Nesten halvparten får psykiske problemer etter kreft

Nesten 300.000 danske kreftpasienter er fulgt i en av de største undersøkelsene på området.

Resultatene får stor oppmerksomhet: 45 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene fikk registrert en psykisk lidelse i løpet av de første 25 årene etter kreftdiagnosen.

Blant personer uten kreft var de tilsvarende tallene 33 og 39 prosent. 

Angst og depresjon var blant de vanligste lidelsene, men forskerne fant også økt forekomst av ruslidelser. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Cancer og omtales i DR.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

– Kreft er en sykdom man vet at man kan dø av. Derfor kan diagnosen oppleves som en trussel mot livet, sier kreftforsker Christoffer Johansen til danske DR.

Han er professor ved Københavns Universitet, overlege ved Rigshospitalet og en av forskerne bak studien.

Les også: Bakterie fjernet kreftsvulster

Det første året er mest kritisk

Forskerne fant at risikoen var spesielt høy de første tolv månedene etter at pasienten fikk kreftdiagnosen.

I denne perioden var kreftpasienter mer enn fem ganger så utsatt for å bli innlagt med en psykisk lidelse som personer uten kreft.

De hadde også over fem ganger høyere sannsynlighet for å få medisiner mot psykiske plager.

livsstil

Norge venter mens Sverige forbyr

Risikoen falt etter hvert, men forsvant ikke. Selv etter ti år var den fortsatt rundt 40 prosent høyere enn i resten av befolkningen.

– Det er tankevekkende at risikoen fortsatt er så høy etter ti år. Det er slående at dette nesten blir en tilstand som følger med det å være kreftoverlever, sier Johansen til Universitetet i København.

Tolv ganger høyere risiko

Det var store forskjeller mellom de ulike kreftformene.

Pasienter med kreft i bukspyttkjertelen hadde rundt tolv ganger høyere risiko for senere psykiske lidelser enn personer uten kreft.

For hjernekreft var risikoen rundt ti ganger høyere.

Deretter fulgte spiserørskreft med ni ganger høyere risiko, lungekreft med åtte ganger høyere risiko og leverkreft med sju ganger høyere risiko.

nyheter

Å sitte stille lenge kobles til økt risiko for å dø av kreft

Tallene gjelder i gjennomsnitt gjennom oppfølgingsperioden.

Forskerne mener de dårlige prognosene ved flere av disse kreftformene kan være en viktig forklaring.

Frykt for å dø, usikkerhet om framtiden og store endringer i hverdagen kan utløse angst og depresjon.

Johansen mener psykisk helse må få en langt større plass i kreftbehandlingen.

Han foreslår blant annet faste rutiner for å følge pasientenes mentale helse – både under behandlingen og i årene etterpå.