Dette kan redusere vedregningen kraftig

Før du kjøper vinterens ved, bør du undersøke hva som faktisk skjer med varmen du betaler for. Slitte pakninger, skadde brennplater og sotbelegg kan svekke ovnens ytelse.

Samtidig kan en gammel ovn sende unødvendig mye av energien rett opp gjennom pipa.

Norsk Varme opplyser at rundt 330.000 norske hjem fortsatt fyrer i ikke-rentbrennende ildsteder fra før 1998. Anslaget kommer fra en rapport THEMA Consulting har utarbeidet for bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner..

En Norstat-undersøkelse gjennomført i 2025 viste at 64 prosent av befolkningen har minst ett ildsted. Med åpne peiser inkludert anslås det at det finnes rundt 2,7 millioner ildsteder i Norge.

– Vedovnen har en helt spesiell plass i norske hjem. Den gir varme og hygge i hverdagen, men er samtidig den viktigste oppvarmingskilden som fungerer når strømmen går. Derfor er starten på fyringssesongen et godt tidspunkt for å sjekke at både ildstedet, skorsteinen og vedlageret er klare for vinteren, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme til ABC Nyheter.

Les også: Størrelsen kan påvirke peiskosen

Små deler kan påvirke vedregningen

Norsk Varme anbefaler å kontrollere brennplatene og hvelvet inne i ildstedet. Mindre sprekker er normalt ikke et problem, men manglende biter og betydelige skader betyr at delene bør skiftes.

Se også over pakningene rundt døren og glasset, og undersøk om ovnskittet har sprukket. Slitedeler kan ofte erstattes uten å bytte hele ovnen.

Til ABC Nyheter forklarer Sintef-sjefforsker Øyvind Skreiberg hvorfor dette også handler om økonomi: Utette pakninger slipper inn luft der den ikke skal komme inn. Da brukes energi på å varme luft som i liten grad bidrar til forbrenningen.

Sotbelegg i røykgassløpet kan dessuten redusere varmeoverføringen til rommet. Mer varme forsvinner da opp i skorsteinen.

Norsk Varme fremhever at en moderne ovn kan gi 60 prosent mer varme fra samme vedmengde. Regnestykket bygger på at virkningsgraden øker fra 50 til 80 prosent.

Sjekkliste: Gjør ildstedet klart for vinteren

1. Sjekk brennplater og hvelv: Bytt deler med betydelige skader eller manglende biter. Små sprekker er normalt uproblematiske.
2. Kontroller pakningene: Pakningene rundt døren og glasset skal være hele og tette. Se også etter sprekker i ovnskittet.
3. Fjern overskuddsaske: La gjerne én centimeter ligge igjen. Fjern bare kald aske uten glør, bruk ildfast bøtte og aldri vanlig støvsuger.
4. Vask peisglasset: Gni bort sot med fuktig avispapir dyppet i litt kald aske.
5. Avklar behovet for feiing: Spør brannforebyggeren, og sørg for tilgjengelig stige og fri tilgang til feieluker.
6. Sjekk ovnens alder: Har du en ikke-rentbrennende ovn fra før 1998 som brukes mye, bør du vurdere utskifting.

Forsker om den norske vedovnen: – Vanskelig å sette en verdi på det

nyheter

Sjekk ovn-alderen før du handler

Finn typeskiltet med produsent, modell og eventuelt produksjonsår. Bruksanvisningen og produsentens dokumentasjon kan fortelle om ovnen er rentbrennende.

Skreiberg anbefaler normalt å prioritere utskifting av ovner fra perioden 1940–1998 dersom de brukes regelmessig. Lavere utslipp er hovedbegrunnelsen, men vedforbruket kan også reduseres.

En gammel ovn trenger likevel ikke kasseres straks. Brukes den bare sporadisk ved strømbrudd, står langt fra naboer og er kontrollert som teknisk sikker, kan utskifting vente, sier han til ABC Nyheter.

Også blant rentbrennende ovner finnes det store forskjeller. Alder alene er ikke tilstrekkelig grunn til å kjøpe nytt.

– En velfungerende og riktig dimensjonert ovn fra 1998–2016 trenger ikke automatisk skiftes ut, forklarer Skreiberg.

Ikke kjøp for stor ovn

En kraftig ovn kan bli et feilkjøp dersom stuen raskt blir ubehagelig varm. Da fristes du til å strupe lufttilførselen, noe som svekker forbrenningen.

– Ikke velg den største ovnen butikken tilbyr, skriver Skreiberg.

Be heller forhandleren vurdere boligens vanlige varmebehov, ovnens laveste stabile effekt og samspillet med skorstein og ventilasjon.

Les også: Hyttetabben kan koste deg dyrt

Vedsekkprisen er ikke alt

Neste sparegrep ligger i vedkjøpet. To sekker med samme volum trenger ikke gi like mye varme.

Ifølge Sintef er vekt og fuktighet sentralt. Bjørk er tettere enn gran, slik at samme volum bjørkeved inneholder mer energi. Per kilo tørr ved er forskjellen mellom treslagene langt mindre.

Sammenlign derfor både mengde, fuktighet og pris. Regn også inn frakt.

Et enkelt, tenkt eksempel: En sekk med 15 kilo ved til 120 kroner koster åtte kroner kiloen. En med 20 kilo til 140 kroner koster sju kroner kiloen. Ved tilsvarende kvalitet og fuktighet er den dyreste sekken billigst per kilo.

Riktig fyring er også avgjørende.

Skreiberg anbefaler normalt under 20 prosent fuktighet, passende vedmengder og god lufttilførsel. Unngå ulmefyring, og følg bruksanvisningen for opptenning.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.