Dette har ost og harde dop til felles

Har du noen gang lurt på hvorfor det er så vanskelig å stoppe etter én pizzabit – eller hvorfor toast med smeltet ost smaker «litt for godt»? Svaret ligger i hjernen din. 

Forskning viser at ost påvirker hjernens belønningssystem på en måte som ligner påvirkningen vår på harde rusmidler.

Ost setter i gang belønningssystemet

Hovedårsaken? Ost inneholder kasein –  et stoff som finnes i alle meieriprodukter, og som kan aktivere hjernens opioidreseptorer – de samme reseptorene som forbindes med avhengighet, skriver engelske The Independent. 

– Alle såkalte belønninger aktiverer hjernens belønningssystem. Så du kan si at ost og harde dop faktisk aktiverer de samme områdene i hjernen, sier Siri Leknes, hjerneforsker og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Les også: Typisk julemat-tabbe: – Det fraråder vi på det sterkeste

Noe hjernen vil lære mer om

– Det innebærer at hjernen markerer dette som noe vi har lyst til å lære om, fordi det potensielt har en positiv effekt på oss. Ost er fullt av kalorier, salt og deilig smak, så det er jo en ting vi har lyst på, legger merke til og derfor vil lære mer om. 

Ifølge hjerneforskeren virker mange rusmidler delvis på samme måte. 

– Altså ved at de påvirker mange av de samme reseptorsystemene i hjernen, men dette gjelder ikke bare dop, men alle ting som vi kan se på som belønnende. 

Ikke enestående for mennesker 

Professoren fra UiO mener det kan være litt fint å tenke på ting som trigger belønningssystemet, for de kan være så mangt. 

– Dette har man jo forsket mye på. Et eksempel kan være det å se noen andres smilende ansikt, men også detå ha en hyggelig interaksjon med bussjåføren eller noen i kassen kan aktivere belønningssystemet. 

Andre eksempler Leknes gir er en god treningsøkt, et bad i fjorden når du er skikkelig varm en sommerdag. 

– Eller å spise sjokolade, det fungerer i alle fall for meg. Alle disse hverdagsgledene, eller sjeldne gledene, aktiverer belønningssystemet. 

– Alle dyr som kan lære har dette. Selv bananfluer. De må også lære seg å oppsøke ting som enten er trygge eller behagelige, og å holde seg borte fra det som er farlig. 

Leknes mener å huske at ost har mye av både fett og melkesukker. 

– Det er ikke så mange matvarer i naturen som er høye på begge de to tingene, og ofte reagerer vi sterkt på de som har både mye sukker og fett, altså høykalorimat. Jeg vil tro ost går inn under den kategorien, i likhet med sjokoladen for eksempel. 

Les også: Oppskrift på hjemmelaget og sunn ovnsbakt granola. 

Hjernen lagrer minnet

Leknes forklarer at alle opplevelsene våre, alt vi merker og ikke merker, kommer fra hjernen.

– Når du spiser ost vil du få en positiv opplevelse i form av at det smaker godt, også merker hjernen seg dette og lagrer minner slik at du kan huske å spise ost en annen gang. I tillegg får du kanskje en et ekstra motivasjonsbost slik at du kanskje spiser litt mer ost enn du trengte. 

Noen er mer motivert av mat

Ifølge Leknes er noen av oss mer motivert av mat. 

– Det finnes genvarianter som gjør at man er ekstra motivert av mat. Et eksempel er golden retrievere, og det er en av grunnene til at de fungerer så fint som ledsagerhunder. Dette er fordi de motiveres av mat som belønning. Dette gjelder også mennesker. Personlig så er jeg veldig motivert av mat for eksempel. Jeg bruker mye av livet mitt på å tenke på ost, sier hun lattermildt. 

– Det er veldig mange skjulte prosesser i hjernen, og det er egentlig bare en liten del av hjernen vi egentlig har tilgang til, avslutter forskeren. 

Les også: Denne kombinasjonen kan gi mer tap av fett – uten at du mister muskler