Helse
Jenter skiller seg ut: – Kan ikke vente i 20 år
Tre nye studier kobler nikotinbruk til psykiske plager. I alle tre fant forskerne tydelige kjønnsforskjeller.
Publisert
Annonse
Rundt åtte av ti jenter som brukte nikotin rapporterte symptomer på angst, viser en ny svensk studie.
Studien omfattet nærmere 3.000 elever mellom 17 og 19 år. Elevene svarte både på spørsmål om nikotinbruk og om symptomer på angst og depresjon.
Forskerne fant en sammenheng mellom psykiske plager og bruk av både tobakksprodukter og tobakksfrie nikotinprodukter.
Jenter skilte seg særlig ut. Blant jenter som brukte nikotin passerte 80 prosent av dem terskelen for klinisk relevante angstsymptomer, viser studien.
Til sammenlikning lå dette tallet på litt under 70 prosent av samtlige jenter i undersøkelsen, når både nikotinbrukere og ikke-brukere regnes med.
Blant guttene lå dette tallet på 38 prosent blant nikotinbrukere, og 32 prosent generelt.
Undersøkelsen er én av tre nye studier fra Göteborgs universitet som ser på sammenhengen mellom nikotinbruk og psykisk helse blant ungdom.
En av de andre studiene er en langtidsstudie, der de fulgte 1.500 ungdommer fra 12/13-årsalderen, frem til de var 17 år. Oppstart med sigaretter eller snus var forbundet med en økning i blant annet søvnproblemer, nedstemthet og konsentrasjonsvansker, særlig hos jenter.
Annonse
Annonse
Det ble også gjennomført et forsøk på rotter, der nikotin førte til langvarige endringer i amygdala, et område i hjernen som er involvert i følelses- og stressreaksjoner. Endringene var tydeligst hos hunnrottene.
Forskerne vet foreløpig ikke hva som ligger bak kjønnsforskjellene, og mener de må undersøkes videre.
Ikke overrasket
Tore Tjora, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har selv forsket på sammenhengen mellom snusbruk og psykisk helse. Han mener de svenske funnene ikke kommer som noen stor overraskelse.
– For dem som arbeider med psykisk helse og rus er ikke funnene nødvendigvis så oppsiktsvekkende. Men for folk flest kan de være det, sier han til ABC Nyheter.
Han mener resultatene først og fremst er interessante fordi de føyer seg inn i et større forskningsbilde.
– Én studie er ikke oppsiktsvekkende alene. Det interessante er at funnene stemmer godt overens med tidligere forskning og det vi selv har funnet i norske studier.
Tjora var selv blant forskerne bak en norsk studie som fant en sammenheng mellom snusbruk og psykiske plager blant studenter.
Ikke en diagnose
At 80 prosent av jentene passerte terskelen for angstsymptomer, betyr imidlertid ikke at de hadde en angstlidelse.
Annonse
– Dette bygger på selvrapportering. Ungdommene har selv svart på hvor godt de kjenner seg igjen i forskjellige beskrivelser av angst og depresjon, forklarer Tjora.
Svarene gir en poengsum på en skala. En høy poengsum kan tyde på betydelige angstsymptomer, men det er ikke det samme som en diagnose.
– Dette er ikke diagnostisering. Resultatet viser at ungdommene ligger høyt på en skala for symptomer, men det kreves en full klinisk vurdering av hver eneste deltaker for å fastslå om de har en angstlidelse, understreker Tjora.
Høna eller egget?
Studien viser en sammenheng mellom nikotinbruk og psykiske plager. Den kan imidlertid ikke slå fast at nikotinen er årsaken til plagene.
Ettersom ungdommene svarte på spørsmål om både nikotinbruk og psykisk helse samtidig, vet ikke forskerne hva som kom først av de to.
Langtidsstudien gir imidlertid forskerne mer informasjon, da den fulgte ungdommene over flere år.
– Det å følge mange mennesker over tid er noe av det beste man kan gjøre for å komme nærmere et svar på årsakssammenhenger, sier Tjora.
– Ved å følge ungdommene kan forskerne undersøke om de psykiske plagene oppstår før eller etter at de begynner å røyke eller snuse. Det bringer oss nærmere et svar på årsaksretningen, men gir ikke noe sikkert bevis.
Ifølge Tjora kan sammenhengen ha flere forklaringer. Nikotinbruk kan bidra til psykiske plager, men personer som allerede har slike plager kan også være mer tilbøyelige til å begynne med nikotin. Det kan altså være en gjensidig sammenheng over tid, forklarer han.
Annonse
Andre faktorer kan også spille inn.
– Det er ikke bare et spørsmål om høna eller egget. Det kan også finnes en tredje faktor som påvirker både nikotinbruken og den psykiske helsen.
– Røyking henger for eksempel sammen med sosioøkonomisk status, utdanning, økonomi og kosthold. Snusbruk kan ha et annet sosialt mønster. Derfor må man også undersøke hvem brukerne er, utdyper han.
Vet lite om hvit snus og vape
Den første studien fant også en sammenheng mellom psykiske plager og bruk av tobakksfrie nikotinprodukter.
Forskerne skilte imidlertid ikke mellom hvit snus og e-sigaretter. Studien kan derfor ikke si noe sikkert om produktene hver for seg.
Tjora trekker særlig fram vape som et produkt det er viktig å forske videre på.
– Vape er et relativt nytt produkt blant ungdom, og denne studien er blant de første som undersøker sammenhengen med psykisk helse. Derfor er det viktig å følge brukerne over tid.
Også her understreker Tjora viktigheten av å undersøke hvem brukergruppen er. En utfordring er at de første som tar i bruk et nytt produkt, kan skille seg fra resten av befolkningen.
– Når et nytt produkt kommer, er det ofte noen tydelige frontløpere som tar det i bruk. De kan være mer aktive eller risikovillige, eller skille seg fra resten av befolkningen på andre måter.
Annonse
Derfor kan det være vanskelig å vite om eventuelle forskjeller skyldes selve produktet eller menneskene som bruker det.
Tjora påpeker at det kan ta lang tid før eventuelle langtidsvirkninger blir tydelige.
– At vi foreløpig ikke kjenner langtidsvirkningene betyr ikke at det ikke er grunn til å følge med. Vi kan ikke vente i 20 år før vi begynner å undersøke dem.