Slik halverte forskerne nivåene av plastkjemikalier i kroppen på én uke

Plast er ikke bare plast. Mange produkter inneholder også kjemikalier som gir plasten bestemte egenskaper, eller som brukes i selve produksjonen. 

I en ny studie publisert i Nature Medicine undersøkte forskere om det er mulig å redusere menneskers eksponering for slike plastrelaterte kjemikalier gjennom hverdagslige valg.

Studien, kalt PERTH Trial, besto av to deler: Først fulgte forskerne 211 friske voksne i Australia. Deretter deltok 60 personer i et syv dager langt forsøk, der noen fikk mat, kjøkkenutstyr og/eller personlige pleieprodukter med minst mulig kontakt med plast. 

Kontrollgruppen gjorde ingen endringer.

Resultatet var tydelig på ett punkt: Alle deltakerne i den første delen av studien hadde målbare nivåer av minst seks plastrelaterte kjemikalier i urinen på en gitt dag. 

Forskerne fant også at særlig sterkt bearbeidet mat, plastpakket mat og hermetikk så ut til å bidra til eksponeringen.

Les også: Sjelden smitte - men svært høy dødelighet

Maten så ut til å bety mest

De mest interessante funnene kom fra forsøksdelen. Gruppen som fikk mat med minimal plastkontakt og plastfritt kjøkkenutstyr, fikk redusert nivåene av enkelte ftalatmetabolitter med 37,5 og 53,5 prosent. 

Nivået av bisfenol A, bedre kjent som BPA, falt med 59,7 prosent sammenlignet med kontrollgruppen.

Da forskerne slo sammen gruppene som fikk mat med lav plastkontakt, så de også fall i flere stoffer: BPA gikk ned med 51,6 prosent, mens samlede bisfenoler gikk ned med 47,3 prosent.

Studien viser ikke at deltakerne ble friskere på én uke. Den målte først og fremst nivåer i urin. Likevel er funnene interessante fordi de tyder på at noe av eksponeringen kan påvirkes raskt, særlig gjennom mat, emballasje og matlaging.

Advarer: – Viser hvor sårbart systemet er

nyheter

– Kan forstyrre hormonelle prosesser

Folkehelseinstituttet (FHI) forklarer at stoffene i studien hovedsakelig tilhører to kjente grupper: ftalater og bisfenoler.

– Den ene tilsettes plast for å oppnå en spesiell funksjonalitet til plastproduktet, mens den andre brukes i produksjon av selve plasten, forteller Dorte Herzke, seniorforsker ved FHI, til ABC Nyheter.

Hun legger til at begge stoffgruppene er godt undersøkt og delvis regulert for å redusere helserisiko for mennesker, men at de kan ha sammensatte helseeffekter, ofte knyttet til at de kan forstyrre hormonelle prosesser.

Miljødirektoratet skriver at flere ftalater og bisfenoler står på norske myndigheters prioritetsliste over miljøgifter.

Les også: Økt fare for smertefull sykdom i norske feriefavoritter

Tre grep som kan redusere eksponeringen

Det er vanskelig å leve helt plastfritt. Det er heller ikke nødvendig å få panikk. Men studien peker i samme retning som flere praktiske råd forbrukere allerede får.

1. Ikke varm mat i feil plast. Mattilsynet anbefaler at emballasje og kjøkkenredskaper bare brukes til det de er beregnet for. Originalemballasje bør ikke brukes til oppvarming hvis det ikke står tydelig at den tåler det. Særlig fet eller sukkerholdig mat kan bli svært varm og øke risikoen for at stoffer frigjøres fra plasten.

2. Velg mindre hermetikk og plastpakket ferdigmat. I studien var hermetikk koblet til høyere BPA-nivåer, og sterkt bearbeidet og plastpakket mat gikk igjen blant kildene til plastkjemikalier. Å velge mer fersk eller fryst råvaremat, og mat i glass eller annen egnet emballasje når det er praktisk, kan derfor være et enkelt grep.

3. Bytt ut noe plast på kjøkkenet. Glass, rustfritt stål, porselen og ubehandlet tre kan være gode alternativer til plastbokser, plastredskaper og slitte plastfjøler. I studien ga kombinasjonen av lav-plast-mat og kjøkkenutstyr størst fall i flere målte stoffer.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Regulert, men langt fra borte

BPA er et godt eksempel på at regulering ikke nødvendigvis betyr at problemet er løst. EFSA senket i 2023 sitt tolerable daglige inntak av BPA kraftig, og EU vedtok i 2024 forbud mot BPA i materialer som kommer i kontakt med mat.

Samtidig kan utfasing føre til at andre, beslektede bisfenoler tas i bruk. Forskerne bak PERTH-studien fant blant annet bisfenol S hos svært mange deltakere.

For forbrukere er hovedbudskapet derfor ikke å jakte null risiko, men å redusere unødvendig plastkontakt der det er lettest: særlig ved oppvarming, oppbevaring og valg av sterkt plastpakket mat.