Fødselsrekkefølgen kobles til 150 diagnoser: – Det store spørsmålet er hvorfor

Om du er eldst eller nummer to i søskenflokken, kan henge sammen med helsen din på flere måter enn forskere tidligere har vært klar over.

Det er konklusjonen i en omfattende studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Health.

Forskerne undersøkte helseopplysninger fra 10,27 millioner personer i drøyt 5,1 millioner amerikanske familier med to barn. De lette etter forskjeller mellom første- og andrefødte på tvers av 569 sykdommer og diagnoser.

Av de 418 sykdommene der det fantes tilstrekkelig med data til hovedanalysen, fant forskerne statistisk signifikante forskjeller for 150 diagnoser. 79 var vanligere blant førstefødte, mens 71 var vanligere blant andrefødte.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Studien gir ikke generell støtte til en enkel konklusjon om at det generelt er sunnere å være nummer én eller nummer to.

Autisme og allergi hos førstefødte

Det tydeligste mønsteret blant førstefødte gjaldt nevropsykiatriske og nevro-utviklingsrelaterte diagnoser.

Autisme, ADHD, tics/Tourettes syndrom og OCD var alle hyppigere registrert hos førstefødte. Det samme gjaldt flere allergiske tilstander, blant annet matallergi og allergisk rhinitt, i tillegg til astma og akne.

For autisme var oddsen for en registrert diagnose rundt 26 prosent lavere hos andrefødte enn hos førstefødte i forskernes hovedanalyse. Forskjellen ble mindre når forskerne sammenlignet søsken direkte og kontrollerte strengere for andre faktorer, men sammenhengen besto.

Forsker Steven A. Kushner ved Columbia University sier at resultatene viser et tydelig mønster, men at forskerne foreløpig ikke kan forklare hva som ligger bak.

– Hvorfor dette skjer, er en av de neste store forskningsfrontene, sier Kushner til CNN.

Han mener en bedre forståelse av mekanismene kan være viktig dersom forskerne senere skal finne faktorer som faktisk kan redusere sykdomsrisiko.

Andre sykdommer hos barn nummer to

Hos andrefødte så sykdomsbildet annerledes ut.

De hadde blant annet høyere odds for registrerte ruslidelser, migrene, gastritt og betennelse i tolvfingertarmen, sykdommer i galleveiene, nyreinfeksjon og helvetesild. Helvetesild var en av diagnosene med den tydeligste overvekten blant andrefødte.

Forskerne understreker at forskjellene for den enkelte i hovedsak er små. Medianforskjellen i odds lå på rundt ti prosent i hver retning.

Men fordi alle mennesker har en plass i en søskenrekkefølge, kan selv små forskjeller bli interessante på befolkningsnivå, skriver forskerne.

Les også: Dette er største stressfaktor på jobb

Avstanden mellom søsken kan spille inn

Forskerne fant også tegn til at aldersforskjellen mellom søsken påvirker sammenhengene.

For autisme var forskjellen mellom første- og andrefødte størst når det var fire til seks år mellom søsknene. For allergiske sykdommer endret mønsteret seg også med avstanden mellom barna.

Studieforfatter Andrey Rzhetsky, professor i medisin og human genetikk ved University of Chicago, har tidligere forklart resultatene slik til Scientific American:

– Det ser ut til at liten aldersforskjell beskytter mot en del sykdommer.

En mulig forklaring når det gjelder allergi er at yngre søsken tidligere blir utsatt for flere mikroorganismer gjennom eldre søsken. Det kan påvirke utviklingen av immunforsvaret.

Forskerne mener resultatene passer med tidligere forskning som har vist at førstefødte og enebarn oftere utvikler enkelte allergiske sykdommer.

Var borte i 100 år: Nå er gigant-vepsene her

nyheter

Vet fortsatt ikke hvorfor

Studien kan imidlertid ikke vise at fødselsrekkefølgen i seg selv forårsaker sykdommene.

Datagrunnlaget består av diagnoser registrert gjennom amerikanske helseforsikringer. Det betyr at forskerne måler hvem som har fått en diagnose i helsevesenet – ikke nødvendigvis hvor mange som faktisk har sykdommen.

Foreldre kan for eksempel være raskere til å oppsøke lege med sitt første barn enn med barn nummer to.

Forskerne undersøkte nettopp denne muligheten. Førstefødte hadde i gjennomsnitt 4,5 prosent flere registrerte dager med kontakt med helsevesenet, men da forskerne korrigerte for forskjellen, var hovedmønsteret i stor grad det samme.

De sammenlignet også søsken innenfor samme familie. Da ble mange av forskjellene mindre, men flere av de tydeligste sammenhengene – blant annet for autisme, ADHD, matallergi og ruslidelser – besto.

Studie: Dette kan utsette demens i mange år

livsstil

Vil se på nordiske registre

Databasen omfatter mennesker med arbeidsgiverbasert helseforsikring i USA. Gruppen er derfor ikke representativ for hele den amerikanske befolkningen, og resultatene kan heller ikke uten videre overføres til Norge.

Studien omfatter dessuten bare familier med to barn.

Forskerne fremhever selv nordiske helseregistre som en mulig måte å teste funnene i andre befolkninger og i familier med flere enn to barn.

Likevel mener forskerne at størrelsen på materialet og det at de finner mange av de samme mønstrene med flere forskjellige analysemetoder, gjør resultatene vanskelige å avfeie som tilfeldigheter.