Disse motorsyklene har reddet liv i 20 år

Når du hører ordet «ambulanse» ser du nok for deg en stor og tung bil bemannet av ambulansearbeidere kledd i rødt. Oslo er en by preget av tett trafikk, trange gater og store folkemengder som gjør det til et utfordrende sted å drive ambulansevirksomhet. 

Derfor kan hjelpen komme på to hjul istedenfor fire.

– MC-ambulansene skal sikre rask hjelp i akutte situasjoner, løse vurderingsoppdrag og assistere andre ambulanseressurser ved behov. De skal være en hurtig førsterespons når det står om liv og helse og bidra til å avklare situasjoner raskt, sier Stian Fischer Eriksen til ABC Nyheter.

Han er enhetsleder fellesoperativ enhet i ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Da enheten fikk sin første motorsykkel i 2006 var det erfaringer fra London i Storbritannia som lå til grunn.

– London er riktignok en mye større by enn Oslo, men det finnes utfordringer her også, så for tjue år siden kjøpte vi en brukt BMW-sykkel fra politiet og startet opp. I dag har vi fire moderne motorsykler. Normalt er én av dem ute på dagtid når vær og føre tillater det. 

– Hjertet begynte å slå igjen

Motorsyklene ved OUS byr på flere fordeler knyttet til fart og mobilitet. Av den grunn kommer de ofte fram til pasienten før de ordinære ambulansene når AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) slår alarm. 

Skulle uhellet være ute i marka eller badeplasser langs kysten kan motorsyklene ta seg fram til pasienten langt raskere enn andre ambulanseressurser.

– Utrykningstiden er lavere for motorsyklene. De er på veien hele tiden og er derfor raskt på stedet etter melding fra AMK. Motorsyklene gir oss også mulighet til å rykke ut på meldinger der det er uklart hvilken hjelp det er mest hensiktsmessig å yte. Fremfor å legge beslag på en hel ambulanse og to ambulansearbeidere, kan MC-paramedisineren kjøre og vurdere situasjonen.

AMK bruker også den éne motorsykkelenheten taktisk for å sørge for tilstrekkelig helseberedskap.

– AMK ser hvor alle ambulansene er til enhver tid og forsøker å fordele disse utover ansvarsområdet vårt. Hvis flere ambulanser blir trukket mot et område som følge av en hendelse, eller at de er inne for å levere pasient på sykehus, kan motorsykkelen dirigeres til det aktuelle området for å opprettholde helseberedskap der, sier Fischer Eriksen.

ABC Nyheter dekker alt om helse

MC-paramedisiner Neno Simeunovic forklarer at dette er noe motorsyklistene også sørger for selv. Den dynamiske praksisen har ved flere anledninger vært avgjørende.

– Når vi vurderer det som for langt mellom ambulansene, fyller vi gjerne tomrommet. Det gjør vi av egen vurdering og det har vist seg å være verdifullt, sier Simeunovic og forteller:

– Det var en gang jeg beveget meg mot Oslo sentrum fordi det var mangel på biler der. Da jeg var i Sinsenkrysset og kjørte i retning sentrum fikk vi melding om en bevisstløs ung mann. I neste melding kom det fram at han hadde hjertestans. På noen få minutter klarte jeg å ta meg til pasienten og gi ham elektrosjokk. Hjertet begynte å slå igjen, og vedkommende var våken da han ble lastet inn i en ambulanse. Dette viser verdien av motorsyklene og praksisen.

Pasienttransport: – Det har faktisk skjedd en gang

Det er naturligvis ikke like god plass til medisinsk utstyr på MC-ambulansene som i de store ordinære ambulansene. Utstyret er plassert i tre beholdere bak sjåføren som er kledd i svarte MC-klær fremfor den karakteristiske røde uniformen andre paramedisinere og ambulansearbeidere har på seg.

– Om bord mye av det samme utstyret som det er i en ambulanse, men i mindre kvantum, deriblant hjertestarter med mulighet til å overvåke pasientens hjerte, utstyr til å håndtere luftveiene og bandasjer og torniquet som kan bidra til å stoppe blødninger, sier Simeunovic.

Les også: Ber norske sykehus planlegge for 7000 krigsskadde

– Vi har også en egen bag med utstyr for barn. Tanken er at vi skal holde pasienten stabil fram til andre ressurser kommer fram. Dette kan jo ta fem eller ti minutter og kan oppleves lenge når situasjonen er alvorlig.

Paramedisinerne bærer også med seg utstyr til å gi livsviktige medisiner før ambulansen kommer, deriblant venekanyler, intravenøs væske og bone drill.

– MC-ambulansene er vel ikke akkurat egnet til pasienttransport?

– Nei, men det har faktisk skjedd en gang, sier enhetsleder Stian Fischer Eriksen, som har jobbet fast som paramedisiner på motorsykkelenheten tidligere og nå tar sporadiske vakter ved behov.

– Jeg rykket ut til en syklist som hadde falt og slått seg i ulendt terreng. Dette var et klassisk vurderingsoppdrag der jeg ble sendt for å vurdere skaden og om det var nødvendig med ambulanse. Det var det ikke, men hun måtte en tur på legevakten på grunn av et par skrubbsår.

– For å komme seg til drosjen nede på hovedveien kjørte jeg henne et par hundre meter, i og med at hun hadde på seg hjelm.

Her jobber Lene 108 meter over bakken

nyheter

– Vi har sett en økning

I dag har OUS én motorsykkel i aktiv tjeneste på både dag og kveld. Når snøen kommer parkeres syklene til våren kommer.

Under større arrangementer som 17. mai og Oslo Maraton kan ambulansetjenesten velge å ha to motorsykkelenheter ute da disse kan ta seg raskt fram blant folkemengder og stengte gater.

– Under årets 17. mai kjørte vi fra oppdrag til oppdrag hele dagen, sier Simeunovic.

Det er ikke hvem som helst som slippes løs med motorsykkel utstyrt med blålys. For å få denne jobben må man ha førerkort på tung MC og ha drevet med medisinsk delegering i fem år. I tillegg kommer det seleksjon og årlig sertifisering.

– MC-paramedisinerne fungerer som utrykningsledere og blir underlagt innsatsleder helse ved større hendelser, sier Fischer Eriksen.

Les også: Undersøker helikopterhendelse på Haukeland sykehus

I fjor hadde motorsykkelenheten – som erstattes med akuttbil ved dårlig vær og føre – 2444 oppdrag. Året før var tallet 1763. Hittil i år har den rykket ut på 843 oppdrag der over halvparten betegnes som akuttoppdrag. Samtidig er det bare seks paramedisinere som jobber fast i femti prosent stillinger på MC-ambulansene.

– Vi har sett en økning og skulle gjerne hatt større drift, men så kommer det noen økonomiske sperrer som hindrer det. Ved sykdom og ferieavvikling er det ikke alltid nok ressurser til å bemanne motorsykkelenheten.

Les også: «Luftpartikler kan trenge inn i hjernen og skape betennelse»