Kvinne (47): Partneren blir opphisset av en uvanlig fetisj
Små, kontrollerte eksperimenter gir mulighet for læring uten å overvelde noen, svarer sexologen.
Publisert
Annonse
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Klikk her!
Spør sexologen
Tone Haldorsen er sertifisert sexolog og parterapeut med flere års erfaring, og driver sin egen praksis.
Hun svarer på alt du vil vite om sex, samliv og kjærlighet.
---
Hei, Tone
Hva gjør man når en partner blir seksuelt opphisset av en uvanlig fetisj eller fantasi som den andre er nysgjerrig på, men også litt skamfull. Hvordan utforske det trygt og uten å skade tilliten?
Hilsen kvinne, 47
---
Kjære kvinne 47,
Annonse
Annonse
Takk for at du tør å ta opp dette! Det er en krevende samtale å begynne, og motet ditt betyr mye for et godt samspill videre.
Først vil jeg si at det er helt greit å kjenne på både nysgjerrighet og skam samtidig. Forsøk å møte din partners åpenhet med ro og nøytralitet - det signaliserer at du tar dem på alvor uten å dømme for raskt. En enkel setning som «Takk for at du forteller meg dette, jeg setter pris på at du stolte på meg» kan gi rom for videre samtale.
Når dere snakker, prøv å ha et undersøkende og ikke-dømmende tonefall. Still åpne spørsmål som viser at du ønsker å forstå, ikke å avvise: «Hva betyr dette for deg? Når har du kjent det? Hva føler du når du tenker på det?» Prøv også å skille mellom hva fantasiens innhold er og hva det faktisk krever i praksis. Noen fantasier er mer mentale og trenger ikke nødvendigvis utleves for å være virkningsfulle.
Vær tydelig på dine egne følelser uten å angripe. Bruk jeg‑setninger: «Jeg blir nysgjerrig, men også litt usikker fordi…» eller «Jeg kjenner at jeg blir urolig når du sier dette». Det gjør det enklere for partneren å ikke gå i forsvar. Samtidig er det bra å uttrykke fellesskapsvilje: «Jeg vil gjerne prøve å forstå dette sammen med deg, men jeg trenger også å kjenne hvor mine grenser går.»
Snakk eksplisitt om grenser og samtykke. Avklar hva som er helt utenfor for deg, hva som er åpent for utforskning, og hva som kan kreve mer tid eller informasjon. Lag konkrete avtaler hvis dere bestemmer dere for å prøve noe: avgrens tid, sted, og handlinger, og bli enige om et tydelig stoppsignal som begge respekterer. Det er også nyttig å avtale en «etterprat» etterpå — et fast tidspunkt for å snakke om hvordan det opplevdes, hva som fungerte, og hva som ikke gjorde det.
Start gjerne gradvis. Små, kontrollerte eksperimenter gir mulighet for læring uten å overvelde noen. Dere kan også teste fetisjen på et metaforisk nivå først, for eksempel ved å snakke om scenarier, skrive hver sin versjon av en fantasi rundt dette fetisjen/kinken eller bruke rollespill uten de mest intime handlingene før dere går videre til fysisk utforskning.
Vær ekstra oppmerksom på maktbalanse og sårbarhet. Hvis fetisjens/kinkens innhold innebærer kontroll, ydmykelse eller sterke asymmetrier, må dere være særlig forsiktige. Sårbarhet kan skape ekte emosjonell skade hvis grenser ikke blir respektert. Husk at samtykke må være frivillig, informert og kunne trekkes tilbake underveis.
Ta ansvar for egen trygghet ved å sette egne klare grenser og si fra tidlig hvis noe føles ubehagelig. Og gi partneren rom til å gjøre det samme. Hvis skam er en stor del av bildet, kan det hjelpe å jobbe med hvordan dere snakker om seksualitet generelt. Ved å bruke et mer nøytralt språk, normalisere variasjon i lyst og preferanser, og unngå moralske merkelapper kan bidra til at dere begge blir tryggere.
Søk kunnskap sammen: Les artikler eller bøker fra anerkjente kilder, eller finn informasjon fra fagpersoner innen seksualitet. Det kan være nyttig å få en felles referanseramme som reduserer misforståelser og frykt. Dersom dere opplever vedvarende ubehag, skam, konflikter eller svekket tillit, anbefaler jeg å kontakte en sexolog eller parterapeut. En fagperson kan gi konkrete verktøy for kommunikasjon, trygg utforskning og for å håndtere underliggende følelser som skam eller skadet selvbilde.
Avslutningsvis vil jeg råde dere til å holde nysgjerrigheten aktuell uten å presse fram endringer. Vær åpen for å lære om partnerens behov, men la egne grenser få like stort spillerom. Med tålmodighet, klare avtaler og løpende refleksjon kan dere ofte utforske nye sider av seksualiteten på en måte som både er trygg og relasjonsstyrkende.