Personlig økonomi

Milliardformue på skittentøy

Hun hadde ikke råd til skolegang og startet i stedet et lite vaskeri. Et halvt århundre senere er Nor Tekstil blitt et landsdekkende industrikonsern. Det har gjort gründeren Ester Belsvik og familien til milliardærer.

Egil K. Aardal/Det startet med ett vaskeri i Florø. I dag står Ester Belsvik bak en av landets største vaskerivirksomheter, med sønnene Leif Gunnar (t.h.) og Ove Egil som neste generasjon ved roret.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital

Det er ytterst få nordmenn som har bygget formuen på skittentøy. Unntaket er Ester Belsvik.

Det startet i det små for snart 60 år siden, med en lukrativ avtale og fem ansatte. Siden har vaskemaskinene gått varme, virksomheten ekspandert kraftig og pengene strømmet inn.

Den lille bedriften har vokst til Nor Tekstil, et landsdekkende industrikonsern med 26 vaskerier og mer enn 1.500 ansatte. Selskapet vasker og leier ut tekstiler til blant annet sykehus, hoteller, offshoreindustrien, næringsmiddelvirksomheter og Forsvaret over hele landet.

I fjor passerte omsetningen to milliarder kroner.

Veksten har gjort Belsvik og hennes to sønner rike. Når Kapital summerer familiens verdier i Nor Tekstil og øvrige selskaper, anslår vi formuen til rundt 1,3 milliarder kroner.

Ikke råd til skole

Historien om milliardbedriften begynner imidlertid langt unna både industrivaskerier og milliardformue. Som ung hadde Ester Belsvik ett stort ønske: Hun ville få seg en utdannelse. Det hadde ikke småbrukerfamilien i Meløy i Nordland råd til.

– Moren min pleide å si at uten skolegang kunne man ikke bli noe her i verden. Indirekte sa hun vel også at det ikke kunne bli noe av meg. For de trengte arbeidskraften på gården. Jeg hadde et ustoppelig behov for å lære, men mulighetene var begrenset.

Det forteller Belsvik i boken Kvinnelige gründere fra 2014, ført i pennen av daværende informasjonssjef i NHO Service, Baard Fiksdal.

Som 15-åring satte hun seg på Hurtigruten og reiste sørover til Florø. Der hadde hun fått jobb hos en tante som drev kafé på fylkeskaia.

I boken forteller Belsvik om hvordan hun gikk i land i musebrune bukser og hjemmesydde klær. Fetteren som møtte henne på kaia, var flau over å bli sett sammen med den trauste bondejenta.

Selv brydde hun seg lite om det. Hun gledet seg mest til å begynne å jobbe.

Det startet med ett vaskeri i Florø. I dag står Ester Belsvik bak en av landets største vaskerivirksomheter, med sønnene Leif Gunnar (t.h.) og Ove Egil som neste generasjon ved roret.
Det startet med ett vaskeri i Florø. I dag står Ester Belsvik bak en av landets største vaskerivirksomheter, med sønnene Leif Gunnar (t.h.) og Ove Egil som neste generasjon ved roret.

Sildefisket kollapset

Kafeen holdt åpent fra syv om morgenen til elleve om kvelden, syv dager i uken. Men Belsvik hadde ikke gitt opp drømmen om utdannelse. Ved siden av jobben begynte hun på Florø Merkantile Forenings Handelsskole.

Da tanten noen år senere flyttet fra Florø, ville Ester overta driften av Havnekafeen. Bystyret mente hun var for ung til å drive for seg selv og sa nei. Det godtok hun ikke.

Hun gikk til læreren sin på handelsskolen, som i tillegg til å undervise var advokat og medlem av bystyret. Han ba henne søke på nytt og lovet å tale hennes sak. Denne gangen fikk hun ja.

Timingen kunne knapt vært dårligere. Sildefisket, som i generasjoner hadde vært en bærebjelke for livsgrunnlaget langs kysten, hadde kollapset. Samtidig ble fylkesbåtene flyttet til en ny kai. Dermed mistet Havnekafeen mye av kundegrunnlaget.

Men i Florø traff Ester også sjømannen Rolf Belsvik. De giftet seg og fikk sønnene Leif Gunnar og Ove Egil. Sammen skulle de etter hvert skape noe helt annet og mye større enn en kafé.

Fant gull i skittentøy

Muligheten dukket opp da fylkessykehuset i Florø satte vaskeriet sitt ut på anbud. Ester og Rolf slo til. Sommeren 1970 åpnet ekteparet Florø Vaskeri med fem ansatte. Det ble starten på familiebedriften som i dag omsetter for over to milliarder kroner.

Den lille virksomheten gjorde det godt og vokste. I 1975 skiftet den navn til Sunnfjord Vask og Rens. Samtidig fikk Ester endelig muligheten til å ta utdannelsen hun hadde ønsket seg siden ungdommen.

Først tok hun svennebrev og fagbrev i kjemisk rensing. Deretter fulgte Arbeidslederskolen i Florø, utdannelse som husøkonom i Oslo og studier i ledelse av små og mellomstore bedrifter ved Distriktshøyskolen på Lillehammer.

