Hvordan ble en utviklingsforstyrrelse trendy?

Aldri før har så mange i Norge fått ADHD-diagnose som nå. 

På ti år har uttaket av ADHD-medisiner tredoblet seg. Økningen av diagnoser er størst blant tenåringsjenter og unge kvinner. Samtidig flommer sosiale medier over av videoer som romantiserer diagnosen – og stadig flere begynner å selvdiagnostisere. 

Hva ligger bak denne markante økningen, og hvilke konsekvenser kan det få?

Rart at diagnosen trender

– Det er den eneste nervroutviklingsforstyrrelsen i psykisk helsevern folk faktisk vil ha, sier Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge. 

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som fører til funksjonssvikt. Ofte beskrives det som en vedvarende indre uro, gjerne i kombinasjon med konsentrasjonsvansker, som er der uavhengig av ekstern påvirkning.

Derfor mener Gry Lunde det er rart at diagnosen trender. 

– For det første er det vanlig at ADHD opptrer sammen med andre diagnoser: PTSD, angst, depresjon, bipolaritet, autisme, OCD. Det er også en mer utsatt gruppe for avhengigheter, rusbruk, arbeidsledighet, fordommer, lavere selvtillit, mobbing, isolasjon og selvmord. Ofte kan en diagnose overskygge en annen – det blir vanskeligere å få behandling for flere ting.  

I tillegg kan det å være registrert med ADHD-diagnose i Norsk pasientregister (NPR), slå ut negativt. Kravene til førerkort blir strengere, det er verre å få sikkerhetsklareringer i sensitive yrker, forsikring kan bli dyrere, og noen møter fortsatt fordommer i arbeidslivet og under utdanning. 

Selvdiagnostisering på SoMe

Nathalie Alexandra Lund (19) synes det er trist at så mange selvdiagnostiserer seg i sosiale medier.

Hun forteller ABC Nyheter om en fortid med konsentrasjonsvansker, skolevansker og vansker med å regulere følelser i hverdagen. I 2023 fikk hun ADHD-diagnose fra BUP og EUFP-diagnose (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) fra Front Ung.

– Det var en lettelse. Da visste jeg endelig hva det var.

Diagnosen var validerende, men kom også med uforutsett ansvar.

Hun deler aktivt og ofte fra livet sitt på sosiale medier. Totalt har hun over fem millioner seere på tvers av TikTok og Snapchat. Da hun fortalte følgerne om ADHD-diagnosen begynte flere å selvdiagnosistere seg for det samme, sier hun.

– Det er trist. Jeg føler på et ansvar nå, særlig ovenfor yngre følgere som blir mer påvirket. De kjenner igjen symptomer fra hverdagen som stemmer overens med diagnosen, så selvdiagnosistere de.

Romantiserer diagnosen

De rundt Nathalie så tegn til ADHD-symptomer hos henne i ungdomsårene. Tegnene ble plukket opp av de med ansvar for henne og senere brukt i komparentopplysninger – opplysninger om oppveksten fra foreldre, kontaktlærere og andre – under utredning. 

Det er viktig for henne å understreke at hun aldri har selvdiagnostisert seg, og at det er en ugrei ting å gjøre overfor de som sliter med ADHD. 

– Veldig mange romantiserer diagnosen. De beskriver det som en kjempegøy ting å ha. Det er kjipt at folk tror det er kjempegøy – at det kun dreier seg om å være rar med masse energi. Det ligger så mye mer bak det enn tullete energi.

Men sosiale medier er bare én faktor i den helhetlige økningen av diagnoser, ifølge en kartlegging gjort av FHI i år. 

Størst økning hos jenter og kvinner

Uttaket av ADHD-medisin skyter i været. 110.077 personer tok ut reseptbelagt ADHD-medisin i 2024, sammenlignet med 38.804 i 2015. 

Økningen av diagnoser er størst blant tenåringsjenter (13-17 år) og unge kvinner (18-30 år). Tre ganger så mange fikk ADHD-diagnose i 2022 sammenlignet med 2010. 

Ifølge FHI kan vi stå overfor både underdiagnostisering og mulig overdiagnostisering i samfunnet.

Forskningen har kommet et godt stykke lengre de siste årene, særlig når det kommer til ADHD hos kvinner og jenter. Det gjør at flere som opplever symptomer blir vurdert for ADHD, mens før ville mange fått andre diagnoser. 

– Økningen har vært høyest blant tenåringsjenter og unge kvinner – som tidligere har vært underdiagnostiserte. ADHD har tradisjonelt blitt sett på som en guttediagnose, sier forsker og avdelingsdirektør ved FHI Heidi Aase. 

Gutte- og jente-ADHD

Hos jenter skiller symptombildet på ADHD seg ofte fra det hos gutter. Mens gutter har mye av hyperaktiviteten og impulsiviteten, har jenter hovedsakelig problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon og ikke så mye synlig uro.  

Aase forklarer at jenter ofte har høye krav til seg selv og bruker mye energi på å kompensere for utfordringene sine. 

– Økt kunnskap om hvordan ADHD kan være hos jenter har gjort at mange har fått diagnosen sent i tenårene eller i voksen alder, og dette har bidratt betydelig til økningen i forekomst av diagnosen.

Denne økningen gjenspeiles i statistikken fra Legemiddelregisteret, som viser at økning i bruk av ADHD-medisin er størst blant jenter og unge kvinner. 

Internasjonal forskning på hvordan pandemien påvirket barn og unge tyder også på at symptomtrykket økte blant unge med ADHD og autisme i denne perioden, og kanskje også bidro til økt forekomst av diagnosen. 

Pandemitrykket

Økning i ADHD-diagnoser er ikke eksklusivt norsk. 

En studie fra India konkluderte at økningen av autisme og ADHD var knyttet til belastningen fra smittverntiltak under pandemien: 

Symptomtrykket økte av belastninger som: 

• Angst 
• Depresjon 
• Irritabilitet 
• Uoppmerksomhet
• Stress
• Tristhet
• Kjedsomhet
• Søvnforstyrrelse
• Frykt

Konklusjonen ble i 2024 støttet opp av en finsk registerbasert studie. 

I nyere tid har FHI har også funnet at ADHD-diagnoser er mer vanlig hos barn av foreldre med lav inntekt. 

Reell økning?

Hva er en normal mengde ADHD-diagnoser i samfunnet? Det vet vi ikke. 

Flere tegn tyder på at den pågående økningen er reell, samtidig som noen trekk er med på å så tvil om diagnosene. Gry Lunde i ADHD Norge beskriver et tveegget sverd: 

– Økt bevissthet kan føre til at flere som trenger det får nødvendig oppfølging. Samtidig kan det føre til mindre plass til de som har større behov. Det er viktig for ADHD Norge at diagnosen er kvalitetssikret og grundig, ettersom disse pasientene ofte trenger behandling og støtte, både i form av medisiner og andre hjelpetiltak, sier Gry Lunde.

Nivået av funksjonssvikt

At ADHD trender kan føre til at folk tenker på det som en «tullediagnose», som igjen fører til stigma for de som trenger både medisin og oppfølging.

Heidi Aase fra FHI mener vi bør snakke om nivået av funksjonssvikt og hvor grensen bør ligge.  

– Det er helt normalt å ikke fikse alt til enhver tid. Klarer man høyere utdanning, klarer man å holde på en jobb, kan man da si at man har en så alvorlig funksjonssvikt at man trenger en diagnose? Dette er en debatt vi bør ta, mener Aase.