Når de samme kranglene oppstår igjen – og igjen

Oppvaskmaskinen er ikke problemet.

Likevel er det ofte akkurat der det starter: «Kan du ta ut av maskinen?», «Hvem henter i barnehagen?», «Hvorfor ligger sokkene dine alltid på gulvet?» 

Familie- og parterapeut, Sindre Kvithyld Aasli, har jobbet med utallige par. Det er sjelden de kommer inn og forteller at de krangler om de store tingene.

– De er som oftest ikke rykende uenige politisk, og har vanligvis heller ikke grunnleggende ulike syn på barneoppdragelse. Det er de små kranglene i hverdagen som har blitt opprivende konflikter, forteller han.

Kun små grep skal ofte til for å løse dem, mener han. Men tar du ikke tak, kan forholdet gå i oppløsning.

«Jeg er aldri bra nok»

Det er mye som skal gå opp i et samliv. Regninger, matinnkjøp, middag, vasking, aktiviteter, henting og bringing. Jo flere forpliktelser man deler – barn, dyr, hus, kalender og økonomi – desto mer må man samarbeide, påpeker Aasli.

Når samarbeidet begynner å skurre, oppstår gjerne konfliktene. Etter hvert tårner de seg ofte opp. 

Likevel er det gjerne ikke krangelen i seg selv som er problemet.

– Når hvem som skal ta mathandelen blir en kjempekonflikt, kan det være et symptom på at det kanskje er noe  underliggende der, påpeker Aasli.

I terapi blir de ikke enige om hvem som skal ta husvasken. Sier et par at «vi krangler om oppvasken», spør Aasli: «Hvordan snakker dere sammen om dette, og hvordan føles det for hver av dere?»

Bak oppvasken ligger ofte to ulike tolkninger av det samme: Den ene kan oppleve at gjentatte påminnelser betyr «jeg er aldri bra nok», mens den som «maser» kan oppleve at «du bryr deg ikke om meg». 

Les også: Partneren din har vært utro: Hva gjør du nå – og må forholdet ta slutt?

Hakkespett og struts – den klassiske spiralen

Når smerten treffer, går mange inn i mønstre som bare gjør det verre. Terapeuten beskriver en kjent dynamikk: Én blir «hakkespett» – maser, kritiserer, tar opp problemet igjen og igjen. Den andre blir «struts» – går i forsvar, bortforklarer, minimerer, trekker seg unna.

– Den ene maksimerer problemet, den andre minimerer det. Det blir polariserende, og skaper avstand, sier Aasli.

Avstand merkes raskt: mindre sex, færre fortrolige samtaler, mindre kvalitetstid og mindre moro. Dere føler dere lengre fra hverandre.

Etter hvert kan det kjennes som om alt handler om det praktiske. Spesielt i Norge kan det være utfordrende:

– I vår kultur setter vi forelskelse høyt. Vi flytter sammen fordi det føles «riktig» ut.

Og mens du opplever at samarbeidet med kollegaer går utmerket, handler det om de vesentlig høyere forventningene du har til en partner.

– Du vil bli mer lei deg om forholdet tar slutt enn om kollegaen din slutter. Det gjør at mer står på spill, sier Aasli.

Les også: Eksklusive treningsentre tar av – her slipper kun 25 medlemmer inn

Mye lettere å bli sint

Terapeuten mener sinne ofte er en «beskyttelsesfølelse» – en maske som dekker over det mer sårbare: frykt, tristhet, skam.

– Det er mye lettere å reagere med sinne, sier han.

Så vanlig er utroskap – og slik håndterer du det

livsstil

– Hvis jeg går og tenker at du egentlig ikke bryr deg om meg, kjennes det utrygt. Da kan jeg bli redd og trist. Og det kan også være skam: «Du ser på meg som udugelig».

Han bruker seg selv som eksempel: For litt siden kranglet han med mannen sin. Han dro på trening for å lufte hodet litt – og løp raskere enn noen gang. Etter økten ordnet ekteparet opp hjemme. På neste økt løp Aasli saktere igjen.

– Det å beskytte seg selv med sinne kan ha en utrolig kraft – og det kan være godt for noe, men det hjelper ikke på relasjonen.

Det var det at Aasli fikk forklart at han egentlig hadde vært lei seg – ikke sur, som til slutt løste konflikten.

Les også: Trebarnsmor og fastlege: – Det har sklidd fullstendig ut

To grep som kan endre alt

Mange tror målet er å aldri krangle. Terapeuten sier det er urealistisk.

– Jeg tror alle har konflikter som går igjen. Spørsmålet er hvordan vi krangler – og hvordan vi reparerer etterpå.

For det er ofte reparasjonen som mangler: å komme tilbake, eie sin del, beklage, og våge å fortelle hva som egentlig lå bak. 

– En må kunne si «unnskyld for at jeg dro inn moren din i konflikten igjen. Det kom fra et sted hvor jeg følte på at hver gang moren din kommer på besøk, ser det ut som at du har det mye gøyere sammen med henne enn med meg».

Når de samme kranglene går i loop, foreslår terapeuten følgende:

1. Hev blikket: Hva er det som skjer mellom dere? Hvem gjør hva, og hvordan påvirker dere hverandre?  
2. Zoom inn: Når du blir sint: Er det også noe annet der? Utrygghet? Tristhet? En følelse av ikke å bli sett? Det å bli veldig godt kjent med partneren din handler også om å kjenne deg selv. Prøve å bli litt klokere på hva det er du egentlig føler.

– Veien til å få det bedre handler ofte om å være modig. Du må tørre å slippe ned muren og si det som gjør vondt, sier terapeuten.

Og når en partner sier: «Når jeg blir såret, blir jeg sint og kritiserer deg», skjer det ofte noe uventet i rommet.

– «Hæ, er du lei deg? For meg ser du bare sint ut.»

Den setningen kan åpne for empati. Og empati smitter. Plutselig har du åpnet opp for en helt annen type syklus.