Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet

I Finanstilsynets «finansielle utsyn», som ble lagt fram tirsdag, påpekes det at nordmenn er mer sårbare for renteøkninger enn noen gang før.

– Husholdningenes gjeldsbelastning, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, er høyere enn noen gang, skriver Finanstilsynet.

Selv en moderat renteøkning vil en betydelig høyere rentebelastning.

– Alt i alt, vil et rentesjokk kunne ramme husholdningene kraftig. Gjeldsgraden er mye høyere nå enn sist gang vi hadde krise for snart 30 år siden, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet til NTB.

Direktøren viser til bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet, og sier at vi må ta høyde for at noe slikt kan skje igjen.

– Historisk sett er høy oppbygging av gjeld og høy vekst i eiendomspriser over lang tid, tegn vi bør se på med uro, sier Baltzersen.

Begge disse urotegnene blir spesielt trukket fram i rapporten, sammen med økt mislighold av forbrukslån.

Forbrukerøkonom: Nye krav til forbrukslån et skritt i riktig retning

Mange kan slite

For å illustrere bekymringen, presenterte Finanstilsynet en stresstest av hva som vil skje ved et rentesjokk, hvor rentene plutselig stiger kraftig. Et scenario som minner mye om det som skjedde på 90-tallet.

– Vi kan oppleve at eiendomsprisene faller mye på kort tid. Bankene blir redde og låner ut mindre. Folk blir redde og låner mindre, og det gir ringvirkninger i hele økonomien. Det fører til tapte inntekter, tap av arbeidsplasser, økt ledighet og svak økonomisk utvikling. Det gir også utslag i økte utlånstap i bankene, sier Baltzersen.

– Er det mange som kommer til å slite i en sånn situasjon?

– Vi har erfart det i Norge da vi hadde krise sist, sier Baltzersen, som påpeker at den internasjonale finanskrisen i 2008 ikke rammet like hardt her til lands som bankkrisen.

Aktuelt: 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso

Eksplosjon i inkassosaker fra forbrukslån

En annen grunn til bekymring er nordmenns stadig høyere forbruksgjeld. Veksten i forbrukslån har riktignok avtatt noe den siste tiden, men likevel kan Baltzersen presentere flere alarmerende tall:

* Ved utgangen av 2018 hadde nordmenn 21 milliarder kroner i forbrukslån som hadde gått til inkasso. Dette var en økning på 18 prosent fra året før.

* Til sammen er det snakk om 470.000 lån.

– Selv om flere saker kan gjelde samme person, sier det seg selv at dette omfatter et betydelig antall personer, og for de personene det gjelder, er det en stor belastning. Dette er en av grunnene til at vi er svært opptatt av forbrukslån, i tillegg til den sårbarheten det kan representere for bankvesenet og det finansielle systemet, sa Baltzersen da han la fram rapporten.

Størstedelen av sakene gjelder låntakere i alderen 30–50 år, og gjennomsnittlig skyldes det 45.000 kroner i hver sak.

Oversikten over antall inkassosaker baserer seg på undersøkelser av et utvalg av inkassoforetak, som til sammen har en markedsandel på 90 prosent, opplyser tilsynet.

Aktuelt: SV krever enda strengere regler for inkasso

Klimarisiko

For første gang har finanstilsynet også med et eget kapittel om klimarisiko i rapporten, som kommer ut to ganger i året.

– Vi krever at foretakene må håndtere klimarisikoen og identifisere hvilke risikoer de er utsatt for, sier direktøren.

Han nevner både den direkte fysiske risikoen klimaendringene kan gi, og overgangsrisikoen som følge av omstillingen av økonomien til lavere utslipp av klimagasser.

– Skadeforsikringsselskapene må for eksempel særlig ta inn over seg den fysiske risikoen.

Rapport: Klimaendringene kan true helsa til folk på vårt kontinent