– En streng påminnelse fra huden om å roe ned i solen

Soleksem, også kalt polymorft lysutslett, rammer mange nordmenn – typisk om forsommeren eller på en sydentur. Det kan ødelegge både nattesøvn og ferieidyll, men med riktige tiltak kan det både lindres og forebygges.

Hva er soleksem? 

Soleksem er den vanligste lysutløste hudreaksjonen, men man har ikke forstått mekanismene fullt ut.

– Immunsystemet overreagerer på forandringer i huden utløst av solstrålene og setter i gang en forsinket betennelsesreaksjon, litt som ved en allergisk reaksjon, forklarer Kim Magnus Advocaat Endre, hudlege ved Hudklinikken og overlege ved Oslo Universitetssykehus til ABC Nyheter. 

Både UVA og UVB-stråler kan utløse soleksem og utslettet kommer gjerne timer til dager etter soling. 

Typiske symptomer på soleksem

Dette er typiske reaksjoner ved soleksem: 

• Røde, kløende nupper
• Blemmer 
• Plakk

Soleksem blir kalt polymorft lysutslett, «polymorft» som betyr «flere former», fordi utslettet ser ulikt ut fra person til person. 

– Det dukker oftest opp på bryst, skuldre og armer. Ansiktet og hendene er gjerne spart, fordi huden der har fått mer sol gjennom året og er mer «herdet», sier legen. 

Heteslag: Dette symptomet må du ikke overse

livsstil

Spesiell variant av soleksem hos barn

En spesiell variant, kalt juvenilt vårutslett, forekommer hos barn.

– Det kan se litt dramatisk ut, og kan feiltolkes som myggstikk, herpes eller en annen infeksjon, sier overlegen om utslettet mange ikke forstår at er soleksem. 

– Det rammer typisk skolegutter med kort hår som plutselig får mye sol på ørene, og dukker opp hver vår når sola titter frem. Symptomene er røde blemmer, kløe og litt hoven hud, men går heldigvis over av seg selv i løpet av noen dager. 

Neste vår kommer det gjerne tilbake.

– Derfor er det ekstra viktig ikke å glemme ørene når en smører med solkrem.

Soleksem, allergi eller annen hudsykdom? 

– Jeg har kjent dette på kroppen selv – den intense kløen som holder deg våken hele natten, sier legen og forteller hvordan du skiller det fra andre typer allergiske reaksjoner eller utslett. 

– Kort fortalt gir soleksem kløende rødt, nuppete utslett kun på solutsatt hud, og blir gradvis bedre utover sommeren. 

Slik skiller det seg fra andre typer eksem: 

• Atopisk eksem: Er ofte verst på vinteren og rammer også hud som ikke får sol. Solbrenthet kommer raskere og svir og brenner mer enn det klør. 
• Medisinutløste lysreaksjoner: Ligner gjerne mer på solbrenthet
• Reaksjon på plantesaft i sol (for eksempel bjørnekjeks): Kan gi blemmer og merker der huden har fått plantesaften på seg. 
• Andre sjeldne solrelaterte hudsykdommer, f.eks. aktinisk prurigo: Kan av og til ligne litt på soleksem og noen ganger må en ta en vevsprøve eller gjøre spesielle lystester. 

– Som oftest stilles diagnosen soleksem basert på pasientopplysninger og kliniske funn.

Betakaroten eller herding: Hvordan unngå soleksem?

Derfor bør du ikke bade etter styrtregn

livsstil

Selv om gradvis soltilvenning er nøkkelen for mange, anbefaler hudlegen ingen å bruke solarium for å unngå soleksem. 

– Solarium øker både kreftrisiko og aldring av huden. Noen få kan ha nytte av lysherding hos hudlege, særlig de som får kraftige utbrudd.

Det som derimot fungerer er solrådene fra kreftforeningen:

1. Begrens tid i sterk sol, særlig midt på dagen.

2. Søk skygge.

3. Beskytt huden med tekstiler, finnes også badevennlige T-skjorter etc.

4. Smør bredspektret solkrem (SPF 30–50) 

Betakaroten virker ikke mot soleksem, forteller hudlegen.

– Noen antioksidanter og et ekstrakt fra en tropisk bregne har vist noe forebyggende effekt, men kan ikke erstatte solbeskyttelse. Viktigst er fortsatt gode solvaner med gradvis tilvenning og solkrem.

Hvem får soleksem? 

Soleksem skyldes et samspill mellom genetikk og hormoner og er altså en overreaksjon i immunsystemet på endringer i huden fra UV-stråling. 

– De som får soleksem, har gjerne mindre av den normale UV-fremmende immundempingen. 

Overlegen forteller at de med lys hudtype og kvinner under 40 år nok er mest utsatt, men soleksem er også vanlig hos menn, og ses også hos eldre og de som har mer naturlig pigment i huden.

Hvordan ble en utviklingsforstyrrelse trendy?

livsstil

Øker ikke sjansen for kreft

– Nei, soleksem er ikke farlig og øker ikke risikoen for hudkreft. Det gir kløe og utslett, ikke kreft. 

Men det kan ses på som et tydelig signal om å begrense solingen – og det rådet reduserer jo samtidig hudkreftrisikoen, legger overlegen til.

Dette lindrer soleksem

Legen gir tre tips til deg som allerede er rammet: 

• Om uhellet først er ute kan en bruke kortisonkremer og antihistamin tabletter mot kløe. 
• Ved å begrense videre soleksponering går det også raskere over. 
• Ved sjeldent kraftige reaksjoner kan kortisontabletter i noen dager være aktuelt.

– Ofte varer det lenger enn man skulle ønske, og fra noen få dager til flere uker avhengig av videre soleksponering. Ikke undervurder hvor mye det kan ødelegge ferien – det er bedre å forebygge enn å ligge våken og klø i dagevis, avslutter overlegen.