Barn blir i økende grad eksponert for vold: – Kan bli fryktelig problematisk

– Vi har en hjerne som stadig tilvenner seg det vi møter. 

Reidar Kvaal Hjermann illustrerer problematikken ved at barn og unge i økende grad eksponeres for vold.

Han er klinisk spesialist i barne- og ungdomspsykologi, og bekymrer seg for den digitale verdenen mange foreldre ikke vet at barna deres er en del av.

– Dersom det de møter på er stadig vold, kan det bli fryktelig problematisk.

Debatten om hvilken effekt vold i film har på publikum, er imidlertid langt fra ny.

Noen filmer har blitt beskyldt for å ha en smittsom effekt.

Inspirerte voldtekt

Stanley Kubricks A Clockwork Orange (1971) skapte i sin tid sterke reaksjoner på grunn av den grafiske voldsskildringen.

En rekke britiske medier hevdet blant annet at den kontroversielle filmen inspirerte til en rekke kopiangrep, noe som førte til at Kubrick selv trakk filmen tilbake. 

Blant annet ble en 17 år gammel jente voldtatt i Lancashire, England av en gjeng som sang «Singin' in the Rain» slik hovedpersonen i A Clockwork Orange gjør i en av filmens mest omstridte scener, ifølge The Guardian.

Hjermann trekker frem begrepet desensitivisering som en reell risiko.

– Den følelsesmessige reaksjonen avtar når vi møter det samme om og om igjen. Det kan føre til at man mister den innvendige «stopp-knappen» som man burde ha.

Han understreker at det ikke betyr at man nødvendigvis blir mer voldelig, men det betyr at terskelen for å reagere med avsky eller ubehag i stor grad flytter på seg.

I nyere tid skapte den amerikanske TV-serien 13 Reasons Why heftig debatt da den tok verden med storm i 2017.

Les også: Bare 41 kinoer i verden kan vise The Odyssey: – Fremstår eksklusivt

Netflix-fenomenet høstet kritikk for sine skildringer av grove seksuelle overgrep og selvmord, og ble utpekt som syndebukk for en påstått global bølge med selvmord og selvmordsforsøk. 

Hjermann frykter at barn og unge i dag bærer på de følelsene som oppstår etter å ha sett noe urovekkende, alene. 

– De sitter ikke lenger og ser detektimen sammen med foreldre. I dag eksponeres barn og voksne for ting hver for seg.

Fraværet av foresatte gjør at barna ikke får veiledning i hvordan de skal håndtere følelsene knyttet til det de ser på skjermen. De mangler noen å speile seg i, sier psykologen.

Seksuell vold blant barn øker

Tidligere i sommer uttrykte regjeringen bekymring for økning av seksuell vold blant unge.

– Dette er en utvikling som bekymrer meg, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding. 

Etter sommeren går regjeringen i gang med å utarbeide en ny handlingsplan mot voldtekt, hvor den urovekkende utviklingen vil tas i betraktning.

Les også: Varsler ny handlingsplan mot voldtekt: – Vi har ikke lyktes

Parallelt med at seksuell vold øker blant barn og unge, ser stadig flere unge vold på nett. 

Tall fra 2024 viste at 53 prosent av barn og unge mellom 13 og 18 år hadde sett skremmende eller voldelige bilder og filmer, ifølge Medietilsynet.

– Kan det være en sammenheng mellom de to utviklingene? 

– Ja, sier Hjermann.

Samtidig kan man ikke peke på voldelige filmer som eneste årsak, mener Hjermann. Han viser for eksempel til at også offerets perspektiv kan komme frem i slike filmer. 

Kill Bill-filmene regnes ofte som to av de mest voldelige spillefilmene som er laget. Plottet tar for seg en blodig hevntokt, men fra perspektivet til en voldsutsatt kvinne.

– Vold i film er ikke entydig problematisk. Gode filmer vil også vise hvordan det er å være den som blir utsatt for denne volden. 

Normaliserer vold

Problemstillingen oppstår imidlertid når de voksne ikke er klar over hva barna blir eksponert for, påpeker Hjermann.

– Nå sitter barn og unge inne på rommet sitt, og foreldre tror at barna er trygge. Men så blir de jo egentlig eksponert for helt forferdelige ting. Mange foreldre klarer ikke å henge med, sier Hjermann.

Internett og sosiale medier utvikler seg stadig som en arena hvor barn og unge i økende grad eksponerer for skadelig innhold. Der er ikke volden lenger fiktiv. 

Hjermann fremhever forskjellen på barn og voksne når det kommer til det å bli påvirket av det vi eksponeres for.

– Barn har lite erfaring med å håndtere egne følelser sammenlignet med voksne. Den analytiske delen av hjernen – frontallappen – er ikke utviklet hos barn og unge. Det gjør at de verken ser sammenhenger eller forstår konsekvenser, i like stor grad.

– Hvis et barn blir eksponert for gjentatt vold og seksuell vold, kan det barnet tenke at dette bare er en del av det normale som skjer i livet, advarer Hjermann.

Les også: Lov oppkalt etter drept 24-åring splitter

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.