– Jeg lærte så mye at jeg kunne ha letta, forteller hun i boken.

Etter hvert utvidet Belsvik også virksomheten til renhold. Det som startet som Flora Renhold, ble senere en del av BB ServiceSystem, som fortsatt er blant selskapene i familiens portefølje.

Ester Belsvik liker å holde beina solid på bakken, til tross for stor suksess. – Den ene dagen er du på topp, vellykket og beundret. Så kan markedet være vekk nærmest over natten.
Ester Belsvik liker å holde beina solid på bakken, til tross for stor suksess. – Den ene dagen er du på topp, vellykket og beundret. Så kan markedet være vekk nærmest over natten.

Feiret med juletallerken

Så kom oljealderen til Florø. Fra midten av 1980-tallet fikk offshoreindustrien stadig større betydning, og familien Belsvik grep muligheten. På kort tid ble Sunnfjord Vask og Rens landets største innen vaskeritjenester i Nordsjøen, samt utleie, rengjøring og vedlikehold av arbeidsklær til oljeindustrien.

Det store gjennombruddet kom rett før jul i 1984. Sunnfjord Vask og Rens vant kontrakten på Gullfaks A etter å ha lagt ned et omfattende arbeid i å beskrive hvordan oppdraget skulle løses. Konkurrentene hadde ifølge Belsvik levert langt enklere tilbud. Seieren ble feiret med juletallerken på Victoria Hotel i Florø.

– Jeg husker smaken enda, forteller Belsvik i boken.

De strenge kravene fra oljebransjen skulle vise seg å bli et konkurransefortrinn.

– Tidlig i selskapets historie kom vi i inngrep med oljeindustrien her i Florø. Vaskeribedriften ble møtt med veldig strenge krav. Den skjerpingen vi måtte igjennom gav oss samtidig et kvalitetsforsprang på konkurrentene våre, fortalte sønnen Leif Gunnar Belsvik til Stavanger Aftenblad i 2011.

Sønnene tok over

Både Leif Gunnar og broren Ove Egil hadde jobbet i bedriften fra de var små. Da faren Rolf Belsvik døde i 1990, gikk de for alvor inn i den daglige driften. Moren og de to sønnene fordelte ansvarsområdene mellom seg.

I 2000 overlot Ester styringen til sønnene, men fortsatte selv som aktiv eier og seniorrådgiver. Og derfra skjøt veksten virkelig fart.

Oppkjøp og fusjoner fulgte. I 2005 ble Nor Tekstil etablert, og tre år senere fikk selskapet sitt første svanemerkede vaskeri. Deretter fulgte stadig større geografisk dekning.

For åtte år siden var Nor Tekstil blitt landsdekkende. I dag har konsernet 26 vaskerier fra nord til sør og mer enn 1.500 ansatte. Kundene spenner fra sykehus og hoteller til Forsvaret og offshoreindustrien. I fjor åpnet selskapet også nytt hovedkontor i Florø. Samme år ble nok en milepæl passert: Omsetningen bikket to milliarder kroner.

Holdt seg unna rampelyset

Den klart største verdien for familien ligger i Nor Tekstil. Kapital anslår egenkapitalverdien i vaskerikonsernet til drøyt 900 millioner kroner.

I beregningen har vi sett på inntjeningen de siste årene og hvordan sammenlignbare internasjonale vaskerikonsern prises på børs. Samtidig har vi tatt høyde for at Nor Tekstil er et mindre, unotert og kapitalintensivt selskap.

Men familien har flere ben å stå på. Gjennom ulike investeringsselskaper eier den også eiendom knyttet til virksomheten, selskapet BB Servicesystem og andre investeringer. Verdiene er i dag fordelt på flere familiemedlemmer og selskaper. Totalt anslår Kapital Belsvik-familiens formue til rundt 1,3 milliarder kroner.

Til tross for milliardverdier har gründeren selv vært nærmest usynlig i offentligheten. Det finnes få presseklipp om Nor Tekstil, og enda mindre er skrevet om kvinnen som startet det hele. Det synes å ha vært helt bevisst.

I et sjeldent intervju med lokalavisen Firda for rundt 15 år siden forklarte Belsvik hvorfor hun foretrakk å holde en lav profil:

– Den ene dagen er du på topp, vellykket og beundret. Så kan markedet være vekk nærmest over natten. Jeg kunne fortalt mye om næringslivet her. Men det kjennes så sårbart det vi holder på med. Jeg er ikke så flink med ord. Jeg vil heller gjøre det jeg gjør, så godt jeg kan.

Så beskrev hun hva bedriften betydde for henne:

– Dette er mitt verk. Akkurat som en kunstner maler et maleri, skaper vi hver dag bedriften vår. Men vi kan ikke vite hvor lenge dette vil vare.

Kapital har vært i kontakt med Leif Gunnar Belsvik. Familien har ikke ønsket å kommentere denne saken.