Helse
Mette fikk barna til å like grønnsaker – dette er triksene hennes
Da Mette Nikoline Langeland fikk problemer med ammingen, bestemte hun seg for å gi datteren gode matvaner fra starten av. Nå deler hun grepene som fikk grønnsakene til å bli en naturlig del av familiens måltider.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Da datteren havnet på intensiven rett etter fødselen, fikk ikke Mette Nikoline Langeland startet skikkelig med ammingen. Førstegangsmoren klarte ikke å slå fra seg tanken på hvor viktig morsmelk er for barnet, og bestemte seg for at datteren i det minste skulle få mat som gjorde henne godt.
Slik begynte prosjektet om å få datteren til å spise mest mulig frukt og grønt.
La barnet si «nei takk»
De fleste foreldre kjenner til barnetallerkner hvor alt er spist opp utenom grønnsakene. Slik ble det også for Mette.
Hun leste seg opp, og samlet tips til hvordan man best får i barna grønnsaker. Tipsene som faktisk fungerte, ble starten på Instagram-kontoen ini.mini.colorini. Nå har hun også gitt ut bok med tips og oppskrifter til foreldre som vil få barna til å spise mer grønt.
I det ABC Nyheter møter tobarnsmoren hjemme i Asker, har hun akkurat laget ferdig lunsjen til datteren Lovisa på ett år.
Lovisa sitter fornøyd og venter på måltidet som består av eggerøre, eple, banan, avokado og asparges.
De to siste er grønnsaker Lovisa foreløpig ikke er særlig begeistret for.
Annonse
Annonse
Mette har introdusert de to til datteren flere ganger uten suksess, men gir ikke opp. Hun fortsetter å tilby grønnsakene igjen og igjen. Det hender at hun tar pauser fra enkelte grønnsaker for at det ikke skal føles påtvunget.
Og akkurat ordet «påtvunget» er et ord hun gjentar flere ganger i løpet av samtalen.
Mette mener foreldre bør unngå å presse barna til å spise, enten det er gjennom strenge beskjeder eller ved å true med å droppe desserten.
Derfor har hun introdusert en nei takk-skål til ungene.
I den får barna legge maten de ikke har lyst til å spise.
– Barn bestemmer knapt når de skal sove, så det er viktig at de får bestemme over noe selv, sier hun og legger til at det også kan fjerne negative reaksjoner ved spisebordet som gråt eller høylytte protester.
Introduser ny mat med «gamle venner»
I dag blir Lovisa introdusert for både asparges og avokado, to grønnsaker hun har fått mange ganger før, men aldri likt.
De blir ikke tilbudt alene, men på en tallerken med mat ettåringen liker godt fra før.
Det gjør Mette bevisst, og kaller det for å introdusere «nye matvenner» med «gamle venner». Det kan ifølge forfatteren være et lurt grep som ufarliggjør maten barnet ikke liker, og som kan gjøre barnet mer positivt innstilt til maten du introduserer.
Annonse
En annen måte å utnytte «gamle venner» på er å introdusere grønnsaker som ligner på hverandre.
Liker barnet agurk for eksempel, kan det være lettere å introdusere en brokkolistilk fordi den ligner. Det samme gjelder eple og potet, eller agurk og avokado.
Når Mette tilbyr aspargesen studerer Lovisa den først, før hun tar en bit av tuppen.
Den kommer fort ut igjen, men det gjør ingenting. Enda et forsøk er gjennomført, og nettopp dette tror Mette er en del av nøkkelen.
Hun mistenker at en del foreldre tror at det skal bli vanskelig med enkelte grønnsaker allerede fra start og derfor gir opp etter noen få, om ikke bare ett, forsøk.
– Det er som om man tenker at «nå ble jeg tatt på fersken» og de gjennomskuet meg, så da er det bare å gi opp. Men det stemmer ikke.
Kristin Fjæra, førsteamanuensis ved OsloMet er enig i at det er viktig å tilby grønnsaker mange ganger og ikke gi opp.
Hun har en master i samfunnsernæring, doktorgrad i helsevitenskap og har forsket på mat for barnehagebarn.
