Personlig økonomi
Kakaoprisen falt kraftig etter prisrekorden – så hvorfor er sjokoladen fortsatt dyr?
Kakaoprisen har falt kraftig, mens norske forbrukere fortsatt må betale betydelig mer for søtsakene enn for få år siden. – Utviklingen i kakaomarkedet har vært ekstrem, sier råvaremarkedforsker.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
I mars 2025 var sjokolade hele 32,1 prosent dyrere enn ett år tidligere. Det var den kraftigste tolvmånedersveksten Statistisk sentralbyrå noen gang hadde registrert for sjokolade.
Prispresset ga seg heller ikke med det første. I mai samme år registrerte SSB et rekordhøyt prisnivå på sjokolade. Da 2025 var over, slo byrået fast at både kaffe og sjokolade hadde hatt rekordhøye tolvmånedersrater i løpet av året.
Men ser man på råvaren som har fått mye av skylden for at sjokoladeprisene har nesten doblet seg på et par år, er bildet nå et annet.
Les også: Én av tre bekymret for privatøkonomien
Fra rundt 2000 til over 11.000 dollar
Ole Gjølberg er professor emeritus ved Handelshøyskolen ved NMBU og har forsket på finans- og råvaremarkeder. Han beskriver utviklingen i kakaomarkedet som ekstrem.
– Kakaoprisen lå ganske flatt rundt 2000 dollar tonnet i mange år. Så eksploderte den til 11.000–12.000 dollar, før den falt kraftig igjen, sier Gjølberg til ABC Nyheter.
Tall fra International Cocoa Organization (ICCO) viser hvor voldsom oppgangen var.
Annonse
Annonse
I april 2024 nådde kakaoterminer en historisk topp på 12.567 dollar tonnet i London. På årets siste handelsdag kostet den nærmeste kontrakten i New York 11.545 dollar tonnet
Første august i år var tilsvarende New York-pris 5901 dollar. Det er rundt 49 prosent lavere enn ved utgangen av 2024.
Fallet har imidlertid ikke vært jevnt. Gjølberg peker på at prisen var helt nede rundt 2800 dollar i februar 2026, før den igjen begynte å stige.
En historisk kakaomangel
Priseksplosjonen kom ikke ut av ingenting.
Verdens største kakaoprodusenter, Elfenbenskysten og Ghana, ble rammet av svake avlinger. Den internasjonale kakao-organisasjonen har blant annet pekt på ugunstig vær, aldrende trær, plantesykdommen swollen shoot og – særlig i Ghana – at ulovlig gruvedrift har fortrengt kakaoplantasjer.
Resultatet ble en voldsom ubalanse. I kakaosesongen 2023/24 var det globale underskuddet på rundt 492.000 tonn. Året etter økte produksjonen med drøyt åtte prosent, samtidig som foredlingen falt. Dermed snudde markedet til et lite overskudd på anslagsvis 48.000 tonn, ifølge ICCOs siste reviderte tall.
Det bidrar til å forklare hvorfor råvareprisen senere falt så kraftig.
Gjølberg mener derfor man bør være forsiktig med å forklare prissjokket med finansielle spekulanter. I et relativt lite kakaomarked kan spekulasjon forsterke svingninger, men han mener de grunnleggende forholdene veier tyngre.
– Jeg tror mer på fundamentale forhold. Det er politikk, vær og klima, sier han.
Annonse
Kjøpte kakao da den var dyr
At kakaoen nå er langt billigere enn på toppen, betyr imidlertid ikke at en billigere sjokoladeplate følger umiddelbart.
Produsenter kjøper ikke nødvendigvis råvarene sine til dagens markedspris. De kan sikre prisene gjennom langsiktige kontrakter, og dermed fortsatt betale for kakao som ble kjøpt da markedet lå langt høyere.
– Det kan hende mange har inngått lange kontrakter på et nivå som i ettertid viste seg å være veldig dyrt, forklarer Gjølberg.
Det stemmer godt med det som står i årets første kvartalsrapport fra Freia-eier Mondelez. Der opplyste konsernet at resultatene fortsatt lider av effektene av de høye kakaoprisene i foregående år, og at fallet i kakaoprisen ennå ikke hadde gitt lavere kostnader nettopp på grunn av tidligere sikring og lagre kjøpt inn til høyere priser.
Kakao er dessuten bare én del av regnestykket. En sjokoladeplate inneholder blant annet sukker og melk, mens emballasje, energi, transport, lønn og valutakurs også påvirker kostnaden før varen havner i butikkhyllen.
Gjølberg understreker derfor at råvareprisen på kakao ikke kan oversettes direkte til prisen på platen.
Les også: Tidlig pensjon? Dette kan avgjøre om du har råd
Prisen doblet på to år
Ett eksempel på prisgaloppen er Freias klassiske melkesjokolade på 200 gram.
Annonse
Ifølge Nettavisens prisoversikt fra september 2023 kostet den 39,90 kroner hos både Kiwi, Rema 1000 og Extra. Elleve måneder senere var prisen økt til 46,90 kroner. I juli 2025 nådde den 59,90 kroner hos alle tre kjedene – 50 prosent mer enn knappe to år tidligere.
Prisen har siden kommet noe ned igjen: I august 2026 er den registrert til 49,90 kroner hos blant andre Kiwi, Rema 1000, Meny og Oda.
Prisene går raskere opp enn ned
Likevel mener han det er naturlig å spørre hva som skjer dersom råvarekostnadene holder seg lavere over tid.
– Prisene går veldig fort opp, men de går veldig sjelden fort ned igjen, konstaterer Gjølberg.
Et annet spørsmål er hvor i verdikjeden pengene blir igjen.
Konkurransetilsynet fant i en marginundersøkelse at dagligvarekjedenes gjennomsnittlige bruttomargin på kartlagte merkevarer innen «sjokolade og snacks» lå mellom 51 og 56 prosent i perioden 2020–2022. For egne merkevarer lå den mellom 42 og 46 prosent.
Tilsynet påpeker samtidig at bruttomarginen også skal dekke en rekke andre kostnader, og tallene er fra før det store kakaopris-sjokket.
Men dersom kakaoprisen stabiliserer seg langt under rekordnivåene, vil de gamle, dyre råvarekontraktene etter hvert løpe ut.
Da blir spørsmålet stadig vanskeligere å unngå: Hvor mye av prisfallet på kakao vil faktisk finne veien tilbake til norske sjokoladehyller?
