få gjeldsrådgivning hos NAV. Kanskje bør det være større kontakt mellom næringen og NAV for å unngå at folk havner i en vanskelig situasjon. Men det er kanskje større terskel å gå inn på et NAV-kontor for å snakke om det, enn å søke om et forbrukslån, fulgte Nergård opp.

Blant DNBs kunder har misligholdstallene vært stabile, forklarte Løvold. I det siste har disse vært svakt nedadgående.