– Vi er født med en preferanse for søte smaker, og derfor liker vi gjerne frukt. Bitre smaker, som vi finner i en del grønnsaker, må vi lære oss å like.
Det handler ikke bare om å få barnet til å like grønnsaken, men også om vaner, forklarer forskeren.
Annonse
– Hvis barn blir tilbudt grønnsaker og bær fra de er små, er det lettere for de å spise dette når de blir eldre, og vaner som etableres tidlig, ser ut til å videreføres både i ungdomsårene og i voksenlivet.
Les også: Både far og datter ble alvorlig syke – så la de om hele livet
Lek med maten
Når Lovisa er ferdig med lunsjen, ligger det fortsatt litt mat igjen på tallerkenen. Avokadoen har hun ikke rørt.
Da nevner Mette at det også kan være lurt å introdusere matvarene i andre former.
Avokadoen blir kanskje kjempegodt likt om den serveres som guacamole med litt lime og rømme for eksempel. Og en gulrot er kanskje superpopulær rå eller revet i stedet for kokt. Fortell barnet at det var avokado i mosen de likte så godt, så blir kanskje veien til en ren avokado enklere.
Det handler også om morsomme eksponeringer og smaksopplevelser, mener Mette.
Det kan være så lite som å gi maten kulere navn.
Selv har hun hatt suksess med å kalle en pizza med bunn farget grønn av spinat for «Hulken-pizza».
Annonse
Fjæra mener det handler like mye om tilgjengelighet.
– Sett frem et fat, ha grønnsakene synlig og skjær dem opp. Barn spiser mer når grønnsakene er oppskåret.
Pass også på at det er grønnsakene som er mest tilgjengelige. Tilbys de sammen med for eksempel frukt er det frukten barna strekker seg etter først. Kommer de i skyggen av et skap fullt av kjeks eller mellombar vet vi alle hva barna velger først.
For å gjøre grønnsakene lettere å velge kan du sette frem grønnsaker på bordet mens barna venter på middagen. Eller ha oppkuttede grønnsaker, som for eksempel blomkål eller gulrøtter, i vann i kjøleskapet slik at det er det første de møter når de kommer sultne hjem fra skolen.
Hun mener også det kan være lurt å snakke med barna om hvorfor grønnsaker er bra for oss.
– At de gir oss næring og energi, at de er viktige for å lære, og at de hjelper oss med å orke å leke, for eksempel.
Gjør det enkelt - ikke perfekt
Tilbake i Asker er lunsjen fortært og Lovisa klar for en lur. Nå er det tid for en trilletur før hun begynner med tilvenning i barnehagen dagen etter.
Hverdagen er travel og derfor understreker Mette at foreldre ikke trenger å gjøre grønnsakene til enda et prestasjonskrav i en travel hverdag.
Selv én grønnsak til hvert måltid er ifølge forfatteren en suksess. En gulrot for eksempel. Selv om det er den samme grønnsaken hver gang, kan også det være godt nok.
Dette er Fjæra enig i. Et eple eller en gulrot kuttet i to i matboksen hver dag er også bra.
Norske kostråd anbefaler minst fem og helst åtte porsjoner frukt, bær og grønnsaker om dagen. Omtrent halvparten bør være grønnsaker.
For barn under ti år kan barnets håndfull brukes som en tommelfingerregel for porsjonsstørrelse.
Fjæra forteller at de fleste, både barn og voksne, får i seg mindre frukt og grønt enn anbefalt.
For å komme nærmere målene anbefaler Fjæra å starte allerede om morgenen.
En brødskive med avokado, eller ost og en håndfull paprika for eksempel.
– Til lunsj kan de få en gulrot, noen blomkålbuketter eller cherrytomater. Ha alltid noe grønt til middag, uansett hva dere spiser. Da har man allerede fått inn grønnsaker til tre måltider i løpet av dagen.
– Det handler heller om å gjøre det til en hyggelig del av måltidet og samtidig etablere en vane. Det tror jeg er enda viktigere.
