Forbrukerøkonom advarer: – Da bør varsellampene blinke

Når økonomien blir trangere, er det viktig å ta grep før problemet vokser, mener Kenneth Sjåvåg, mangeårig forbrukerøkonom i Sparebanken Sør og Sparebanken Norge.

Han trekker særlig fram situasjoner der husholdningen hver måned er helt på grensen av hva økonomien tåler.

– Det som er viktig når du blir presset og er litt sånn på stålet hver måned, er å ta konsekvensene av det, sier Sjåvåg.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

Det første han ville gjort, er å gå gjennom økonomien og se hvor pengene faktisk forsvinner.

– Da ville jeg begynt med en liten dytt inn i egen nett- eller mobilbank og sett hva det er som trekkes hver måned. Der kan du få en del aha-opplevelser.

Les også: 3 tips: lik kan du kutte ned på matbudsjettet

Slik kan du få 1000–2000 kroner mer å rutte med hver måned

livsstil

Se på abonnementene

Et av de første stedene Sjåvåg ville lett etter mulige kutt, er blant faste abonnementer.

– Jeg ville kanskje hatt et spesielt fokus på abonnementer.

Han trekker fram strømmetjenester som et typisk eksempel.

– Det er veldig lett å kjøpe en strømmetjeneste, for eksempel fordi du skal se en eller annen TV-serie. Så ser du den, og etterpå bruker du kanskje det abonnementet én gang hvert skuddår.

Derfor anbefaler han å gå gjennom faste trekk og se om du betaler for tjenester du knapt bruker.

– Gå gjennom og se om det er masse abonnementer du har som ikke blir brukt, og få slettet dem. Da kan du spare noen hundrelapper eller kanskje tusenlapper.

Advarer mot «lommetyvene»

I tillegg trekker Sjåvåg fram det han selv kaller «lommetyver».

Det er de små beløpene som forsvinner i hverdagen, uten at man nødvendigvis tenker over hvor mye de blir til over tid.

– Det er de små beløpene som vi bruker hver dag, som vi ikke tenker over at blir en del penger over tid.

Et eksempel kan være kaffe på vei til jobb.

– Det kan for eksempel være en takeaway-kaffe hver dag på vei til jobb til 50 kroner.

Poenget er å bli bevisst på hvilke småutgifter man faktisk har, og om noen av dem enkelt kan kuttes.

– Mange har jo fortsatt gratis kaffe på jobb, sier Sjåvåg.

Les også: Økonomer advarer: Gjør du ikke dette nå kan du ende med restskatt

– Da bør varsellampene blinke

Sjåvåg mener slike grep bør tas før økonomien blir så presset at man begynner å bruke kreditt for å få måneden til å gå rundt.

– For det er dumt om det går for lang tid uten at du tar inn over deg at nå er det faktisk blitt vanskelig å få pengene til å strekke til.

Hvis man ikke justerer forbruket, kan neste steg bli dyrere.

– Da er det lett at du begynner å trekke opp kredittkortet, eller kanskje tar opp et forbrukslån.

Han understreker samtidig at kredittkort i seg selv ikke nødvendigvis er et problem.

– Det er mye fint med kredittkort så lenge du vet at du er i stand til å betale den regningen når den kommer til forfall.

Problemet oppstår når kortet eller forbrukslån blir løsningen fordi du egentlig ikke har råd til kjøpet.

– Men det å velge kredittkort eller eventuelt forbrukslån med en rente på 20–25 prosent fordi du ikke har penger – da bør det blinke noen varsellamper.

Vin til røverpris: Store kutt

livsstil

Sjåvåg mener det i en slik situasjon er bedre å utsette kjøpet.

– Da har jeg kanskje ikke råd til dette nå. Da må jeg kanskje begynne å spare litt, og så kan jeg få råd til det senere.

Han peker også på at ventetiden i seg selv kan gjøre at man vurderer kjøpet på nytt.

– Eller så kan kanskje tiden ha gjort at du har tenkt deg om, og så har du funnet ut at det der jeg hadde så lyst på, det trenger jeg egentlig ikke likevel.