Når på døgnet er strømmen billigst? 

Tradisjonelt har strømmen vært rimeligst når få bruker den.

Nå er det andre faktorer som spiller en stadig større rolle. Blant annet sesong, vær og Norgespris er av stor betydning.

Dessuten er det store geografiske forskjeller. Mens noen nyter av stabile priser gjennom hele døgnet, vil andre kunne spare mye på å være bevisste på når de bruker mye strøm.

Strømanalytiker i RystadEnergy, Fabian Rønningen, og energipolitisk rådgiver hos Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, deler alt du må vite for å legge strømbruken til den rimligste tiden på døgnet.

Når er strømmen normalt billigst?

Normalt er strømmen billigst når behovet er minst, gjerne når vi er på jobb eller sover.

Dermed er den også normalt høyest når flest bruker strøm.

– Dette hører sammen med forbruksmønsterene til folk. Veldig ofte vil priser samsvare med forbrukstoppene på morgen og kveld, forteller Rønningen til ABC Nyheter.

Toppene ser vi som regel fra klokken 7-9, og fra klokken 17-21, forteller strømanalytikeren.

Mens på vinteren presser forbruket generelt prisene opp, mest fordi det er kaldt, forklarer han.

Les også: Slik får du billigere strømregning

Geografiske og sesongbaserte forskjeller på strømprisen

Selv om strømmen normalt er rimeligere når færrest bruker den, er det store geografiske og sesongbaserte forskjeller, påpeker Rønningen.

Dette skyldes en kombinasjon av faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden.

– Siden etterspørselen på vinteren er mye høyere, nesten dobbelt så høy, hever det ofte prisene i alle timene sammenlignet med sommeren.

Han viser til to eksempler på gjennomsnittlig historisk variasjon, vist ved grafer under.

Den første, fra januar 2025, viser en mye tydeligere morgen- og kveldtopp i Sør-Norge enn i Nord-Norge.

– Prisene i nord er ganske stabile gjennom dagen, mens i sør var det i gjennomsnitt mer enn dobbelt så høye priser på morgenen og kvelden sammenlignet med natt.

Om sommeren ser det ganske annerledes ut.

– Generelt er prisene lavere på grunn av lavere etterspørsel. Kurven i nord er egentlig ganske lik som på vinteren. Mens i sør er den veldig forskjellig, siden vi blir veldig påvirket av våre naboland. 

– Mye sol på dagen presser prisene veldig langt ned på dagtid, mens på morgenen og kveldstoppen, har ikke dette noe å si.

Vannkraft, sol og vind: Dette påvirker også strømprisene

På tilbudssiden er det en del ekstra faktorer som påvirker prisene, forteller Rønningen.

Det aller viktigste i Norge er fortsatt vannkraftsituasjonen, altså om det er mye eller lite vann i magasinene. 

– Enkelt sagt kan man si at hvis det er mye vann i magasin og elver, så er vannverdien lav, og strømprisen blir også lav. Og motsatt: når det er lite vann får vi høy vannverdi som gir høye priser, forklarer Rønningen.

I tillegg til vannkraftsitasjonen har andre faktorer begynt å spille en stadig større rolle på norske priser, siden vi har flere kabler og linjer til utlandet, forteller strømanalytikeren.

– Mye solar og vindkraft i våre naboland i visse perioder kan presse prisene veldig langt ned i Norge også. Mens i perioder med lite sol eller vind, kan vi importere høye priser. 

Veldig mange faktorer kan være med på å spille en rolle på norske priser. De viktigste er ifølge Rønningen følgende:

• Sol- og vindproduksjon. Høy produksjon gir lave priser.
• Kull, gass og karbonpriser i Europa.
• Kjernekraftsituasjonen i europeiske land. Frankrike er klart mest viktig.
• Forbrukssituasjon i andre land. 
• Hetebølger, kuldesjokk og lignende. 

Les også: Det strømleverandørene ikke vil at du skal vite om påslag

Slik påvirker Norgespris strømprisforskjellene

Tidligere, og med spotprisavtale, sparte man mest ved å flytte strømforbruket fra timer med høy til lav strømpris i døgnet og ellers redusere strømforbruket. 

Nå, for de som har valgt Norgespris, vil det være annerledes.

– Norgespris vil gi deg en fast pris hele året, noe som gir forutsigbarhet i strømutgiftene dine. Med Norgespris vil ikke variasjoner i strømprisen utgjøre noen forskjell på strømregningen din, siden du betaler en fast pris per kilowattime, forteller Öberg.

Med Norgespris er det hvor mye du bruker som vil avgjøre hva regningen havner på, i tillegg til avgifter og strømavtalen din, forklarer hun. 

En egen fastprisavtale, påslag og månedsavgifter vil spille inn. I tillegg må du betale nettleie. 

– Der er det fremdeles prissignaler gjennom energiledd og kapasitetsledd som er lure å tilpasse seg for å holde totalkostnadene nede, sier hun.

Les også: Spar penger med Norgespris: Seks grep som sparer strøm

Slik finner du ut når strømprisen nå

Ønsker du enkelt finne ut når strømmen er billigst fra dag til dag, kan dette gjøres med en app, enten hos nettselskapet eller strømselskapet, tipser Öberg.

– De fleste har fått på plass gode og enkle løsninger for dette. Det går også an å sjekke strømpriser hos NordPool og eget forbruk hos Elhub, forteller hun.

I tillegg anbefaler rådgiveren alle å sjekke prisen på energiledd og kapasitetsledd hos sin nettleverandør, da det kan være penger å spare på å flytte og tilpasse noe av strømforbruket sitt.

Smarthusteknologi og automatisk strømstyring

Med rekordhøye strømpriser, vurderer kanskje flere smarthusteknologi eller automatisk strømstyring.

Men er det verdt investeringen?

– Én ting er selve prisen, altså investeringen i systemet. Men hvor mye du får igjen avhenger av forbruksmønster, boligtype, strømprisene, utstyr- og abonnementskostnad, og ikke minst tiden du legger ned på dette, sier Öberg.

Antall faktorer som spiller inn på det regnestykket, gjør det vanskelig å gi et veldig tydelig svar, påpeker hun. 

Hvorvidt det er lønnsomt, kommer an på om du har et høyt fleksibelt forbruk som du kan flytte på.

– Et godt eksempel her er store husholdninger med flere elbiler og store kostnader knyttet til oppvarming og varmtvann, forteller rådgiveren.